Vi betrakter verden
Overraskelser fra Jupiter
◆ Da den amerikanske romsonden Voyager I passerte planeten Jupiter i mars, sendte kameraene om bord bilder tilbake til jorden som ga forskerne flere store overraskelser. De oppdaget at Jupiter har en ring rundt seg i likhet med Saturn og Uranus. Ringen består av mørke, steinaktige gjenstander av forskjellig størrelse, og den er noe under 29 kilometer tykk og 8000 kilometer bred. Ringene rundt Saturn, som er lett synlige, er ikke mer enn 16 kilometer tykke, men cirka 270 000 kilometer brede. Ringen rundt Jupiter støtter den teorien som den franske astronomen Edouard Roche framsatte i 1849, nemlig at ringer, snarere enn måner, må eksistere innenfor en avstand av 2,44 ganger planetens radius. Han beregnet at gravitasjonskreftene fra moderplaneten ville sprenge i stykker enhver satellitt som kom innenfor den såkalte Roches grense.
Kameraet i romsonden filmet også det forskerne betegnet som «det største nordlysfenomen som menneskene har sett», ved Jupiters nordpol. De mener at krefter som minner om dem som forårsaker det vakre nordlyset på jorden, er i virksomhet på Jupiter. Men det hevdes at Jupiters aurora må være minst 29 000 kilometer lang, det vil si over dobbelt så lang som jordens diameter.
Utallige aktive vulkaner på Jo, den innerste av Jupiters større måner, var også noe som overrasket forskerne. De hadde ventet en kald måne med kratre i likhet med dem vi finner på jordens måne, men «det ser ut til at damp, aske og lavastrømmer fra globale vulkanutbrudd fortsatt former Jos overflate», melder New York Times. Det er første gang en har sett vulkaner under utbrudd utenfor jorden.
Tusen år gammelt smør
◆ Det sovjetiske telegrambyrået Tass melder at arkeologer har avdekket en stor leirkrukke med smør, som sies å være omkring 1000 år gammelt. Det hevdes at smøret, som ble funnet nedgravd cirka tre meter under jordoverflaten i den gamle asiatiske byen Aktobe, hadde samme farge og smakte like godt som da det ble gravd ned. Tass sier: «Det er et sjeldent funn, og det vil bidra til å forbedre metodene for langvarig oppbevaring av naturlig fett.»
Forsøk på å redde gribber
◆ Omkring 160 kilometer fra Johannesburg i Sør-Afrika blir det hver dag lagt ut hundrevis av kilo knokler i åsene. Dyrevernsmyndighetene legger ut disse knoklene i et forsøk på å redde Kapp-grippen, en av verdens mest sjeldne gribbarter. Det sies at disse fuglene er i ferd med å dø ut fordi jegere nesten har utryddet rovdyrene, slik at det bare blir få kadavre igjen som disse åtselsfuglene kan fortære. De gamle gribbene greier å overleve ved å ete fjellgrevlinger, men disse små dyrenes knokler inneholder tydeligvis ikke nok kalsium for gribbungene, som skal vokse. «Mange av de unge fuglene har omkommet, fordi vingene har vært så skjøre av mangel på kalsium i kosten at de har brukket,» sier meldingen i London-avisen Sunday Express. «Gribbene forsøkte å fôre avkommet med biter av knust glass og porselen,» noe som også ofte medførte døden.
Transplantert hundegalskap
◆ En 37 år gammel kvinne fra Idaho i USA ble innlagt på sykehus med hodepine og lammelse i ansiktet omkring fem uker etter at hun hadde fått transplantert en hornhinne i sitt høyre øye. Hun ble gradvis lammet og døde i løpet av kort tid til tross for legenes anstrengelser for å redde henne. Senere greide forskerne å spore sykdommen tilbake til donoren av den hornhinnen hun hadde fått transplantert. Den stammet fra en skogvokter som døde av en nervesykdom som var ukjent på det tidspunktet. Men nye undersøkelser av hans frosne øyne avslørte det virus som forårsaker hundegalskap.
En romsykdom?
◆ Sovjetiske biologer har studert hvilken virkning det har på menneskekroppen å oppholde seg i lengre tid i rommet. Ifølge Oleg Gazenko, som er direktør for det sovjetiske medisinske og biologiske forskningsinstitutt, «har en oppdaget at noen av de mikrober som alle har i kroppen, under de spesielle forholdene ved romflyging har vært i stand til å forandre seg fra å være uskadelige til å bli sykdomsframkallende mikrober». Ettersom mikrobene opprinnelig var «uskadelige», kan vi spørre: Er de virkelig blitt «sykdomsframkallende», eller var det de endrede forhold som deres menneskelige vert ble utsatt for, som gjorde dem skadelige? Hvis det siste er tilfelle, kan dette til en viss grad forklare hvordan den ufullkommenhet som ble en følge av menneskenes fall i Edens hage, gjør det mulig for ellers uskadelige organismer å framkalle sykdommer, til tross for at en kjærlig Gud ikke skapte sykdommer.
Jordens glemte fjerdedel
◆ Er fattigdommen i verden et problem som en gradvis er i ferd med å overvinne? Generaldirektøren for De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk, Edouard Saouma, sa for en tid siden at «fattigdommen ikke bare eksisterer i alle utviklingslandene, men øker faktisk i de fleste av dem». På en konferanse hvor matvaresituasjonen i verden ble drøftet, sa han til representanter fra over 100 land: «Det er en tragisk anakronisme at over en milliard mennesker som bor i landdistrikter, lever i stor fattigdom og elendighet. Over 450 millioner mennesker lider av alvorlig undernæring.»
Høre i dag, døv i morgen
◆ Mange ungdommer tror ikke noe på at popmusikk som blir spilt med høyt volum, skader hørselen deres, for de merker ingen forskjell i hørselen. R. W. Fearn, som arbeider ved Leeds tekniske høyskole i Storbritannia, sier imidlertid at de fleste ungdommer ikke vil merke den nedsettelse av hørselen på mellom ti og 15 decibel som rammer mange av dem. Men 20—30 år senere, når hørselen som en naturlig følge av alderen blir dårligere, kan denne lille nedsettelsen i ungdommen utgjøre forskjellen mellom det å høre bra nok og ikke høre noe i det hele tatt, sier han. Fearn sa også: «Mine medisinske kolleger har truffet ungdommer som i begynnelsen av 20-årene har erfart et plutselig og nokså katastrofalt tap av hørselen. Ved hjelp av eliminasjonsmetoden har en funnet fram til at dette bare kan skyldes popmusikk spilt med høyt volum.»
Romfakta
◆ Inntil begynnelsen av april hadde Sovjetunionen sendt 48 kosmonauter, deriblant én kvinne, ut i rommet, mens 43 amerikanere hadde gjort turen, noen av dem mer enn én gang.
Blant de land som har sendt ut ubemannede romsatellitter, er Storbritannia, Kina, Italia, Sovjetunionen og De forente stater. Canada, Frankrike, Indonesia, Japan, Nederland, Forbundsrepublikken Tyskland og ESA (den européiske romorganisasjon) har også bygd satellitter og betalt De forente stater for å skyte dem ut.