Hvordan noen er blitt hjulpet til å tro

HVORDAN kan en som ikke tror på Gud, lære ham å kjenne? Mange som nå tror, ble klar over at det først og fremst var et bestemt problem de måtte overvinne. Hva var det?

En som tidligere tilhørte en religion i Østen, sa: «Kanskje en av de sterkeste grunnene [for å holde fast ved den oppfatningen at det ikke finnes noen Skaper] er at denne oppfatningen oppmuntrer en til å leve et sorgløst liv, til å være tilfreds.»

Og en person fra Vesten, forfatteren John Cogley, sier: «Modernitet (i det minste av det ikke-marxistiske slaget) legger kolossalt stor vekt på personlig frihet — i tankegang, politikk, spørsmål som har med kjønnslivet å gjøre, og framfor alt når det gjelder funderinger over de store spørsmål i livet.»

Denne friheten — og den sorgløsheten som ble nevnt ovenfor — er noe folk gjerne vil holde fast ved. Å gi avkall på dette og anerkjenne en høyere myndighet krever et åpent sinn og en ydmykhet som ikke alle er i besittelse av.

Frihet til hva?

Frihet kan naturligvis være ønskverdig. Men frihet kan også være skadelig. Hvis en gir et barn for stor frihet, kan det føre til at det leker på en sterkt trafikkert vei eller legger hånden på en varm kokeplate. Fullstendig frihet til selv å treffe alle sine avgjørelser uten hjelp fra andre kan medføre alle slags problemer.

Når vi godtar sannheten om Guds eksistens, mister vi ikke noe. Det er nok så at det legges visse restriksjoner på vår frihet, men det hjelper oss bare til å unngå å skade oss selv og andre. De som virkelig tror på Gud, har vært villige til å innse behovet for slike begrensninger. Det at de har godtatt sannheten om Gud, har også gitt dem frihet: frihet fra å bli bedratt av mennesker som forsøker å utnytte andre gjennom sin egen filosofi, og frihet fra håpløshet fordi en ikke vet hva som er hensikten med livet. Som Jesus en gang sa: «Sannheten skal gjøre dere fri.» — Joh. 8: 32; Kol. 2: 8.

Hjelp til å erkjenne Guds eksistens

I Vesten vet de fleste mennesker hva uttrykket «den Høyeste» står for, selv om mange hevder at de ikke tror på ham. I Østen er problemet vanskeligere. Mange der forstår ikke uttrykket. En tidligere ikke-kristen sa om sine forhenværende trosfeller: «De fleste av dem mangler evnen til å forestille seg at det finnes et slikt vesen som den Høyeste.»

Når det gjelder begge grupper, er imidlertid det første en kan gjøre for å hjelpe dem til å lære Gud å kjenne, ofte å peke på skaperverket og grunnen til at det må være en Skaper, en Konstruktør, som står bak. En kristen som har oppholdt seg i Japan i lang tid, sa: «Vi gjør bruk av illustrasjoner. Et fornuftutstyrt menneske må stå bak fremstillingen av et ur, et fotografiapparat eller lignende, men dette er bare livløse ting. Se på en blomst, en fugl eller på menneskekroppen. Hvem har konstruert dette?» Ved å resonnere på den måten forsøker han å bygge opp tanken om Guds eksistens i en orientalers sinn.

Hvordan en kan hjelpe dem til å lære Gud å kjenne

Men fra å erkjenne at det finnes en skapermakt, og til å lære Gud å kjenne som en kjærlig Far i himmelen er det et langt sprang. Selv Einstein kunne tydeligvis ikke godta at den skapende ånd han så stod bak universets tilblivelse, virkelig var en personlighet som menneskene kunne nærme seg. Han sa en gang: «Hovedårsaken til uoverensstemmelsene i vår tid mellom religionen og vitenskapen ligger i oppfatningen av en personlig Gud.»

Hvordan har mennesker som nå tror på Gud, lært ham å kjenne som en person? Når det gjelder dette, har de måttet stole på Gud. I et stort land vet de fleste av borgerne hvem som er landets leder. Han har innvirkning på deres liv hver dag. Men det er bare de som han selv gjør seg tilgjengelig for, som kan bli hans venner. Det forholder seg på lignende måte med vårt forhold til Gud. Skaperverket lærer oss at Gud er til, og vårt liv blir hver dag berørt av ham i den forstand at vi nyter godt av hans gaver i form av mat, luft, sol, regn og så videre. Men vi ville aldri kunne lære ham å kjenne hvis han ikke selv gjorde seg tilgjengelig for oss.

Det har han da også gjort. Hvordan? Én måte han har gjort det på, er gjennom Bibelen. I denne boken har han latt nedskrive hvordan han har handlet med menneskene i århundrenes løp. Han åpenbarer sine egenskaper for oss og har til og med fortalt oss hva hans navn er, slik at vi kan bruke det overfor ham. Dette navnet er «Jehova». (Sal. 83: 19, NW) De som virkelig har lært Gud å kjenne, har derfor først måttet lære å verdsette denne enestående boken.

De fleste er klar over at Bibelen skiller seg ut fra andre bøker. Den er blitt oversatt til langt flere språk enn noen annen bok. Den er alle tiders bestseller. Til tross for alle forsøk på å utrydde den er den blitt bevart i mange hundre år. Den går lenger tilbake i historien enn noen annen bok. Det som mange ikke godtar, er imidlertid at Bibelen selv hevder at den er inspirert. Men Bibelen sier tydelig: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2. Tim. 3: 16, NTM) Kan det bevises at denne påstanden er sann? Ja, og mennesker som en gang ikke trodde, men som nå har lært Jehova å kjenne, var villige til å ta seg tid til å undersøke bevisene. Hva fant de?

De leste i Bibelen om hundrevis av profetier som er blitt oppfylt. De forstod at ingen mennesker kunne ha hatt mulighet til å kjenne alle detaljer i menneskenes anliggender flere hundre, ja, flere tusen år i forveien. Bibelen viser selv at evnen til å komme med nøyaktige profetier er av guddommelig opprinnelse. (Jes. 46: 8—10) En av Guds tjenere i fortiden sa angående bibelske profetier som var blitt oppfylt inntil da: «Ikke ett av de gode løfter Herren gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil.» (Jos. 23: 14) De som er overbevist om dette, har også sett at det ikke bare var før i tiden at profetier ble oppfylt. Mange profetier blir oppfylt i vår tid. Etter hvert som de har undersøkt kjensgjerningene, har de vært nødt til å erkjenne at Bibelen må være Guds inspirerte Ord. — Se Matteus, kapittel 24; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21; 2. Timoteus 3: 1—5.

De har funnet at Bibelens råd og formaninger er like imponerende. De ble gradvis klar over at de vitner om en intelligens som er langt høyere enn menneskers visdom. De fikk innblikk i en kunnskap og forståelse som skrev seg fra en som hadde iakttatt menneskene i tusener av år, og som vet hva som er best for dem. De ble gang på gang forundret over de råd Bibelen gir ektepar og ungdommer, fattige mennesker og rike mennesker, på grunn av den forståelse de gjenspeiler, og deres praktiske anvendelse. (Se for eksempel Kolosserne 3: 5—8, 18—25; 1. Timoteus 6: 9—11, 17—19; Matteus 6: 24—34; Ordspråkene 7: 1—27.) Etter hvert som de selv begynte å anvende denne veiledningen, erfarte de sannheten i Salme 119: 2: «Salige er de som holder hans [Guds] lovbud og søker ham av hele sitt hjerte.»

Andre måter å lære Gud å kjenne på

For noen år siden var det en mann i Japan som tilfeldigvis reiste med tog i flere dager sammen med en gruppe kristne som skulle til et stevne for Jehovas vitner. Deres oppførsel gjorde så stort inntrykk på denne mannen at han begynte å foreta visse undersøkelser. For lang tid siden sa apostelen Paulus til alle kristne at de skulle «ha Gud som forbilde». (Ef. 5: 1) Akkurat som barn ofte har sine foreldre som forbilde og etterligner dem, forsøker sanne kristne å gjenspeile sin himmelske Fars egenskaper i sitt liv og i sin oppførsel. Det var frukten av disse bestrebelsene som gjorde så stort inntrykk på denne japanske mannen at det hjalp ham til å lære Jehova å kjenne. Nå er også han et av Jehovas vitner.

Da en kvinne i et annet land i Østen ble bedt om å nevne hva det var som hjalp henne til å lære Gud å kjenne, sa hun blant annet: «Kunnskap om de lover og prinsipper som er i stand til å forene alle slags mennesker uansett rase, slik Jehovas vitner har vist ved sitt eksempel.» Og: «Det å iaktta Jehovas vitners personlighet.» Ja, også gjennom sine tilbederes oppførsel og virksomhet åpenbarer Skaperen seg for dem som søker ham.

Denne kvinnen henviste også til et annet tankevekkende punkt som førte til at hun lærte Skaperen å kjenne. Hun sa: «Til min egen overraskelse er mange av trekkene ved min personlighet blitt forandret.» Hvordan var dette mulig? Apostelen Paulus viste at vi bør vente at noe slikt kan skje. Han sa til de kristne: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» (Ef. 4: 23, 24, NW) Oppriktige mennesker forsøker å undertrykke de dårlige tilbøyeligheter de finner hos seg selv. Det er vanskelig. Men de som tilber Skaperen, har «den kraft som virker på deres sinn», og dette setter dem i stand til å gjøre det. De blir dessuten støttet av Guds egen hellige ånd. Ved hjelp av denne «kraft» har noen vært i stand til å frigjøre seg fra narkotikamisbruk, seksuell perversitet, kriminelle tilbøyeligheter og så videre. De har lært å legge for dagen kjærlighet, glede og selvkontroll og er blitt fredelige, tålmodige, vennlige, gode, trofaste og milde. (Gal. 5: 22, 23) For dem har dette vært en sterk bekreftelse på at Gud er til, og at han ønsker å hjelpe dem.

En annen måte de har lært Gud å kjenne på, er gjennom bønn. Apostelen Johannes sa: «Denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.» (1. Joh. 5: 14) Gud besvarer naturligvis ikke alles bønner. «Herren er langt borte fra de onde, men han hører de rettferdiges bønn,» sier Ordspråkene 15: 29. De som tjener Gud trofast, ber imidlertid, og deres bønner blir besvart. Det er vanskelig ikke å tro på en som du til stadighet taler til, og som svarer deg på forskjellige måter.

Ja, Jehova er til

Ja, Jehova Gud er til. Det er ingen tvil om det. Og han ønsker at hans skapninger skal kjenne ham. Han har åpenbart seg gjennom sitt skaperverk og gjennom Bibelen og ved hjelp av sin ånd, slik den virker på hans organisasjon og på enkeltpersoner.

Hvorfor ikke komme til ham som din himmelske Far og oppnå den frihet det innebærer å kjenne sannheten? Følg hans veiledning. Ta imot hans storslåtte løfter for framtiden. Ja, som salmisten sa for lenge siden: «Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.» — Sal. 34: 9.

[Bilde på side 12]

En konstruktør må ha stått bak frembringelsen av en slik fugl

[Bilde på side 13]

Gjennom Bibelen har Gud åpenbart seg for oss, fortalt oss hva hans navn er, hvilke egenskaper han har, og hva hans hensikt er

[Bilde på side 14]

Andre mennesker føler seg tiltrukket av tilbedelsen av Jehova når de ser hvordan de som tilber ham, gjenspeiler hans egenskaper

[Bilde på side 14]

Det er vanskelig ikke å tro på en som du taler til, og som svarer deg