Ikke bare brann

I bladet «Newsweek» for 8. januar 1979 kunne vi lese om alle ildspåsettelsene i De forente stater: «Brannstiftelse er en form for kriminalitet som øker raskest i omfang. Ifølge landsforeningen til beskyttelse mot brann steg det beløp som gikk tapt i påsatte branner, fra 74 millioner dollar i 1965 til 634 millioner dollar et tiår senere. Og siden da er beløpet blitt tredoblet. I 1977 tok påsatte branner 700 menneskeliv og voldte materielle skader for 1,6 milliard dollar. Dessuten gikk millioner av dollar bort i tapt arbeidsfortjeneste og i tapte skatteinntekter.»

Motivet bak brannstiftelsene er ønsket om å få utbetalt forsikringssummer, og forbryterorganisasjoner står bak brannene. De ordner det hele — de leier brannstifteren og bestikker ofte takstmennene. Derfor er det mange av dem som har eiendom, som tyr til brannstiftelse for å tjene penger på en lettvint måte. Enkelte hevder at forsikringsselskapene ikke bryr seg om brannene. Jo flere branner, jo større beløp må forsikringsselskapene ut med, og følgelig går premiene opp. Hvis et forsikringsselskap nekter å etterkomme et erstatningskrav, kan det bli saksøkt, og det koster penger å engasjere forsvarsadvokater. Med mindre kravet er stort, finner selskapet det rimeligere å betale erstatningen. Til syvende og sist er det folk som betaler det hele. Forsikringsselskapet blomstrer. En forsikringsmann som betaler høye forsikringspremier, dekker sine utgifter ved å ta seg mer betalt av sine kunder.

Men hvem betaler for de tap av menneskeliv som brannene forårsaker?