En hårsbredd fra døden!

Hvis du har problemer med kakerlakker, kan du sikkert forstå padden. Denne skapningen med den klebrige tungen har også problemer, om enn av en annen art. Den lever av kakerlakker, som den snapper til seg med en lynsnar bevegelse med tungen. Problemet er at kakerlakkene som oftest kommer seg unna. Hvordan greier de det?

Ifølge en artikkel i Scientific American for desember 1980 trenger kakerlakken ikke å se eller høre padden for å unnslippe angrepet. Insektet har svært følsomme hår på bakkroppen som reagerer på bevegelser i luften. Når padden slynger ut tungen mot kakerlakken, oppstår det en bevegelse i luften som når kakerlakken først og får de små hårene til å sette seg i bevegelse. På en eller annen måte utløser dette et alarmsignal inne i kakerlakken, og på mindre enn et tjuendedels sekund er kakerlakken borte.

Hvordan vet den hvilken vei den skal løpe? Ikke alle de små hårene er følsomme for vinden som kommer i den samme retningen. Forskjellige hår stimuleres, alt etter hvorvidt angrepet kommer bakfra eller fra siden. Kakerlakkens nervesystem er som en bitteliten datamaskin. Det analyserer data fra de hårene som er blitt stimulert, og avgjør hvilken vei vinden blåser fra. Insektet løper så lynsnart bort fra vindretningen.

Vitenskapsmennene undrer seg over den lille kakerlakkens innebygde «datamaskin». Vi undrer oss også — over Skaperens enestående konstruksjonsevne.