Hva er å foretrekke?
DE FLESTE er enige i at det ofte går slik som denne kvinnen forteller. Men de peker på at mange ekteskap også er preget av problemer og bekymringer.
Det er i aller høyeste grad sant. Det økende antall skilsmisser i nesten samtlige land på jorden viser at det forholder seg slik.
Men betyr dette at et forhold hvor partene ikke er gift, har bedre sjanser for å bli varig og lykkelig?
Hva er mest stabilt?
Det blir hevdet at et forhold som er basert på fritt valg, er sterkere enn et forhold hvor partene er forpliktet overfor hverandre. Men hvilket forhold hviler på det mest solide grunnlag — et som bare tar sikte på å vare en dag om gangen, til det skjer noe som en av partene ikke vil hanskes med, eller et som tar sikte på at partene tilpasser seg etter uforutsette omstendigheter og vil holde sammen?
Mange av problemene er de samme. Både gifte mennesker og de som lever sammen uten å være gift, må for eksempel ta stilling til slike ting som hvor de skal bo, hvor stor frihet og uavhengighet den enkelte skal ha, hvordan seksuallivet skal være, og hvorvidt de skal sette barn til verden eller ikke.
Men når partene ikke er gift, er det andre problemer som oppstår i tillegg. Hvilke større ting skal de for eksempel kjøpe, og hvem skal betale dem? Hvem bør få vite at de ikke er gift, og hvem behøver ikke å få vite det? Hvilke venner skal de be hjem til seg, og hvordan skal de presentere seg for andre? Hvilken holdning skal de innta til familien og nære slektninger? Dette er bare noen få av de tingene som gjør et forhold vanskeligere når partene ikke er gift.
Ekteskapets verdi
En 28 år gammel lærer som senere giftet seg med den kvinnen han bodde sammen med, sa: «Etter noen år begynte jeg å føle det som om jeg levde i et stort tomrom. Vårt samliv var ikke framtidsorientert. . . . Vi kunne ikke bli enige om hvorvidt vi skulle kjøpe et hus eller ikke, hvorvidt vi skulle bruke pengene våre på dyre ferier eller spare og sette barn til verden. Nå har ingen av oss frihet til å pakke sammen sakene sine og dra sin vei, men fordelen er at vi nå kan legge planer.»
En 34 år gammel kvinnelig forfatter sa: «Jeg er kanskje gammeldags, men ekteskapet får meg til å føle meg trygg. Jeg hadde hatt så mange forhold til menn som bare plutselig drog sin vei, at tanken på at kanskje J . . . også skulle komme til å dra en vakker dag, tappet meg for krefter så jeg nesten ikke orket å arbeide. Jeg elsker den trygge følelsen det gir å vite at vi overfor hverandre og verden har erklært at vi har til hensikt å holde sammen.»
Det at to mennesker har giftet seg, betyr naturligvis ikke at de blir spart for problemer. Men det bidrar til at folk føler seg mer forpliktet til å arbeide for å løse problemene og ikke så lett gi opp. Som en mann som stadig hadde kranglet med sin samboende før de giftet seg, sa: «Etter at vi giftet oss, har vi gått mer inn for ikke å krangle. Vi anstrenger oss begge to. Vi er bundet, så det er ingen grunn til å krangle om det. Før pleide vi alltid å true med å gå fra hverandre, men det gjør vi ikke nå.»
Dr. Nancy Clatworthy ved Ohio statsuniversitet kom til at par som ikke hadde bodd sammen før de giftet seg, var «blitt lykkeligere og hadde lettere for å oppnå et godt ekteskap. Det var færre skilsmisser blant dem». En undersøkelse som omfattet 211 par i Australia, viste at «samboende drøftet muligheten for å gjøre slutt på forholdet . . . mye oftere enn ektefeller». Rapporten sa at i de tilfelle da partene følte seg mindre bundet av forholdet, «følte de mindre kjærlighet og hengivenhet overfor partneren, og den seksuelle trofasthet var mindre enn blant gifte».
Når det er barn inne i bildet
Hva slags forhold har vist seg å være det best egnede med tanke på barns mentale og fysiske ve og vel? Det er uten tvil et stabilt ekteskap med en far og en mor som kan gi barna kjærlighet, støtte og opplæring.
Mange som lever sammen uten å være gift, sier at de skal gifte seg hvis kvinnen blir gravid. Men er et svangerskap som ikke er planlagt, en god grunnvoll å bygge et ekteskap på? Det hender dessuten altfor ofte at mannen ikke vil gifte seg når kvinnen er blitt gravid. Er det voksent å la sine barn få det stempel på seg at de er født utenfor ekteskap?
De faktiske forhold viser at barn som vet at deres foreldre ikke var gift, og også barn som kommer fra oppløste hjem, generelt sett vokser opp med dyp mistillit til andre. Deres evne til selv å inngå varige forhold er svekket, og de kan ha en svært kynisk holdning til kjærlighetens verdi.
Kjærlige foreldre spiller en stor rolle for barnets utvikling og stabilitet. Den britiske barnepsykiateren Arthur Graham sa: «Vi har ikke funnet noen bedre måte å oppdra barn på enn i familien, og alle våre bestrebelser bør rettes mot å styrke foreldrenes evne til å ta seg av oppgaven.»
Alle kjensgjerninger peker i én retning: Når partene først lever i et forpliktende forhold, er det mye større sannsynlighet for at samlivet skal bli lykkelig. Men hva er årsaken til det?
En dypereliggende årsak
Det er en mye dypereliggende årsak til at ekteskapet er en bedre ordning for alle parter, og til at vi, som dr. Graham sa, ’ikke har funnet noen bedre måte å oppdra barn på enn i familien’. Det har å gjøre med den måten vi er skapt på.
Menneskets sinn og menneskets følelser er tydeligvis noe svært komplisert. Hvem er det så som skal avgjøre hvordan menneskene fungerer best i forholdet mellom mann og kvinne, og hva som er den beste ordning for barna?
Skal vi ikke tro at Han som har skapt mannen og kvinnen og utrustet dem med evnen til å sette barn til verden, er den som vet hva som er best? Skaperen av de to kjønnene kan fortelle hvorfor han har skapt oss, og hvordan forholdet mellom kjønnene bør være.
Når Bibelen sier at Gud ’skapte menneskene til mann og kvinne’, kan vi derfor være forvisset om at han hadde en hensikt med det. (1. Mos. 1: 27) En av hensiktene var at de skulle ha fellesskap med hverandre, og en annen var at de skulle sette barn til verden. Kvinnen blir jo omtalt som mannens «motstykke». (1. Mos. 2: 18, NW) Var det tale om noe «prøveekteskap»? Nei, Skaperens ord sier: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og; de to skal være ett.» (1. Mos. 2: 24) Et slikt stabilt ekteskapelig forhold ville dessuten være den rette atmosfære å oppdra barn i. — 1. Mos. 1: 28; Ef. 6: 4.
Ja, Gud skapte to kjønn, og hans hensikt var at de skulle komme sammen i et ærbart ekteskap og holde seg til hverandre og danne en familie. Jesus Kristus sa senere: «Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» (Matt. 19: 9) Bibelen sier også: «Dette er Guds vilje . . . Dere skal holde dere borte fra hor.» — 1. Tess. 4: 3.
Når to mennesker lever sammen uten å ha avlagt et løfte i vitners nærvær og fått dette tilbørlig registrert, vil det ganske enkelt si at de lever i hor. Et slikt samliv kan ikke oppnå Guds velsignelse og kan ikke gi partene ren samvittighet. — 1. Kor. 6: 9, 10; Åp. 21: 8; 22: 15.
Noen er kanskje av den oppfatning at Guds moralnormer berøver dem visse gleder i livet. Men det er så visst ikke tilfelle. Guds lover skulle være til gagn for menneskene og ikke berøve dem lykken. Fordi folk har ringeaktet Guds moralnormer, ser vi nå at kjønnssykdommer, uønskede svangerskap, aborter og hjertesorg er noe som hører til dagens orden. Alt dette viser at det i det lange løp ikke kommer noe godt ut av å trosse Guds lover.
Men hvis ekteskapet er Guds ordning, hvorfor er det da så mange som har sørgelige erfaringer med denne ordningen, særlig i vår generasjon? Hva må til for at et ekteskap skal bli lykkelig?
[Uthevet tekst på side 6]
De faktiske forhold viser at barn som vet at deres foreldre ikke var gift, generelt sett vokser opp med en dyp mistillit til andre
[Uthevet tekst på side 7]
Alle kjensgjerninger peker i én retning: Når partene først lever i et forpliktende forhold, er det mye større sannsynlighet for at samlivet skal bli lykkelig
[Uthevet tekst på side 7]
Jesus Kristus sa: «Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd»