Alkohol som drivstoff — er det løsningen?

En rapport om Brasils svar på energikrisen

I 1979 begynte en del bensinstasjoner i en rekke brasilske byer å selge alkohol i stedet for bare bensin eller diesel. Idéen bak dette er ikke ny. Alexander Graham Bell sa i 1922: «Verdens oljeforbruk er så høyt at forsyningene bare kan vare noen få generasjoner til. Løsningen er alkohol, et rent og ideelt drivstoff.»

Hvis alkohol skal kunne bli en virkelig løsning, må stoffet komme fra en kilde som fornyes. Den eneste som er tilgjengelig, er biomasse. Hva er det? Levende materiale som kan omdannes til energi. Nøkkelfaktoren her er fotosyntesen. Plantene lagrer solenergi i form av kjemiske forbindelser som menneskene kan bruke for å fremstille alkohol, biomassealkohol.

I Brasil har alkoholdrevne biler en historie som er over et halvt århundre gammel. I 1919 bestemte guvernøren i staten Pernambuco seg for å bruke alkohol i de statlige kjøretøyer. Så tidlig som i 1920-årene ble det brukt alkoholblandinger i denne staten. Ja, når det gjaldt noen biler, var alkohol allerede den gang det eneste drivstoffet der. Ved utgangen av 1932 hadde president Getulio Vargas bestemt at Rio de Janeiro skulle gjøres til «den første alkoholdrevne byen i Brasil». Men det forsøk som ble gjort på å bygge om byens 20 000 biler til å gå på en drivstoffblanding med 60 prosent alkohol, måtte oppgis da det ble slutt på alkoholen. Andre forsøk på å blande alkohol og bensin ble gjort i 1938 og i 1942, men det var umulig å oppnå en pris på alkohol som gjorde at den kunne konkurrere med bensin. I 1973 begynte imidlertid bildet å forandre seg. Kraftig stigende oljepriser og økt forbruk presset Brasils utgifter til oljeimport opp fra to milliarder kroner i 1972 til 20 milliarder kroner i 1975.

Siden Brasil har rikelig med vassdrag som kan reguleres i den hensikt å produsere elektrisitet, skapte ikke de økte oljekostnadene en energikrise. Vi kan heller si at de skapte en drivstoffkrise. Biomassealkohol var nå landets beste drivstoffalternativ. Derfor ble det nasjonale alkoholprogrammet Proálcool satt i gang i november 1975. Dette programmet innbefatter å beplante millioner av hektara med sukkerrør, å utføre forsøk med andre planter og å ordne med lagring og markedsføring.

Planens første trinn bestod i å innføre bruken av en drivstoffblanding som inneholder opptil 20 prosent alkohol og resten bensin, ettersom dette ikke ville gjøre det nødvendig å justere bilmotorene. Etter mer enn tre år er det allerede blitt tatt i bruk drivstoffblandinger med opptil 16 prosent alkohol. En har allerede kommet mye lenger med alkoholprogrammet enn en kunne drømme om. Alkoholproduksjonen i 1974—75 var på 740 millioner liter. I 1977—78 steg produksjonen til 1,5 milliard liter. Ifølge planene kommer en til å produsere 10,7 milliarder liter alkohol i 1985. Dette vil utgjøre omkring fem prosent av den energi som landet forbruker.

Brasil har et totalt flateinnhold på 8,5 millioner kvadratkilometer. Derfor er det nok jord — sollys er det også nok av — til at en kan dyrke de planter en trenger til råstoffer. Brasils cerrado, innlandet, på omkring to millioner kvadratkilometer er ideelt.

Målet for Proálcool er i første rekke å fremstille etylalkohol av sukkerrør ved gjæring og etterfølgende destillering. Den nåværende produksjonen ligger på omkring 3500 liter alkohol pr. hektar i året, men en holder på med forsøk med tanke på å øke denne produksjonen. Det koster omtrent det samme å konstruere og installere et anlegg som kan produsere 120 000 liter alkohol pr. dag, som å bore en petroleumsbrønn (50 millioner kroner), men i det førstnevnte tilfelle er produksjonen garantert. Alt installasjonsarbeid i forbindelse med et slikt alkoholdestilleri tar omkring tre år, mens det kan ta fem år før en kan bruke et oljefelt med økonomisk utbytte.

Instituttet for teknologisk forskning utgav nylig en håndbok som forklarer hvordan en kan bygge «minidestillerier». Et slikt anlegg kan fremstille drivstoff til en lastebil og stasjonære generatorer, og avfall fra sukkerrørene kan omdannes til gjødningsmidler. Bare 24 hektar jord er nødvendig for å dyrke de mengder sukkerrør som skal til for å forsyne anlegget. For store grunneiere i avsidesliggende strøk vil det å ha et eget destilleri kunne bety en ny livsform.

Noe av det som gir størst grunn til bekymring, er den forurensning som avfallet skaper. Produksjonen av én liter alkohol gir også 12 liter vinhoto, det giftige sukkerrøravfallet. Hvis det slippes ut i vassdragene, absorberer det oksygen og tar livet av fisk og alger og andre planter. I tillegg til dette frembringer et destilleri som produserer 120 000 liter alkohol om dagen, også fire tonn gjær. Heldigvis har Brasil viet disse problemene oppmerksomhet. Metalúrgica Conger S. A. lager utstyr som er beregnet på å omdanne gjæren til proteinholdige næringsstoffer til dyr ved en spesiell varmeprosess. Det produserer også utstyr som brukes til å omdanne vinhotoen til et utmerket gjødningsmiddel eller til dyremat ved avdampning uten å berøre destilleriets produksjon.

En god produksjon er avhengig av fruktbar jord av god kvalitet. Ikke all jorden her oppfyller disse kravene. Derfor har myndighetene til hensikt å sette i gang et prosjekt i tillegg til det opprinnelige Proálcool-programmet med tanke på å fremstille etanol og senere metanol av eukalyptustre. Metanol kan bli brukt som en erstatning både for fyringsolje og for autodiesel. Hovedargumentet for å bruke eukalyptus er at det ikke krever like fruktbar jord som sukkerrør. Andre fordeler er at eukalyptustrær vokser seg hogstmodne svært raskt i Brasil (på fem år) og kan hogges hele året. Dessuten har værforholdene svært liten innvirkning på eukalyptustrærnes vekst, mens de er av avgjørende betydning for sukkerrøravlingen. Et annet argument er at produksjonen av eukalyptustre koster 750 kroner pr. hektar, sammenlignet med sukkerrørproduksjonen, som koster 2250 kroner. Grunnen til at det koster mer å produsere sukkerrør, er at en trenger mer fruktbar jord, mer gjødsel og større mengder pesticider, og at det kreves mer arbeid. På den annen side koster et anlegg som er konstruert for å fremstille 120 000 liter alkohol om dagen av eukalyptustre, omkring dobbelt så mye som et anlegg som er beregnet på å fremstille alkohol av sukkerrør.

De råstoffer en trenger for å sette i gang produksjonen, er tilgjengelige nå. Bare i statene Mato Grosso do Sul og Minas Gerais finnes det over 500 000 hektar med eukalyptustrær som er klar til å hogges. Det vil være nødvendig å plante omkring en million hektar med trær i året for å skaffe til veie de nødvendige råstoffer i framtiden. For ikke så lenge siden sa president Figueriredo at «det eneste vi har behov for, er å beplante ti prosent av cerradoen i de sentrale deler av Brasil med eukalyptustrær for å fremstille de mengder metanol som tilsvarer to millioner fat petroleum, om dagen». Dette vil gjøre Brasil uavhengig av oljeimport.

Produksjonen av alkohol etterlater seg også noen verdifulle avfallsstoffer. For hver 1000 liter alkohol produseres 800 kilo metallurgisk koks, 350 kilo dyreføde (protein), 500 kilo karbondioksyd og 30 kilo furfural, et råstoff som brukes ved fremstillingen av harpikser og løsningsmidler. Verdien av de to førstnevnte tingene er omkring 70 prosent av verdien av den alkoholen som fremstilles. Det hevdes derfor at prisen på alkohol vil kunne variere med mellom 50 øre og en krone pr. liter, avhengig av i hvilken grad en kan nyttiggjøre seg disse biproduktene.

Forandringer i bilene

En hvilken som helst bensindrevet bil kan tilpasses bruken av alkohol ganske enkelt ved hjelp av noen mindre justeringer, som stort sett bare foretas for å øke yteevnen. Det koster fra omkring 1000 til omkring 1250 kroner pr. bil. Noe som taler til alkoholdrevne bilers fordel, er at de akselererer raskere enn bensindrevne biler. Og ettersom alkohol eksploderer ved høyere temperatur enn bensin, går den ikke så lett opp i flammer hvis bilen kjøres til vrak. Men drivstofforbruket øker med ti til 15 prosent. Motorer som er justert for bruk av alkohol, er også blitt rammet av betydelig korrosjon i forgassere, bensinpumper og drivstofftanker. Derfor har motorer som nettopp er blitt ombygd, deler som er kledd med plast, og aluminiumsforgassere for å eliminere dette problemet. Et annet problem er startvansker i svært kaldt vær. For å bøte på dette er det blitt utviklet metoder for å forvarme alkoholen før tenning.

I Sao Paulo er de oransjefargede bilene med påskriften «Movido a Álcool» (Drevet av alkohol) blitt et vanlig syn. Den vitsen som er vanlig å høre når de passerer, er: «Ja, det er i hvert fall sjåføren!» Det er likevel lenge siden alkoholprogrammet passerte vitsestadiet. Det er blitt satt ut i livet for alvor.

Enkelte bilprodusenter lager allerede biler som er beregnet på å bruke alkohol som drivstoff. Målet for 1980 ble satt til 250 000 biler med motorer som bruker bare alkohol som drivstoff. Myndighetene regner med at det i løpet at 1982 vil være over en million biler som har fått motoren bygd om, eller som har fabrikkbygde motorer beregnet på å bruke bare alkohol.

Men vil biomassealkohol være noen fullgod løsning? Dette stoffet er en verdifull energikilde som stadig fornyes, og som Gud har gjort det mulig for menneskene å utnytte. Men det å gå over til å bruke alkohol som drivstoff vil ikke løse alle problemer. Misbruk av denne ressursen og griskhet i forbindelse med produksjons- og distribusjonsprosessen kan føre til alvorlige problemer på samme måte som i tilknytning til bensin. Problemet vil ikke bli fullstendig løst før mennesker som utnytter andre på en selvisk måte, er blitt fjernet.

Har vi grunn til å tro at dette noen gang vil komme til å skje? Ja, men ikke som et resultat av menneskelige anstrengelser. Bibelen viser at det er Guds hensikt å gjøre dette ved hjelp av sitt messianske rike. «Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.» — Sal. 72: 14.

[Fotnote]