En gledefylt, trofast tjeneste — Gilead-skolens 67. klasse blir oppmuntret til å være utholdende
DET var den 16. september 1979, og den 67. klasse ved Vakttårnets bibelskole Gilead skulle uteksamineres. Det var en spennende dag for de 51 elevene. Været var strålende og forventningene store. Hele 2033 var kommet sammen for anledningen i Jehovas vitners stevnehall på Long Island i New York. Elevene hadde sagt seg villige til å tjene som misjonærer hvor som helst i verden. Skolens rektor, lærerne og andre talere benyttet anledningen til å gi dem noen gode råd, som de kunne ta med seg til de fjerntliggende stedene hvor de skulle tjene som misjonærer.
F. W. Franz, skolens rektor, og andre talere understreket hvor viktig det er at de som tjener som misjonærer, bevarer gleden. Franz viste til den glede som israelittene følte da de feiret løvhyttefesten, og han oppfordret elevene til å framelske den samme innstilling, ettersom glede er en gave fra Jehova som gir styrke.
Andre talere la vekt på hvor viktig det er å være trofast. C. Chyke sa for eksempel: «Trofasthet er en beundringsverdig egenskap, en egenskap som vi alle ønsker at andre skal finne hos oss.» Han sa at Jehova, «lysenes Far», er det beste eksempel vi har på trofasthet, for «hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke». (Jak. 1: 17) Chyke trakk fram profeten Daniel som et annet eksempel på trofasthet. Selv den persiske kongen, Dareios, hadde lagt merke til at Daniel tjente Gud «med trofasthet». (Dan. 6: 20, 21, NW) Hva kan en oppnå ved å være trofast? «Mange velsignelser vil bli utøst over deg,» sa han, «etter hvert som du mottar flere gode gaver fra vår himmelske Far, forutsatt at du verdsetter det privilegium å tjene som misjonær, noe du viser ved å holde ut i denne tildelingen og være trofast i arbeidet med å utbre det gode budskap.»
Karl Adams, en av lærerne, gav ytterligere oppmuntringer og spurte: «Hvor er du om et år på denne tiden?» Han sa at den positive holdning de i denne klassen hadde, gav et tydelig svar. Han bemerket at de la for dagen den samme ånd som profeten Jesaja, som sa til Gud: «Se, her er jeg. Send meg!» (Jes. 6: 8) Det som var av størst betydning, var ikke det tilbudet Jesaja kom med, men «det var det han gjorde». Trass i problemer og vanskeligheter holdt han fast ved sin tildeling i 46 år. ’Vil dere om et år være like interessert i den tildelingen dere fikk fordi dere sa til Jehova: «Her er jeg. Send meg!»?’ spurte taleren. I avslutningen av talen konstaterte Adams at elevene ikke bare hadde en positiv ånd, men også glede i tjenesten. Han påpekte at de ikke var asketer, men at de gledet seg over livet.
En annen av lærerne, U. V. Glass, henledet elevenes oppmerksomhet på noe som er nødvendig for å kunne bevare gleden og fortsette å være trofast i misjonærtjenesten. «Denne klassen kan beskrives med ett ord,» sa han, «og dette ordet er ’likevekt’.» Han tilføyde: «Dere kan more dere, men dere kan også være alvorlige.» Den modne likevekt de la for dagen, skyldtes kanskje deres bakgrunn, sa han, for de hadde ikke nettopp begynt å leve som kristne, men hadde gjennomsnittlig vært døpt i mer enn 13 år, og deres gjennomsnittlige alder var 30 og et halvt år. Glass oppmuntret dem til å fortsette å legge likevekt for dagen: «La dere ikke bli forledet til å gå til noen ytterligheter. La ikke uvesentlige ting oppta deres oppmerksomhet. Mist ikke deres humoristiske sans, men hold den under kontroll.»
En annen av talerne, R. Wallen, stilte dette spørsmålet til elevene: «Hva ønsker dere å være — aktiva eller passiva i deres tildeling som misjonærer?» ’Hvis dere ønsker å være aktiva, må dere huske at den opplæring dere har fått ved Gilead, har gjort dere bedre utrustet, men den har ikke gjort dere bedre enn deres brødre.’ Han sa at den opplæring de hadde fått ved Gilead, burde føre til at deres livsførsel og deres tale fikk andre til å føle seg tiltrukket av den sanne kristendom.
Ordstyreren, Schroeder, leste med visse mellomrom lykkeønskningstelegrammer fra alle jordens kanter. Elevene kom fra 15 land og skulle nå dra til 23 forskjellige land. Blant disse landene var Chile, Salomonøyene, India, Papua Ny Guinea, Vest-Samoa, Japan, Øvre Volta, Suriname, Elfenbeinskysten, Østerrike, Bolivia, Sri Lanka, Den dominikanske republikk, Senegal, Colombia, Martinique og Nigeria.
Etter en pause fremførte eksamenskandidatene et internasjonalt musikkprogram og også et bibelsk drama, om Jakob og Esau. Ja, denne dagens program oppmuntret virkelig misjonærene og de andre tilstedeværende til å tjene Jehova med glede og trofasthet.
[Bilde på side 25]
Den 67. klasse ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste rekken, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
1) Urairat, C.; Isobe, J.; Vesgosit, S.; Macura, S.; Pereira, C.; Perez, G.; Tsukamoto, S.; Pama, J. 2) Dawal, S.; Mowbray, C.; Lee, J.; Berkers, G.; Pitcher, C.; Verwiebe, P.; Walker, I.; Earnshaw, L. 3) Allan, S.; Wilson, C.; Pama, P.; Williams, J; Pereira, K.; Stewart, P.; Kassholm, A.; Darawan, S. 4) Urairat, A.; Wiesinger, G.; Crail S.; Saunders, C.; Schnell, S.; Souilhe, P.; Verwiebe, S.; Samuel, R.; Walker, D. 5) Allan, R.; Wilson, J.; Bhatt, K.; Lechelt, M.; Kassholm, M.; Solnier, R.; Perez, A.; Lee, D.; Kennedy, G. 6) Davies, J.; Berkers, R.; Heytman, D.; Earnshaw, R.; Baugh, D.; Labryn, J.; Demetrius, J.; Crail, J.; Macura, G.