Store anstrengelser for å komme på stevne

MANGE av dem som er til stede på Jehovas vitners områdestevner om sommeren, har måttet gjøre seg store anstrengelser for å komme. Men de viser at de er villige til å ta imot en utfordring. Det skyldes at de har et håp som er basert på Bibelen, og et sterkt ønske om å holde dette håpet levende. De har dessuten omsorg for andres åndelige ve og vel.

Tenk for eksempel på Anita. Hennes mann er ikke et av Jehovas vitner. For ikke å forstyrre mannens daglige rutine ordnet hun seg slik at hun og de tre barna deres var til stede bare to dager under det første stevnet som ble holdt i Corvallis i Oregon, og så to andre dager på det andre stevnet i den samme byen. Hun kjørte over 300 kilometer fram og tilbake hver dag, og på den måten kunne hun ta seg av mannen og familien hver kveld. Dette gjorde det ikke bare mulig for henne å overvære hele stevneprogrammet, men gav henne også den glede å kunne hjelpe andre vitner som befant seg i samme situasjon, til å overvære stevnet sammen med henne.

En annen som overvar områdestevnet med mottoet «Et levende håp», fortalte: «Jeg var fast besluttet på å overvære dette stevnet. Men ettersom jeg ikke har noen mann og dessuten hadde lite kontanter, måtte jeg være oppfinnsom. Jeg kjøpte en fire og en halv meter lang campingvogn av et annet vitne og finansierte kjøpet gjennom den banken hvor jeg arbeider. Ettersom jeg skulle reise langt, tok jeg et kurs i bilmekanikk. Deretter fikset jeg opp bilen og satte inn nye bremser. En annen kvinnelig forkynner og barna hennes reiste sammen med meg. Vi stolte på at Jehova ville hjelpe oss og de fire barna, og den 800 kilometer lange turen over høye fjell gikk fint.»