Undres du på om vi egentlig trenger religion?

«RELIGION? Hvem trenger det?» Det ser ut til å være mange som stiller dette spørsmålet nå for tiden. I det katolske Frankrike er det bare 15 prosent av befolkningen som regelmessig går i kirken. Fra Forbundsrepublikken Tyskland meldes det at det i løpet av en seksårsperiode var nesten halvannen million mennesker som meldte seg ut av det kirkesamfunn de stod tilsluttet. Lignende tendenser gjør seg gjeldende i andre land.

Mange kirkemedlemmer går i kirken når det er barnedåp, bryllup eller begravelse, men svært sjelden ellers. En gallupundersøkelse som nylig ble foretatt i De forente stater, viser at religionen også der øver en begrenset innflytelse. Undersøkelsen viste at tre av fire amerikanere ikke bevisst tar sin religion i betraktning når de skal avgjøre hva som er riktig, og hva som er galt.

Mener du at det er gammeldags å ha en religion nå i det frisinnete, vitenskapelige 20. århundre? Mange mener det. Andre sier at religion avgjort er skadelig. De peker på hvordan enkelte religionssamfunn har deltatt aktivt i revolusjonære bevegelser, og hvordan religiøse motsetninger skaper urolige forhold, for eksempel i Nord-Irland og Midtøsten.

Ja, spørsmålet: «Trenger vi egentlig religion?» er svært aktuelt. Men før vi besvarer det, kan det være nyttig for oss å skaffe oss noen bakgrunnsopplysninger.

HVORFOR HAR RELIGIONEN BESTÅTT I SÅ LANG TID?

Når vi skal være ærlige, må vi innrømme at mange religioner opp gjennom historien har lagt tunge byrder på folk. De samme menneskene har ikke desto mindre klamret seg til sine religiøse systemer. The World Book Encyclopedia sier: «Det har aldri eksistert et folk som ikke har hatt en eller annen form for religion.» Hvorfor ikke? Fordi behovet for å tilbe er nedlagt i oss.

Hva skal vi så si om vår tids tilbøyelighet til å ta avstand fra all religion? Til tross for at religionen er blitt utsatt for et propaganda-angrep som savner sidestykke, har troen på Gud overlevd. Selv i Sovjetunionen, hvor ateismen i en årrekke er blitt fremmet av staten, er troen på Gud langtfra død.

Det er sant at mange har tatt avstand fra all religion. Men har de dermed overvunnet sitt medfødte behov for religion? For manges vedkommende er svaret nei. Er det ikke sant at selv de som ikke tror på Gud, prøver å be til ham når de kommer opp i store vanskeligheter? Historikerne har også lagt merke til at folk som forkaster de tradisjonelle religioner, ofte vender seg til andre religionsformer. Mange har for eksempel den samme tro på vitenskapen eller nasjonalismen som tidligere generasjoner hadde på Gud. Og den måten visse «popidoler» og sportshelter blir behandlet på, minner mistenkelig om religiøs tilbedelse.

Ja, historien viser også at behovet for å tilbe er nedlagt i oss. Men er dette alt som er å si om saken?

HVA ER DEN VIRKELIGE GRUNNEN TIL AT VI TRENGER RELIGION?

Den virkelige grunnen til at vi trenger religion, er denne: Det finnes en Gud. Han har nedlagt behovet for å tilbe i oss, og han vil at vi skal tilbe ham. — Sal. 100: 2, 3.

Noen synes at det er gammeldags å tro at det finnes en Gud. På den annen side er det mange av vår tids mest velutdannede mennesker som tror på Gud. Dr. Wernher von Braun, som ble kalt «verdens største rakettekspert», sa: «Jeg synes det er like vanskelig å forstå seg på en vitenskapsmann som ikke erkjenner at det finnes en overlegen fornuft bak universets eksistens, som det er å begripe seg på en teolog som vil benekte de vitenskapelige fremskritt.»

Det finnes en Gud. Vårt medfødte behov for å tilbe viser det. Andre beviser har vi i det vidunderlige skaperverket. Gud har dessuten åpenbart seg for oss gjennom Bibelen. Hvis du har vanskelig for å godta disse kjensgjerningene, vil vi oppfordre deg til å granske bevisene grundig. Dette bladets utgivere vil med glede hjelpe deg.

HVA MED ALT DET ONDE SOM HAR VÆRT GJORT I RELIGIONENS NAVN?

Det er ikke til å benekte at enkelte religionssamfunn har gjort stor skade. De skriftlærde og fariseerne på Jesu tid var svært religiøse. Men de var hyklerske og undertrykte folket og gjorde mye ondt i religionens navn. Jesus Kristus var imidlertid annerledes. Han forkynte sannheten.

Apostelen Peter viste likeledes at det senere skulle framstå vranglærere som skulle undertrykke folk. «Sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» (2. Pet. 2: 1, 2) Men «sannhetens vei» skulle fortsatt eksistere. Akkurat som på Jesu tid kan hvem som helst i dag som er villig til å undersøke de faktiske forhold i lys av Bibelen, finne den sanne religion.

HVA KAN DETTE BETY FOR DEG?

De som utøver den sanne tilbedelse, høster gagn av det på flere måter. Midt i en verden som er preget av forvirring, vil de dra nytte av den Bok som Gud har skaffet til veie for å veilede menneskeheten. «Hele Skriften er inspirert av Gud og tjenlig til opplæring, til overbevisning, til gjenoppreisning, til oppdragelse i rettferdighet.» (2. Tim. 3: 16, NTM) Bibelens prinsipper kan bringe virkelig tilfredshet til dem som anvender dem på rette måte. De hjelper dem til å oppnå et lykkeligere familieliv og til å komme bedre overens med andre. Nå i denne mørke tiden er Bibelen ’en lykt for deres fot og et lys for deres sti’. (Sal. 119: 105) De kan også legge sine problemer fram for Gud i bønn i tillit til at han vil høre og hjelpe dem. — 1. Joh. 5: 14.

Nye perspektiver åpner seg dessuten for framtiden. De får lære at den nåværende, kaotiske verden «forgår . . . , men den som gjør Gud vilje, blir til evig tid». (1. Joh. 2: 17) Gud har lovt at det snart vil komme noe helt nytt: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2. Pet. 3: 13.

Er dette altfor eventyrlig? Ikke hvis vi godtar bevisene. Vi skylder oss selv å undersøke kjensgjerningene for å finne ut hvordan vi kan få del i slike velsignelser. Ja, vi trenger den sanne religion.