Undres du på om det er fastsatt en tid da du skal dø?

HVOR ofte har du hørt bemerkningen: «Når din time kommer, må du dø»? Eller har du kanskje så vidt kommet fra noe med livet i behold og sagt: «Min tid var vel ikke inne ennå»? Når en kommer med slike uttalelser, gir en uttrykk for at en tror på skjebnen, det vil si har den oppfatning at ens livsmønster og dødsøyeblikk er forutbestemt, og at en ikke kan gjøre noe for å forandre på dette.

KAN TROEN PÅ SKJEBNEN INNVIRKE PÅ FOLKS MÅTE Å LEVE PÅ?

Ja, det kan den absolutt. Det er for eksempel mange soldater som oppriktig tror på det general Napoleon Bonaparte en gang skrev: «Vår time er fastsatt, og ingen kan kreve å få leve et eneste øyeblikk ut over det skjebnen har forutbestemt.» Slike menn har vært ivrige etter å dra ut i strid og har til og med tatt unødvendige sjanser, for de har ment at de ikke ville bli rammet av døden et øyeblikk før enn de ville ha blitt om de var blitt hjemme. Men tror du slagmarken er like trygg som hjemmet?

En som kjører bil, kjører kanskje altfor fort, fordi han resonnerer som så at han ikke vil bli drept før tiden hans er inne. Den européiske direktøren i Verdens helseorganisasjon (WHO) sa at mange bilulykker kan «føres tilbake til en fatalistiska holdning, nemlig den tanke at de i virkeligheten ikke kan unngås».

En slik tro kan derfor innvirke på den måten vi lever på. Den kan få oss til å ta unødvendige sjanser, ettersom vi tror at vår dødsdag er fastsatt, og at ikke noe kan forandre på det.

ER TROEN PÅ SKJEBNEN FORNUFTIG?

Enkelte mener at den ikke er det. De resonnerer for eksempel slik at det ville være helt unødvendig å treffe noen sikkerhetsforanstaltninger hvis alt som skjer med en person, var forutbestemt. Likevel har det at folk følger sikkerhetsforanstaltninger, for eksempel ved å bruke sikkerhetsbelter og sette ned farten, redusert antall trafikkdrepte.

Anslagsvis kunne tre av fire bilulykker unngås hvis sjåførene utviste stor nok forsiktighet. Slike ulykker behøver derfor ikke inntreffe. Mye avhenger av hvordan en sjåfør kjører. Det er akkurat som Bibelen sier: «Det et menneske sår, skal det også høste.» — Gal. 6: 7.

Enkelte ting, for eksempel det å be, ville miste sin mening hvis alt var forutbestemt. En alvorlig syk mann fikk for eksempel besøk av en nabo som fullt og fast trodde på predestinasjonslæren, læren om forutbestemmelse. Naboen tilbød seg å be, slik at den syke ikke skulle dø. Men den syke mannen spurte: «Tror du at tidspunktet for min død er fastsatt?» «Ja,» svarte naboen. «Ja vel, hvis det er slik at min tid er inne, vil det ikke være noen vits i å be, og hvis min tid ikke er inne, er det helt sikkert ikke nødvendig å be.» Er du ikke enig?

OPPMUNTRER BIBELEN TIL Å TRO PÅ SKJEBNEN?

Nei, det gjør den ikke. I stedet for å si at hvert enkelt menneskes dødsdag er forutbestemt, sier Bibelen at «tid og uforutsett hendelse møter dem alle». (Fork. 9: 11, NW) Ja, hvem som helst kan bli rammet av en «uforutsett hendelse». Hvis en person tilfeldigvis er på galt sted på galt tidspunkt, vil han kanskje bli utsatt for en ulykke og bli drept. Det er ikke slik at hans «tid» er inne, nei, det er noe «uforutsett» som hender, noe som skjer ved en tilfeldighet.

Men hva med Bibelens uttalelse i Forkynneren 3: 1, 2? Viser ikke den at den tid da et menneske skal dø, er fastsatt? Det står der: «Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø.» Betyr dette at tidspunktet for hvert enkelt menneskes fødsel og død er fastsatt? Husk at det var den samme bibelskribenten som sa at «tid og uforutsett hendelse møter dem alle». Hva mener så skribenten?

Han kommenterer bare den uopphørlige livssyklusen og livets gjøremål. Du har selv sett at folk bruker en tid til å bygge og en til å rive, at vi har «en tid til å gråte, en til å le», og så videre. (Fork. 3: 1—8) Det forholder seg på lignende måte med en kvinne som er gravid. Når tiden er inne, føder hun. Og så har vi det forhold at i sin tid fører alderdom, sykdom eller noe annet til døden. Nei, dette har ikke noe med predestinasjon å gjøre — det er bare den velkjente livssyklusen.

Selv om Gud har mulighet til å vite når en person kommer til å dø, bestemmer han ikke når dette skal skje. Hvis han gjorde det, kunne en med rette spørre hvorfor Bibelen sier: «Frykt for Herren forlenger livet, men gudløse menn får færre år.» Og hva med uttalelsen om at onde mennesker «bare får halvparten av sine dager»? — Ordsp. 10: 27; Sal. 55: 24.

Vår måte å leve på kan ofte ha betydning for hvor lenge vi kommer til å leve. Bibelen viser at vår skjebne i stor utstrekning ligger i våre egne hender.

HVORDAN BØR VI LEVE?

Vi bør leve på en måte som viser at vi verdsetter livet. Vi bør bevisst forsøke å avlegge vaner som avgjort kan forkorte livet, og vi bør unngå å leve på en skjødesløs måte.

Vi kan dessuten forlenge livet ved å lære å vise den rette «frykt for Herren». Hvordan det? Jo, Bibelens gudgitte retningslinjer kan hjelpe oss til å leve et moralsk sett rent liv. Dette setter oss i stand til å unngå en egosentrisk, ukontrollert søken etter å oppnå nytelser, noe som kan forkorte livet. Det er som den vise bibelskribenten sa: «Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?» Måten vi lever på, kan innvirke på lengden av vår levetid. — Fork. 7: 17.

Snart vil Gud gjøre en brå slutt på alle de ugudeliges liv. Til hans fastsatte tid, hans «dommens dag», vil han sørge for at de ’gudløse møter sin undergang’. (Erik Gunnes’ oversettelse) De som ’frykter Gud’ og adlyder ham, vil bli utfridd og få oppleve en renset «ny himmel og en ny jord». Og de som led en altfor tidlig død, og alle andre som sover i gravene, vil bli oppreist til liv, slik at de også får oppleve en jord fri for ondskap. Gud vil sørge for at de får leve for bestandig, at de aldri behøver å dø. — 2. Pet. 3: 7, 13; Apg. 24: 15.

Men du spør kanskje: Hvor lang tid vil det gå før dette skjer? Vil det finne sted i min levetid? Jehovas vitner vil med glede vise deg Bibelens oppmuntrende svar på disse spørsmålene og på mange flere.

[Fotnote]