Å forstå og glede seg over musikk

EN ELLER annen har en gang sagt: «Musikk og støy er som to vidt forskjellige gutter — den ene herlig, den andre forferdelig!» Ja, musikk og støy er like forskjellige som Abel og Kain, som dag og natt, men begge har sin opprinnelse i det fysiske fenomen som vi kaller «lyd». Ordet «støy» forbinder vi med lyder som er skarpe og forstyrrende (noen ganger forferdelige); ordet «musikk» forbinder vi derimot med lyder som er behagelige og velklingende (noen ganger bentfram herlige). Har du ikke lagt merke til at musikk kan gjøre deg oppstemt og i godt humør, at den nesten løfter deg opp i skyene, akkurat som luftstrømmer som holder en svevende fugl oppe? Andre ganger gjør musikken deg melankolsk og sørgmodig, ja, den kan til og med få deg til å gråte.

Hva er musikk?

Musikk er blitt omtalt som et «internasjonalt språk». Hvorfor det? Fordi mennesker som ikke taler samme språk, kan kommunisere ved å glede seg sammen over samme musikk. Musikken appellerer dessuten til folk overalt i verden fordi den berører hver eneste side av livet. Det finnes kjærlighetssanger, bryllupssanger, voggesanger og barnesanger. Det finnes populærmusikk og klassisk musikk, orientalsk musikk og vestlig musikk, folkemusikk og popmusikk. Det finnes mer eller mindre avansert musikk. Det finnes dansemusikk i form av latinamerikanske rytmer og smektende valser. Og har du ikke av og til trampet takten med føttene eller klappet i hendene når du har hørt en livlig polka eller en taktfast marsj? Det har du sikkert. Ja, akkurat som en vakker fargesammensetning er tiltalende for øynene, er en vakker melodi med velklingende akkorder tiltalende for ørene. Dette er også blitt utnyttet av reklameindustrien, som lenge har vært klar over hvilken virkning reklamen kan ha når den blir understreket av musikk.

Et eller annet ved vår menneskelige natur gjør at melodiøse og harmoniske lyder kan ha en dyp innvirkning på våre følelser. Dette er særlig tilfelle når lydene er koordinert i det rette tempo og kanskje ledsaget av en lyrisk tekst. Musikk er «organisert lyd». For å angi hvordan tonene er sammensatt eller «organisert», bruker en notesystemet, de fem parallelle notelinjene; en nøkkel tjener som et slags identitetskort som forteller hvordan notetegnene skal tolkes. De enkelte notetegn kan være forsynt med kryss og b’er, som forandrer tonenes karakter og høyde. Notenes utseende forteller hvilken verdi de har, det vil si hvor lenge tonene skal holdes. Og plasseringen på notesystemet angir tonehøyden. De dypere tonene anbringes lenger nede på systemet enn de høyere tonene. Dette er skreven musikk. Selve musikken framkommer som et resultat av at noen spiller etter notene og følger komponistens angivelser. Musikk kan derfor sies å være en kunstart som eksisterer i form av lydbølger i avgrensede tidsintervaller.

Når en lyd når ørene våre, er det fordi noe vibrerer — en fiolinstreng, et trommeskinn eller røret i en fløyte. Det som skjer, er at luften blir satt i bevegelse. Luftbølgene brer seg på samme måte som ringene i et stille vann når vi har kastet en stein i vannet. Til slutt når de øret og får trommehinnene til å vibrere — og så hører vi en lyd! Uten luft ville det ikke være noen lyder. Vi kan takke Gud for den vidunderlige høresansen og alt det andre i skaperverket som gjør en slik form for kommunikasjon mulig.

Det finnes som kjent en mengde ulike musikkinstrumenter som kan frembringe toner i forskjellig tonehøyde. Det eldste «instrument» er uten tvil den menneskelige stemme. Når toner blir ordnet i et bestemt mønster for én stemme, blir resultatet en melodi. En kan forestille seg melodien i et musikkstykke som en elv som strømmer bortover. Melodien kan derfor sies å være den «horisontale» faktor i musikken. Hvis vi kan høre flere toner i forskjellige tonehøyder samtidig, for eksempel en akkord, blir det frembrakt en harmoni. Vi kan forestille oss harmonien som den «vertikale» faktor i musikken.

Harmonien i musikken kan inndeles i to typer: «konsonans» (velklang) og «dissonans» (mislyd). Ja, det stemmer! Dissonansen er nødvendig for musikken. Hvorfor det? Jo, uten dissonans ville det være lite følelse eller bevegelse i musikken. Når for eksempel et musikkstykke blir avsluttet, gir det oss en følelse av «slutt» eller hvile. Hensikten er oppnådd, og vi sitter igjen med en tilfreds følelse.

Kontrapunkt

Når harmoniene, den «vertikale» faktor, i et musikkstykke følger etter hverandre i samsvar med bestemte musikalske regler, kan de utgjøre et vakkert akkompagnement til en kjent melodi, et stykke «horisontal» musikk. En kan sette til én eller flere selvstendige melodier som sammen med hovedmelodien danner riktige harmonier. Den forståelse og den glede vi har av musikken, blir større når vi lærer oss til å legge merke til disse melodiene eller stemmene, som beveger seg i samme retning som hovedmelodien, eller i motsatt retning av den. Når du for eksempel i et orkesterstykke hører fiolinene spille et tema du kjenner godt, så prøv om du kan skille ut en annen stemme som spilles av valthornet eller oboen. Du føler en egen glede når du plutselig hører fløytene gjenta et motiv fra et tidligere spilt tema.

På denne måten kan vi lære oss å forstå og glede oss over musikkens stadig flytende strøm og bevegelse. Temaer som blir gjentatt, tjener som en slags «milepæler»; vi blir oppmerksom på dem, venter på at de skal komme igjen, og føler en egen tilfredsstillelse når de blir gjentatt og fullbyrdet. I likhet med Bibelens profetier gjør de oss forventningsfulle når vi lærer dem å kjenne; vi venter spent på å høre mer til dem og fryder oss når de blir ført fram til fullbyrdelse!

Hørselen — en gave

Hvis vi ikke hadde hatt hørselen, som er en enestående gave fra Gud, ville det ikke ha vært noen musikk; vi ville i hvert fall ikke ha hatt noen glede av den. For at vi skal kunne forstå og glede oss over musikk, må musikken spilles innenfor det frekvensområdet vår hørsel omfatter. Selv om dette varierer fra person til person, er det alminnelig enighet om at yttergrensene for et menneskes hørsel er 16 svingninger pr. sekund og 20 000 svingninger pr. sekund. En nyere benevnelse for «svingninger pr. sekund» er «hertz» (Hz). De toner som våre musikkinstrumenter frembringer, faller alle innenfor dette frekvensområdet. Fiolinen spenner over et område fra 180 Hz til 2500 Hz. Gitarens toner ligger litt dypere, fra 80 Hz til 1200 Hz. Hvilket instrument når høyest? Bekkenet kan frembringe svært høye toner; det kan nå en frekvens på opptil 20 000 Hz. Blant vanlige orkesterinstrumenter er det flygelet som dekker det største frekvensområdet. Dets toner spenner fra 27 Hz til 4000 Hz.

Overtonene bestemmer klangfargen

De fleste foretrekker «levende» musikk. Har du noen gang lurt på hva som er grunnen til det? Hvem har noen gang sett et maleri eller et fotografi som nøyaktig svarer til selve motivet? Det er alltid noe som mangler på kopien. Selv om et fotografi kan gjengi originalen helt korrekt i farger og detaljer, mangler det originalens dybde. Levende musikk har likeledes en dybde og fylde som det er ytterst vanskelig å gjengi. Hva kommer det av?

Det lyset vi ser, og de lydene vi hører, er alt sammen bølger eller svingninger. En lyd, for eksempel en tone, består imidlertid ikke bare av en enkelt svingning, en grunntone, men også av sekundære svingninger. Det er disse sekundære svingningene, «overtonene», som gir originalen den klangrikdom, fylde og dybde som det er så vanskelig å etterligne ved en lydgjengivelse. Det er for øvrig disse overtonene i originalen som gjør at vi kan skjelne mellom instrumentene. Den samme tonen kan spilles på et strykeinstrument, en fløyte og en sekkepipe, men vi kan likevel høre forskjellen. Det kommer av at hvert instrument, for eksempel et messingblåseinstrument, et strykeinstrument eller en fløyte, frembringer en særegen kombinasjon av overtoner, en klangfarge.

Hvordan vi kan nyte musikken

Ikke alle kan spille selv, og det er vel også de færreste som har mulighet til å glede seg over levende musikk. Men millioner har glede av å høre musikk i form av gode innspillinger i «high fidelity», naturtro gjengivelse. Radioen har både AM- og FM-stasjoner. FM blir som oftest foretrukket fordi den er nesten støyfri og har det største frekvensområdet for overføring av musikk. I mange land sendes det nå programmer i stereo på FM-båndet, og det er populært, ikke bare på grunn av programmene, men også fordi en på den måten får gjengitt et stort antall av de overtonene vi har snakket om. Dessuten finnes det grammofonplater og lydbånd med innspillinger i «high fidelity». Plateselskapenes ønskemål er å gi levende musikk en helt naturtro gjengivelse med alle de harmoniske overtonene og samtidig unngå uønsket støy og forvrengning.

Dette er kanskje ikke så viktig for en som hører på musikk mens han arbeider eller gjør noe annet. En liten transistorradio kan da være tilstrekkelig. Det er ingen grunn til å kritisere noen for at de lytter til musikk fra en slik radio, for smaken er svært forskjellig når det gjelder musikk. For en annen vil imidlertid en liten transistorradio være høyst utilfredsstillende. Selv om den gjengir musikken, er kvaliteten fjernt fra virkeligheten. Det kan være flere grunner til det, for eksempel stor forvrengning og et begrenset frekvensområde. Når musikken ikke er ren og det dessuten er støy og forvrengning, vil vedkommende kanskje foretrekke å slå av radioen.

For at musikkgjengivelsen skal være god, er det viktig at forvrengningsnivået er lavt. Når det gjelder grammofonplater, kan forvrengning skyldes en dårlig pickup eller stift. Når det gjelder lydbånd, er det visse typer som har mer sus og forvrengning enn andre. Forsterkeren og høyttalerne har også stor betydning for lydkvaliteten. En bør derfor undersøke de tekniske data før en kjøper denne slags utstyr. Hvor stort er frekvensområdet, og hvor stor er forvrengningen? Noen modeller har en forvrengning på hele 11,5 prosent eller enda mer, mens de beste kan ha en forvrengning på 0,04 prosent eller enda mindre. Frekvensområdet er også viktig, men de tallene som blir oppgitt for det, kan være villedende.

En ekspert sier det på denne måten etter å ha foretatt mange undersøkelser av folks smak og ønsker: «Nitti prosent av alle lyttere vil være fullstendig tilfreds med en båndbredde på mellom 60 og 8000 Hz.» Det ser altså ut til at det store flertall ikke er så vanskelige å tilfredsstille som enkelte reklamefolk vil ha oss til å tro. Men det finnes naturligvis noen som legger stor vekt på slike ting. Noen har svært skarp hørsel og klarer ikke å nyte musikken fullt ut hvis den er forvrengt eller frekvensområdet er for lite. Hvilken kategori tilhører du? Ditt eget øre er den beste dommer. Kjøp det utstyr som har den lydgjengivelse du liker best, innenfor det du har råd til.

Et likevektig syn

Musikk har som alle andre former for fornøyelser sine begrensninger. Etter en lang arbeidsdag kan det være avslappende å lytte til musikk før en går til ro. Noen synes at musikk virker oppmuntrende når de er litt nedtrykt. Men musikk er ikke løsningen på alt. Hvis en har et problem som krever at en gjør noe, vil ikke det bli løst bare ved at en setter seg ned og hører på musikk. Vi bør også huske at de aller fleste må ha det stille rundt seg for å kunne studere og meditere, skjønt noen er blitt så avhengige av musikk at de føler at de hele tiden må høre musikk. Det er også vanlig at folk klager over at naboen spiller for høyt. En del musikkelskere har tydeligvis glemt at ikke alle deler deres musikalske smak og begeistring. Hvis en bor slik at en lett kan komme til å sjenere andre med sin musikk, kan en kanskje løse problemet ved å skaffe seg en høretelefon. Hvis vi ikke holder musikken på dens rette plass, kan den dessuten komme til å legge beslag på svært mye av tiden vår og derved skape flere problemer enn den løser.

For å belyse dette skal vi se litt på noen berømte menn som gjorde musikken til sin hovedinteresse i livet, av og til på bekostning av ting som de burde ha viet større oppmerksomhet. Ludwig van Beethoven blir betraktet som en av de største komponister som har levd, mens hans privatliv skal ha vært nokså lite velordnet og ikke særlig lykkelig. Franz Schubert, som har komponert en symfoni som skal være noe av det vakreste som er skrevet, omtalte en gang seg selv som en svært ulykkelig mann.

Nedtrykthet var ikke noe særegent for tidligere tiders kunstnere. Den nå avdøde Hank Williams, som var en av sin tids mest populære country and westernsangere, sang ofte en religiøs sang som het «I Saw the Light» (Jeg så hans lys). Men kunne han selv ’se lyset’? En gang under en opptreden brast han i gråt etter at han hadde sunget denne sangen, og hulket fram at han ikke så noe lys. Han døde av en overdose narkotika på vei til en opptreden.

Ja, disse mennene levde og åndet for musikken; den var hele deres liv. Den glede musikken gav dem, var kanskje som noen få solglimt på et stormpisket hav. Deres glede ved musikken må altfor ofte ha vært overskygget av dystre personlige problemer. Slike musikere utgjør et advarende eksempel for dem som ønsker å leve et avbalansert og lykkelig liv.

Selv om de fleste av oss er tilhørere og ikke utøvere, gjelder det ovennevnte for begge kategorier. Det er ikke bra å bruke for mye tid til å spille eller lytte til musikk. Det er sant at musikk er noe vakkert, men musikk er bare én av de mange gode gaver Gud har gitt menneskene. Vi har også andre gaver — familie, venner, arbeidet vårt og den kristne tjeneste. Disse krever også oppmerksomhet fra vår side. Hvis vi klarer å holde musikken på dens rette plass — hvis vi lytter til musikk når vi har behov for det og ønsker det, og ikke gjør det på bekostning av andre plikter — da vil vi kunne fortsette å forstå og glede oss over musikk gjennom hele livet.

[Bilde på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

Bekken — opptil 20 000 Hz

Gitar — 80 Hz til 1200 Hz

Fiolin — 180 Hz til 2500 Hz

Flygel — 27 Hz til 4000 Hz

De tonene vi hører fra musikkinstrumentene, er svingninger i luften. Hertz (Hz) er antall svingninger pr. sekund.