Undres du på hvor mange sanne venner du har?

VEL 100 000 mennesker ble nylig spurt om hva som gjør dem lykkelige. Et overveldende flertall svarte: Å stå i et nært og fortrolig forhold til et annet menneske — med andre ord, å ha en sann venn.

Er det ikke sant at det å ha en venn gjør livet mer glederikt? De fleste av oss treffer mange som vi hilser på hver dag, men det er bare venner vi kan finne trøst hos, og det er bare dem vi kan dele sorger og gleder med.

HVA ER EN SANN VENN?

Det er en som virkelig bryr seg om deg, en som viser deg uselvisk interesse. Du føler deg nær knyttet til en slik venn.

En sann venn er lojal. «Det fins venner mer trofaste enn en bror,» sier Bibelen. (Ordsp. 18: 24) En venn vil forstå deg, selv om ingen andre gjør det.

HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG Å HA SANNE VENNER?

Vi trenger alle noen vi kan dele våre følelser med. Når vi kan dele en glede med en venn, blir det en dobbelt glede. Hvis en venn viser oss medfølelse når vi har sorger, virker de mindre.

En undersøkelse viste imidlertid at de fleste kan telle sine sanne venner på én hånd. Det som er enda verre, er at enkelte ikke har noen sanne venner i det hele tatt. De er svært ensomme, og dette er et problem som har fått et epidemisk omfang.

Livets problemer er ikke fullt så store når vi ikke må møte dem alene. «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød.» (Ordsp. 17: 17) Hvem av oss har ikke vært i vanskeligheter eller «i nød»? Og hvem kan ikke ennå komme i vanskeligheter? Det kan oppstå alvorlige problemer, og da trenger vi noen å rådføre oss med. En god venn kan hjelpe oss. Vi kan stole på ham fordi han vil vårt beste, og vi kan også være forvisset om at han ikke vil bringe personlige ting videre til andre.

Hvor verdifullt det er å ha en god venn, understrekes av det en familie opplevde. Denne familien, som bor på landet, liker å lese dette bladet og dets søsterorgan «Vakttårnet». Et av Jehovas vitner fra en menighet i en by i nærheten besøkte dem hver 14. dag og hadde med seg de nyeste numrene av disse bladene til familien. Dette gjorde han måned etter måned.

Da vitnet en dag kom til familiens gård, ble han bekymret over ikke å finne noen der. Han fant i stedet en beskjed: «Vil mannen fra Vakttårnet være så snill å komme tilbake. Haster!» Han drog dit igjen den samme kvelden. Hva var det som var hendt?

Det hadde oppstått et alvorlig problem i familien. Hvor skulle de vende seg for å få hjelp og råd? De visste at «mannen fra Vakttårnet» brydde seg om dem. Besøkte han dem ikke regelmessig? De stolte på ham og betraktet ham som sin venn. De var sikker på at han ville hjelpe dem. Han gjorde det med glede, og de ble enda bedre venner. Han gav dem noen råd ut fra Bibelen som hjalp dem til å løse det problemet de hadde. Hvor takknemlige var de ikke for at en sann venn viste dem uselvisk interesse!

HVORDAN KAN EN FINNE SANNE VENNER?

Enkelte har prøvd å «kjøpe seg» venner — de har gitt dem dyre gaver og bedt dem i selskaper — bare for å oppdage at det som en gang ble sagt, er sant: «En venn du må kjøpe, vil ikke være verd det du betaler, uansett hva det er.» Den dagen du slutter å gi, vil han ikke lenger vise seg som en venn.

Hvis vi ønsker at andre skal vise oss uselvisk kjærlighet, må vi vanligvis vise dem det først. Det vil koste oss noe. Vi må være villige til å gi av vår tid og vise ekte interesse for andre. Du bør også en gang imellom gi en venn en gave, ikke for å «kjøpe» hans vennskap, men for å vise at du bryr deg om ham.

Hør på hva andre har å si når du snakker med dem, og vis at du er interessert i hva de føler. Bibelen råder oss til å ’tenke på andres beste’ og ’sette andre høyere enn oss selv’ og derved vise dem ære. Ja, i stedet for å vente at andre skal ta initiativet og gjøre seg til venns med deg, bør du vise vennlighet overfor dem. Etter hvert vil du sannsynligvis føle stor lykke over å kunne gi noe til andre, og du vil få gode venner. — Fil. 2: 4; Rom. 12: 10; Apg. 20: 35.

Jesus sa at hans etterfølgeres kjennetegn skulle være at de hadde en selvoppofrende kjærlighet til hverandre. (Joh. 13: 34, 35) Blant hans etterfølgere bør en derfor kunne vente å finne omgangsfeller som vil vise seg å være sanne venner.

De som viser en slik uselvisk interesse for andre i vår ukjærlige verden, vil skille seg ut. Et kristent ektepar viste en slik interesse da de spiste middag på en restaurant. Ved bordet ved siden av dem satt to afrikanske menn. Menyen var på fransk, og afrikanerne hadde tydeligvis vanskeligheter med å gjøre seg forstått overfor kelneren. «Kan vi være til hjelp?» spurte ekteparet. Mennene var takknemlige for en slik betimelig hjelp. De tok imot invitasjonen til å komme hjem til ekteparet dagen etter og ble også med dem til Jehovas vitners Rikets sal på stedet. Den vennlige atmosfæren i menigheten gjorde et sterkt inntrykk på dem.

Det viste seg at de to afrikanerne var på besøk i landet for å delta i en konferanse. Hvor høyt verdsatte de ikke først å møte to helt fremmede mennesker som viste vennlighet, og deretter å treffe en hel gruppe mennesker som viste seg å være like vennlige!

Vil du kunne finne en slik hjertelig atmosfære i alle Jehovas vitners menigheter? Hvorfor ikke foreta et besøk i en menighet for å undersøke det? Det kan godt være at du der vil treffe mennesker som du etter hvert vil sette så høyt at de blir dine beste venner.