Butikktyverier — ubetydelige forseelser eller alvorlige forbrytelser?
I ET stort varehus i den sørvestlige delen av De forente stater står en lutrygget, eldre mann med sølvgrått hår ved hyllene med skrivesaker og fingrer nervøst på en liten eske med en penn og en blyant. Han ser engstelig oppover og nedover midtgangen. Sakte snur den skrøpelige mannen seg halvveis rundt og kaster et blikk bakover. Den høyre hånden føres ned langs siden, og med en elegant bevegelse med den ene fingeren forsvinner den smale, lille esken opp under ermet på frakken hans. Han går sakte bortover og stikker tilfeldig hånden i frakkelommen, hvor esken med pennen og blyanten så blir plassert. Før den gamle mannen har nådd utgangsdøren, griper imidlertid en fast hånd tak i ham og sleper ham med seg. Mannen og den som grep ham, forsvinner bak lukkede dører.
Tjuetre minutter senere kikker to piker som ennå ikke er i tenårene, i ro og mak på noen gensere som er utstilt under et svært skilt med ordene TILBAKE TIL SKOLEKLÆRNE. Én genser har tydeligvis fanget deres oppmerksomhet. De griper begge fatt i den og holder den etter tur opp foran sin spede skikkelse for å se hvordan den passer. De kjærtegner det myke stoffet. Så ser de på prislappen. Genseren er dyr. De får begge den samme tanke, og resultatet blir at de begynner å fnise og le og treffer en beslutning. De legger merke til at det ikke er noen ekspeditrise i nærheten, En av pikene løfter kvikt opp skjørtet sitt, knytter genseren rundt livet og lar med en klønete bevegelse skjørtet falle på plass igjen. Før de klarer å nå utgangsdøren, lyder en alarm, og som om det hele skulle være arrangert på forhånd, kommer en detektiv og tar hånd om de nervøse og forvirrede pikene. Også de forsvinner bak lukkede dører.
Omtrent samtidig står en kvinne i begynnelsen av 20-årene med en innpakket eske under armen og studerer en elektrisk klokkeradio. Hun lar fingrene gli over det blankpolerte lille apparatet. En smart liten ting for et hvilket som helst pikeværelse. Med klokkeradioen i hånden går hun nonchalant noen skritt nedover gangen, og da hun dukker opp igjen, er apparatet borte. Det hadde forsvunnet inn i en falsk bunn i den innpakkede esken! Det er litt trengsel ved utgangsdøren. Kvinnen baner seg vei til en ventende bil. To detektiver griper henne og sjåføren. De fire forsvinner bak de lukkede dørene.
Svært utbredt
De beretningene du nettopp har lest, er hentet fra virkeligheten. I alle tilfellene dreier det seg om butikktyver. Det blir anslått at ett av tre mindre forretningsforetagender i USA som går konkurs, gjør det som en direkte følge av butikktyverier. Det er den største av vinningsforbrytelsene der i landet.
I 1978 skuffet bankranere i De forente stater inn et beløp som tilsvarer 150 millioner kroner i kontanter og omsettelige verdipapirer, fra bankenes kassaskap og hvelv. I 1977 ble det anslått at tapene på grunn av butikktyverier beløp seg til anslagsvis 48 milliarder kroner — 120 millioner kroner om dagen. I 1979 så ekspertene hvordan dette tallet skjøt i været slik at det kom opp i 60 milliarder kroner. Her i landet stjeler butikktyver hvert år varer til en verdi av rundt 400 millioner kroner.
To tredjedeler av alle butikktyver som blir grepet i de fleste amerikanske stater, er under 21 år. Men det er ikke bare de unge som nasker i butikkene. Den gamle mannen som ble nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, var 90 år. De to småpikene var imidlertid bare henholdsvis 10 og 11 år gamle. Ja, ifølge enkelte eksperter er det nettopp skoleklasser med elever i den alderen de yngste butikktyvene kommer fra. Også her i landet er det mange skolebarn som gjør seg skyldige i butikknasking.
Når det er to som er innblandet i et butikktyveri, slik som i tilfellet med de to små pikene som ble nevnt ovenfor, skyldes det svært ofte at de skal vise hverandre at de tør. Andre gjør det kanskje for å bli godtatt eller på grunn av press fra gjengen. Andre igjen ønsker ganske enkelt å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det viser seg at det er svært få butikktyver som virkelig trenger det de tar, og som ikke kan betale for det.
Dette er amatørene. De tilhører alle aldersgrupper og alle samfunnslag, og de stjeler av mange forskjellige grunner. De er mange sammenlignet med de profesjonelle. Deres virksomhet er i høy grad ødeleggende for den sårbare kjøpmannen.
Den profesjonelle butikktyven lever av sine tyverier. Han «tjener» til livets opphold ved å selge tyvegodset. Det han stjeler, er følgelig langt kostbarere ting enn det som amatøren rapper til seg. Mange profesjonelle butikktyver tar imot bestilling på TV-apparater, radioer, dresser, sko — det er ingen ende på hva det kan dreie seg om. Ja, hvis veggene i prøverommene kunne snakke, ville de sikkert ha en god del å fortelle!
Når en detektiv i et stormagasin griper en profesjonell tyv, synes han at han har gjort det godt. Men når det gjelder de profesjonelle tyvene, er det nødvendig å være på vakt. Det hender at tyven går med våpen, og at han vil bruke det som en siste utvei. Når en profesjonell butikktyv blir grepet, kan han derfor være farlig.
Hardere tiltak
For å demme opp for butikktyveriene har de fleste varehusene i De forente stater begynt å gjøre bruk av hardere tiltak. Store pengesummer blir nå brukt på fint elektronisk overvåkningsutstyr. Den 90 år gamle mannen som ble tatt da han tok esken med pennen og blyanten, ble iakttatt av et kamera, og ved hjelp av en toveisradio ble så den nærmeste detektiven i varehuset ledet til ham. Kvinnen med klokkeradioen ble tatt på lignende måte. I tilfellet med de to små pikene satt det en meget liten, godt skjult merkelapp på genseren som det var meningen at ekspeditrisen skulle fjerne når den ble kjøpt. Denne merkelappen satte i gang et lite alarmapparat når den passerte gjennom et elektronisk øye.
Mange forretninger har begynt med spesielle opplæringsprogrammer med tanke på å opplære de ansatte, slik at de kan oppdage og avsløre butikktyvens grunnleggende fremgangsmåter. Enkelte forretninger har til og med leid skuespillere til å spille rollen som butikktyver, som så blir grepet. De som er vitne til dette, kan da se at forretningen gjør bruk av harde tiltak. Butikktyven må også passe seg for den «kunden» som ser svært uskyldig ut, og som svært ofte går og skyver en vogn foran seg, men som i virkeligheten er en av forretningens detektiver.
Etter at den 90 år gamle mannen var blitt ført inn på forretningens kontor, ble han først visitert for at en skulle bringe på det rene om han hadde våpen. Deretter ble det fortalt ham hvilke rettigheter han hadde, selv om han ikke kunne reise noe krav. På grunn av at det ble slått fast at dette var hans første forseelse, og på grunn av hans høye alder ble han bedt om å underskrive et papir hvor han bekjente sin skyld, og han fikk så beskjed om aldri å vise seg i varehuset mer. For de to små pikene på 10 og 11 år førte det de gjorde, også til en lite hyggelig opplevelse. De ble ikke bare grepet på fersk gjerning i varehuset mens andre så på, men foreldrene deres måtte komme og hente dem og «kjøpe dem ut», samtidig som de ble advart om hva som ville skje hvis pikene ble grepet på nytt. La oss håpe at dette viser seg å være nok til å lære pikene at butikknasking er en alvorlig forbrytelse.
Når det gjaldt den unge kvinnen, var de imidlertid ikke så barmhjertige. Da bilen ble undersøkt, viste det seg at den inneholdt stjålne varer for store penger, varer som var blitt tatt både i dette spesielle varehuset og i andre forretninger i byen. Kvinnen tilhørte en liten gjeng som tok imot «bestillinger» på stjålne varer. Hun og sjåføren hennes vil bli stilt for retten som tredjegangsforbrytere.
Hva en far eller en mor kan gjøre
Er du en bekymret far eller mor? Fortell barna dine at butikknasking er en alvorlig forbrytelse. Kjøpmennene treffer strenge tiltak mot butikktyver uten hensyn til verdien av det som er blitt stjålet, eller tyvens kjønn, alder, rase eller sosiale stilling. Forklar at den som er blitt dømt for butikktyveri, får et rulleblad som kan skape problemer for ham senere i livet. Det kan berøre hva som helst som krever en rutinemessig sjekking av hans fortid.
Hva ville den piken som ville ha kommet hjem med den genseren som var blitt tatt i forretningen, ha sagt til foreldrene sine? At hun hadde byttet genser med en venninne? En slik historie kan være det «fullkomne» alibi overfor en intetanende far eller mor. Ville du nøle med å spørre hvor klær, smykker eller andre ting som du ikke har sett før, kom fra, hvis du visste at barnet ditt hadde kjøpt for mer enn han eller hun hadde fått i lommepenger? Hvis barnet ditt alltid hadde for vane å «finne» ting, ville du da undersøke det litt nærmere? Hvis han eller hun kommer hjem med ting som er av en slik kvalitet at det må være noe som ikke stemmer, bør det få deg til å reagere. Hvis datteren din for eksempel sier at et meget kostbart skjørt er blitt nedsatt med over 80 prosent, bør det få deg til å lure på hvordan forretningene kan gjøre noe slikt i vår tid da økonomien er så anstrengt. Hvis barnet ditt alltid bruker en bestemt regnfrakk eller en kjempesvær veske når det skal «ut og handle», kan det være et tegn på at det er noe som er galt. Vær ikke redd for å stille spørsmål til barnet. Det er bedre at du gjør det, enn at sikkerhets personalet i forretningen blir nødt til å gjøre det.
I staten Oregon i USA har forretningene i cirka halvannet år hatt lov til å sende brev til butikktyver hvor de forlanger at det som er blitt stjålet, blir levert tilbake, pluss det som det kostet, pluss en bot. Nekter folk å betale, ender det med en rettssak ved en lavere domstol. De fleste betaler. Hvis butikktyven er mindreårig, blir foreldrene holdt ansvarlige. Noen blir sinte. I ett tilfelle fikk en forretning dette brevet: «Det vil sikkert glede Dem å vite at barnet som gjorde seg skyldig i butikknasking, nå sitter kneblet og bundet med rep i kjelleren vår, ettersom dette er den eneste måten en kan være helt sikker på at en har fullstendig kontroll over barna sine.» Andre foreldre setter imidlertid pris på at forretningene gjør dem oppmerksom på problemet, og takker dem for det, samtidig som de lar barnet betale av på bøtene ved å gå med aviser eller ved å bruke lommepengene sine.
Du bør oppmuntre barnet ditt til å motstå det press det blir utsatt for fra såkalte venner til å vise at det tør være med på den slags. Å gi etter for et slikt press kan bare få alvorlige følger. Denne verden og den grådighet som kjennetegner den, er i ferd med å forsvinne. Lær barnet ditt at det aldri må ta noe som tilhører en annen, en vane som i så høy grad kjennetegner denne verden. ’Tyver skal ikke arve Guds rike.’ (1. Kor. 6: 10) Få barnet til å hate det som er ondt, og elske det som er godt, og det vil få langt mer enn det kan tenke seg, i Jehova Guds rettferdige, nye ordning, som nå er så nær. — Ordsp. 8: 13.