Når ørets forsvarsmekanisme svikter
ØRENE våre har et innebygd forsvarssystem som beskytter dem mot et høyt støynivå som vedvarer en tid. Mellomøret inneholder to små muskler som trekker seg sammen ved refleks når øret blir utsatt for høye lyder som kan skade det indre øre og forårsake at hørselen blir redusert.
Den ene av disse musklene trekker seg sammen for å redusere trommehinnens svingninger når støyen overskrider et visst nivå. Den andre reduserer stigbøylens bevegelser. (Stigbøylen er et ledd i hørebenkjeden i mellomøret.) Dette reduserer intensiteten av de svingninger som den overfører til væsken i det indre øre. Hensikten med dette er å beskytte de hårfine delene av det indre øre, i cortis organ, hvor svingningene blir omdannet til elektriske impulser som sendes opp gjennom hørenerven til høresentret i hjernen.
Når øret utsettes for et altfor høyt støynivå i for lang tid, forårsaker det imidlertid at flere og flere celler i det indre øre dør. Disse cellene fornyes ikke, og svekkelsen av hørselen er følgelig permanent. Etter hvert som øret blir utsatt for den ene overbelastningen etter den andre, påføres det mer og mer skade uten at offeret er klar over hva som er i ferd med å skje. Tale har stort sett en frekvens mellom 300 og 3000 svingninger pr. sekund, men tap av hørsel på grunn av støy begynner som oftest ved 4000 svingninger. Ettersom dette er over frekvensområdet for tale, nedsettes offerets hørsel uten at han eller hun selv er klar over det.
Når en person blir utsatt for et for høyt støynivå gjennom lengre tid, blir hans evne til å høre menneskelig tale redusert. Da begynner han å klage over at alle mumler. Han ber folk om å gjenta ting når de snakker. For sent går det opp for ham at hans hørselstap er alvorlig.
Undersøkelser viser at mer enn 5 000 000 amerikanere under 18 år har permanente hørselsproblemer. Undersøkelser som ble foretatt ved et universitet, viste at 60 prosent av over 4000 førsteårsstudenter var hørselssvekket. En test som sammenlignet amerikaneres og afrikanske stammefolks høreegenskaper, viste at stammefolkene, som befinner seg i et mindre støyende miljø, hadde bedre hørsel.
Vitenskapsmennene måler lydtrykknivået i desibel. Hvisking har et lydtrykknivå på omkring 30 desibel. En gjennomsnittlig samtale ligger på 60. Bytrafikk, støy fra arbeidsplasser, elektrisk utstyr eller fra flyplasser har et lydtrykknivå på mellom 70 og 170 desibel. Høyst 70 desibel kan tillates i 24 timer uten at det oppstår skader. «Den maksimale tid en kan bli utsatt for et lydtrykknivå på 90 desibel, er én time,» sa en ingeniør. En annen spesialist på området hevder at en oppnår best beskyttelse ved å bruke tunge øreklokker kombinert med ørepropper.
En forsker testet virkningene av alkohol på hørselen i larmende omgivelser. Det ble oppdaget at de øremusklene som trekker seg sammen for å dempe høy støy, ikke reagerer så raskt når en person har drukket alkoholholdige drikker. Dessuten er han mer tolerant overfor et høyt støynivå. Følgelig lider han et større hørselstap enn en som er edru. Beroligende midler slakker også på disse øremusklene, som virker som et forsvarssystem. De hemmer også musklenes normale refleksreaksjon under støy.
En lege som behandler øreproblemer, sa: «Jeg ville like å undersøke de ungdommene som går på en masse popkonserter, om 30 år.»
Da vil det være for sent.
«I Bibelen er nøkkelordet å ’høre’ av større betydning enn å ’se’ i forbindelse med menneskers holdning overfor Gud. . . . For mysteriereligionene var den største religiøse opplevelse det å ’se’ guddommen. Men i Bibelen, hvor den grunnleggende religiøse innstilling er lydighet mot Guds ord, blir vekten lagt på å ’høre’ hans røst. Det viktigste religiøse formular i Israel begynner på denne karakteristiske måten: ’Hør, lsrael!’ ’Den som er av Gud,’ er ikke mystikeren, som har hatt et syn, men den som ’hører Guds ord’ (Joh. 8: 47).» — The Interpreter’s Dictionary of the Bible, bind 2, side 1.