Menneskene — hva som har skjedd med dem

«Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» «De som ikke er hans barn, bedrog ham med sin onde ferd, en falsk og vrangvillig slekt.» — Fork. 7: 29; 5. Mos. 32: 5.

ENKELTE fornøyelsesparker har buede speil som gir et forvrengt bilde. Folk står foran disse speilene og ler av det de ser — hodet blir langt, kroppen blir liten og tykk og bena tre ganger så lange som de er i virkeligheten. Hvis en går nærmere speilet, eller hvis en går lenger bort, blir bildet et annet, men det gjenspeiler aldri de riktige proporsjonene. Vi ville gråte av fortvilelse hvis vi virkelig så slik ut. Men det hele er bare moro, og vi står der og poserer og ler av det komiske bildet vi ser i speilet. Alle kroppsdelene er der, men så forvrengt!

Det er et annet bilde av oss som heller ikke har de rette proporsjoner, men det er virkelig, og det er ikke noe å le av. Det er det bildet som utgjør vårt indre, det «skjulte menneske». (1. Pet. 3: 4) Dette bildet burde vise at vi er i besittelse av de egenskaper Jehova Gud har, for vi ble opprinnelig skapt i hans bilde. Vi er fremdeles i besittelse av hans egenskaper, men ikke i de rette proporsjoner. Det er som når vi speiler oss i et buet speil.

Jehova Gud skapte de to første menneskene med sine egenskaper eller med evnen til å utvikle disse egenskapene. De trengte slike egenskaper som rettferdighet og kjærlighet, kunnskap og visdom og makt til å arbeide med en hensikt eller et mål i sikte. De ble tildelt et arbeid som ville gi deres liv mening, og de ble skapt med evner som gjorde det mulig for dem å fullføre dette arbeidet. (1. Mos. 1: 28; 2: 15, 18) De ble også skapt med en fri vilje, slik at de selv kunne velge hvilken kurs de ville følge. — Jos. 24: 15.

Adam og Eva ble skapt rettskafne, og de fikk vite hvilken kurs som ville føre til liv, men de ’prøvde mange slags påfunn’. De fulgte en ’ond ferd’. (Fork. 7: 29; 5. Mos. 32: 5) De misbrukte sin frihet til å velge. Fylt av et selvisk ønske om å oppnå kunnskap handlet Eva på en uforstandig måte og var ulydig mot Gud. Hun viste på den måten at hun manglet kjærlighet til Ham som hadde gitt henne livet. «Å elske Gud er å holde hans bud.» (1. Joh. 5: 3) Adam unnlot å vise kjærlighet til Gud og gjorde felles sak med Eva i hennes opprør. Det var ikke lenger den rette likevekt mellom de guddommelige egenskaper de hadde fått. De var nå ufullkomne. I samsvar med Guds advarsel ble de dømt til døden, og resultatet ble at ufullkommenhet og død ble ført videre til deres etterkommere. — Sal. 51: 7; Rom. 5: 12.

Den dag i dag har imidlertid deres etterkommere et visst mål av disse guddommelige egenskapene. Det gjelder for eksempel ønsket om å ta til seg kunnskap. Selv et lite barn er ivrig etter å lære. Så snart det kan snakke, begynner det å stille en mengde spørsmål. Det vil ha svar. Barnas endeløse spørsmål forbauser de voksne. Noen ganger gjør de dem forvirret og irritert og til sine tider helt utslitt. Men hensikten med denne sperreild av spørsmål er å tilfredsstille en naturlig nysgjerrighet og hunger etter kunnskap. Hva er dette? Hvorfor er det slik? Hvorfor, hvorfor, hvorfor? Til slutt sier kanskje faren oppgitt: «Gå og spør mor!» Eller moren sier kanskje: «Gå og spør far!» Men denne nysgjerrigheten bør ikke bekjempes hos de unge, og den bør ikke gå tapt hos de eldre. Nysgjerrigheten er en følge av et naturlig kunnskapsbehov.

«Den vise mann har styrke, den kyndige øker sin makt.» (Ordsp. 24: 5) Kunnskapen har stadig økt, og resultatet er at menneskene i dag kan fly høyere og hurtigere enn noen fugl, bevege seg over land med større hastighet enn noe dyr og ta seg fram fortere enn fisken i vannet. De kan se og høre hva som foregår på den andre siden av jordkloden. De har vært på månen og vendt tilbake igjen. Vi er fascinert av makt, av fysisk kraft. Vi betrakter imponert en kran som svinger en stålkule inn i en gammel mursteinsbygning og får den til å falle sammen. Et neshorn som kommer farende, en elefant som baner seg vei gjennom jungelen, et kraftig blitzlys, et voldsomt tordenskrall, en sterk storm ute på havet — alt som vitner om makt eller kraft — fyller oss med ærefrykt!

Vi har også rettferdighetssans. Selv barn reagerer sterkt på det som er urettferdig, og blir svært opprørt når de mener at de er blitt urettferdig behandlet. Voksne blir også indignert når de må lide urettferdig. Når vi leser en historie eller en fortelling, ønsker vi at rettferdigheten skal seire. Vi ønsker at helten skal vinne, og at skurken skal få sin fortjente straff. Det er bare rett og rettferdig at vi høster det vi sår. Det er rettferdig og riktig at vi gjør det mot andre som vi ønsker at de skal gjøre mot oss. (Gal. 6: 7; Matt. 7: 12) Selv de som ikke har Guds lov, har en medfødt følelse av hva som er rett, og hva som er galt, og en samvittighet som enten anklager eller unnskylder dem. Vi blir plaget av skyldfølelse når vi gjør det som er galt, akkurat som Adam og Eva ble, noe som gav seg utslag i at de gjemte seg. — 1. Mos. 3: 8—10.

Mange ønsker å oppnå visdom, og de går derfor inn for å studere og meditere. Visdom er ikke programmert inn i menneskene, slik som i mange andre skapninger på jorden. Enkelte dyr er i besittelse av en visdom som forbauser menneskene. Instinkter får dem til å trekke eller vandre, gå i hi, ligge i sommerdvale, utføre en eller annen form for byggevirksomhet eller gjøre andre ting som vitner om visdom. Som Bibelen sier: «De er instinktivt vise.» (Ordsp. 30: 24, NW) Menneskene derimot har evnen til å tilegne seg kunnskap og bruke den på en vis og forstandig måte. Ved å meditere tilegner de seg innsikt og forståelse. Det er bare mennesket blant alle jordens skapninger som er i besittelse av en slik fleksibel visdom.

Jehova er en Gud som har en hensikt, og mennesket trenger også å ha en hensikt i sitt liv. Det vil føle seg nedtrykt hvis det ikke har noen hensikt, hvis dets liv ikke har noen mening. For å kunne fullføre en hensikt må en arbeide. Når en arbeider, føler en at en er til nytte. Gud skapte mennesket for at det skulle arbeide. Han gav det et arbeid å utføre. Han satte det «i Eden til å dyrke og passe hagen». Det er en Jehovas gave at mennesket skulle «være lykkelig i alt sitt strev». (1. Mos. 2: 15; Fork. 3: 13) Et stykke arbeid forteller noe om arbeideren; det viser hva arbeideren er verd. Det er tilfredsstillende å se et arbeid som er godt utført, som er fullført, slik at hensikten med det er oppnådd. Jehova sa at hans skaperverk var overmåte godt. — 1. Mos. 1: 31.

Framfor alt trenger menneskene kjærlighet. De trenger å vise kjærlighet og å bli vist kjærlighet. Uten kjærlighet visner vi bort. Spedbarn som blir stelt etter alle kunstens regler, kan bli hemmet på forskjellige måter og til og med dø hvis de ikke blir vist kjærlighet. Voksne som ikke blir vist kjærlighet, føler seg ensomme og blir nedtrykt og fortvilt. «Motet holder mannen oppe i sykdom, men motløshet, hvem kan bære den?» (Ordsp. 18: 14) Kjærligheten tåler og utholder alt; uten den blir livet uutholdelig. (1. Kor. 13: 7) Vi hører om mangel på mange ting i disse vanskelige tider, men det som det er størst mangel på, er kjærlighet. Psykiatere sier at det er dette som er årsak til de fleste mentale lidelser i vår tid.

Dette fører oss et skritt videre i vår søken etter svaret på spørsmålet: Hva er det som driver menneskene? Når menneskenes naturlige behov ikke blir dekket, oppstår det problemer. En bil har visse behov. Den er konstruert slik. Hvis disse behovene ikke blir dekket, vil bilen ikke gå. Hvis de blir delvis dekket, vil bilen kanskje gå, men dårlig. Det forholder seg på samme måte med menneskene. De to første menneskene ble skapt med visse egenskaper og med visse behov som måtte tilfredsstilles, og menneskene i dag har de samme egenskapene. Når menneskenes behov ikke blir dekket, eller når de bare delvis blir dekket, vil det utrolig fine maskineri som mennesket er, ikke funksjonere på rette måte. Menneskene går amok og gjør seg skyldige i utrolig umenneskelige ting.

Forkvaklede personligheter gir et fordreid bilde av menneskelige egenskaper, akkurat som buede speil gir et grotesk bilde av en person. Vi er fremdeles i besittelse av slike guddommelige egenskaper som rettferdighet, kjærlighet, visdom og makt, men på grunn av vår ufullkommenhet er det ikke lenger et likevektig forhold mellom dem. Menneskene legger ikke disse egenskapene for dagen på en likevektig måte.

[Uthevet tekst på side 7]

Selv de som ikke har Guds lov, har en medfødt følelse av hva som er rett, og hva som er galt