Oppmuntrer julen til grådighet?

Jesus lærte at det er bedre å gi enn å få. Myten om julenissen setter det å få i første rekke: Du vil få hvis du er snill; du kommer ikke til å få hvis du er slem

FOR noen få år siden skrev redaksjonssekretærassistenten i tidsskriftet U.S. Catholic:

«Mens julens sanne budskap er et budskap om guddommelig barmhjertighet og offer, står julenissen fram som en foregangsmann for grådige forretningsforetagender og lærer millioner av amerikanske barn opp i begjærlighet. Han er begjærlighetens helgen. . . . Han har solgt seg fullstendig til materialisme og begjærlighet. Han blir lønnet av de store leketøysfabrikantene og varehusene. . . . Et barn som er grådig, blir aldri tilfredsstilt. Et bortskjemt barn setter ikke pris på noe. Et barn som alltid får viljen sin, er overbevist om at den viktigste personen i julen ikke er Kristus, men han eller hun selv.»

Redaksjonssekretærassistenten sa at julenissen burde ha blitt igjen på Nordpolen. I virkeligheten burde hele julefeiringen ha blitt igjen i det hedenske Roma. Kristus ble ikke født den 25. desember, men det var den dagen da romerne tilbad solguden. Deres saturnaliafest i desember var kjennetegnet av at folk gav gaver til hverandre, og at de holdt løsslopne fester. Noen få århundrer etter Kristus opptok den katolske kirke dagen og festen i frafallen kristendom og kalte den «Kristi messe» (på engelsk: Christmas).

Julen feires, i samsvar med sin opprinnelse, i mange ikke-kristne land i dag. Ved juletider i 1978 stod det for eksempel i den japanske avisen Daily Yomiuri:

«Bløtkaker hvor det står ’God jul’ på engelsk, er noe hver familie med barn må ha. De ferdige kakene som har et miniatyrbilde av ’Santa Ojisan’ — det vil si julenissen — koster cirka 7,70 dollar pr. stykk. Mange familier har et lite juletre, dekket med skumaktig ’snø’. Denne lånte helligdagen er blitt stor forretning i Japan.

’Vi japanere er julekristne,’ sa Yukio Nomura, som ble intervjuet da han kjøpte en fjernstyrt leketøysbil for over 1100 kroner til sin 11 år gamle sønn. Nomura, som er ansatt i et stort handelsselskap, sa at han ikke er en kristen, men at han allikevel feirer høytiden — ’fordi den kan brukes som en unnskyldning for å spise og drikke’.

Juletiden er også en tid da mange bedrifter har sine ’bonenkai’ — årsskiftefester — som ofte blir etterfulgt av drikkelag som varer hele natten, på en rekke barer. Det blir satt inn ekstra politi for å patruljere i fornøyelseskvarterene og hjelpe festdeltagerne hjem.»

Ukene med innkjøp forut for julen er en påkjenning for nervene. Å lage mat til de store familiemiddagene krever mye arbeid. Familiens økonomi får en knekk. Den fete spiser for mye, alkoholikeren drikker for mye, og selv den som ellers er moderat, legger på seg noen kilo og våkner opp med tømmermenn noen morgener. Den fattige føler seg enda mer fattig, og den ensomme føler ensomheten i enda høyere grad. Mange barn er ulykkelige. Noen fikk ikke det de ønsket, andre fikk ikke så mye som de ønsket, og atter andre fikk lite eller ingenting.

Dr. John Donnelly, som er overpsykiater ved det verdensberømte Institute of Living, sier at hvis du føler deg nedstemt i julen, er du ikke alene om det. Han mener at julen var en lykkeligere tid for 45 år siden, da folk ikke var så velstående og fant glede i de små ting i livet.

Julen tilfredsstiller kjødet; man stapper i seg. Kan det være at ånden er utsultet, og at man av den grunn føler seg nedtrykt?

«Vi har jul fordi foreldrene våre feirer jul, og da må barna gjøre det,» forklarte en fem år gammel gutt. «På den måten kan barna få seg noen lekesaker, og de voksne kan få seg noen klær. Vi går ikke i kirke.»

En seks år gammel pike sa: «Den julesangen jeg liker best, er: Da julenissen satt fast i skorsteinen, ropte han: Dere jenter og gutter vil ikke få noen lekesaker hvis dere ikke kommer og drar meg ned.»

En ti år gammel gutt gjorde følgende økonomiske overslag: «Jeg får lommepenger. Jeg har 125 kroner som jeg kan bruke på julen. Jeg synes at foreldrene mine burde bruke 200 kroner på presanger til meg.»

Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apg. 20: 35) Dette er tilfelle hvis en gir ut fra et hjerte som er fylt av kjærlighet. Mye av lykken forsvinner hvis en gir fordi en synes en er forpliktet til det. Tidsskriftet Science Digest sa angående det å gi julegaver: «De fleste av oss sier (og mener også at vi tror) at ’det gir større velsignelse å gi enn å få’. Men når vi snakker om å ’utveksle gaver’, avslører vi at vi egentlig venter å få noe igjen.»

Jesus tenkte ikke på den slags gaver da han snakket om å gi, for han sa også: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.» — Luk. 14: 12—14.

Det betyr ikke at vi aldri vil få noe igjen, men vi gir ikke med tanke på å få noe til gjengjeld. Jesus sa: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.» — Luk. 6: 38; Ordsp. 19: 17.

Julen er i mange land kjennetegnet av å gi materielle ting, gavebytting og en enorm utøsing av leker over barna. Hvis du har barn, bør du imidlertid huske at den største gaven du kan gi dem, er deg selv. Det er en gave de trenger hele tiden, hver eneste dag i året.

[Uthevet tekst på side 4]

Da folk hadde mindre, følte de seg lykkeligere med mindre.