Kan et arrangert ekteskap bli lykkelig?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan

HIROKO gråt mens hun fikk håret sitt stelt til bryllupsseremonien. «Du skulle ikke gråte på bryllupsdagen din,» sa friserdamen sint.

Men Hiroko mente at hun var glad i en annen mann enn ham som foreldrene hadde valgt til henne. De ville at hun skulle gifte seg med en mann som var mye eldre enn henne. Hiroko godtok deres avgjørelse som sin «skjebne».

Etter bryllupsreisen var mannen hennes så lykkelig at hun bestemte seg for å skjule sine egne følelser og i hvert fall late som om hun var lykkelig, for hans skyld og for foreldrenes skyld.

Hirokos foreldre hadde fulgt det som er en eldgammel skikk i mange av østens land, nemlig å la en utenforstående finne en «passende» ektefelle til datteren.

Arrangert ekteskap

I Japan er det først i forholdsvis nyere tid at det er blitt vanlig å la en nakodo (formidler) arrangere ekteskap. Det har skjedd som følge av at de unge begynte å gifte seg utenfor sine egne landsbyer. For mange er imidlertid en nakodo blitt et statussymbol. Det er en vanlig oppfatning at jo mer betydningsfull formidleren er, jo større garanti har de nygifte for at de vil oppnå en lykkelig framtid. Det kan derfor være at en fremtredende person deltar i bryllupsseremonien og bærer tittelen nakodo, selv om det i virkeligheten er en annen som har arrangert ekteskapet.

Den oppgave en nakodo har, er å arrangere et møte mellom de unge. Hvis alt går etter planen, vil han også arrangere bryllupet.

Hirokos foreldre hadde valgt et fremtredende eldre ektepar på sitt hjemsted til å opptre som nakodo. De arrangerte et «ekteskapsintervju» med brudgomskandidaten, Katsumi. Det ble servert te og kaker, og så forlot nakodo-paret og foreldrene rommet for at de unge skulle få anledning til å bli litt bedre kjent. Etterpå snakket nakodo-paret med de unge hver for seg for å høre om de var interessert i å gå videre.

Dette er en av fordelene ved å benytte en nakodo. Ettersom det i Japan blir regnet for å være uhøflig å avvise noen direkte, blir det ofte benyttet en nakodo som på en høflig måte kan gi avslag. Hirokos familie hadde oppmuntret henne på forhånd, så da hun ble formelt presentert for Katsumi, ble de enige om å fortsette forbindelsen for sine respektive familiers skyld.

Unge mennesker som flytter til byene, synes ofte det er vanskelig å finne en ektefelle uten foreldrenes hjelp. De bestemmer seg kanskje derfor for å betale et visst beløp til en ekteskapsformidler, som leter gjennom sine arkiver for å finne en passende ektefelle. De ansatte i Mitsubishi-konsernet kan for eksempel betale et honorar på 8000 yen (cirka 200 kroner) og fylle ut skjemaer med opplysninger som konsernets offisielle «ekteskapsformidler», en datamaskin, så blir matet med. En gang fant datamaskinen ut at en ung kvinne ved Tokyo-kontoret og en ung mann som arbeidet på et kontor i New York, passet for hverandre. De traff hverandre for første gang da de feiret bryllup på Hawaii!

Nå for tiden er det ikke uvanlig at unge mennesker ber sine venner om hjelp til å finne en ektefelle. Reisende representanter for Jehovas vitner blir mange ganger bedt om å presentere ungdommer med samme tro for hverandre. Når en ung mann og en ung kvinne treffes på egen hånd og blir interessert i hverandre, er det ikke uvanlig at de ber om foreldrenes samtykke og så får en mellommann til å fortsette forhandlingene og arrangere ekteskapet.

De som er kjent i Bibelen, husker kanskje at patriarken Abraham lot en mellommann finne en kone til hans sønn Isak. Mellommannen traff snart en ung kvinne som het Rebekka, og hun oppfylte de kravene som Isaks far hadde stilt. Den bibelske beretning sier: «Han [Isak] tok henne til kone, og han ble glad i henne.» (1. Mos. 24: 67) Også i Japan er det ofte slik at kjærligheten kommer etter at ektefellene har vært gift en tid. Følgende uttrykk beskriver hva mange japanere mener: «Kjærlighetsekteskap begynner glødende og kjølner etter hvert. Arrangerte ekteskap begynner kjølig og blir glødende etter hvert.»

Forberedelser til bryllupsdagen

Bryllupet er en stor familiebegivenhet, og de fleste familier ønsker å gjøre inntrykk på slektninger og venner denne dagen. Bryllupene blir derfor stadig mer kostbare. Et vanlig par bruker over seks millioner yen (150 000 kroner). Selve bryllupsseremonien koster bare cirka 18 000 yen (470 kroner), mens en vanlig mottagelse koster 13 000 yen (340 kroner) pr. person. Som oftest blir det invitert 70—80 gjester. Det blir imidlertid ikke regnet for å være uhøflig å be gjestene om å betale for seg selv. Etter middagen og mottagelsen får hver av gjestene med seg en stor furoshiki (en svær veske) hjem full av bryllupsgaver fra bruden og brudgommen.

Mange brudepar leier klær hos et firma som utelukkende driver utleie av bryllupsutstyr. Det er skikk og bruk at bruden har en langermet festkimono som er pyntet med traner, skilpadder og andre symboler som skal bringe henne hell og gi henne et langt liv. Et stort brokadebelte er knyttet med sommerfuglknute for å symbolisere lykke. På hodet har hun en tsuno kakushi eller «hornskjuler». Det sies at når hun tar den av seg, blir all framtidig sjalusi fra hennes side fjernet.

Brudgommen er tradisjonelt iført en sort festkimono med et delt skjørt og en kort kappe pyntet med et familievåpen. Moderne brudgommer foretrekker gjerne sjakett og stripete bukser. Det er vanlig at gjestene kommer i festkimono.

Selve seremonien

I de fleste brylluper er det en shintoprest som vier paret. Bare den nærmeste familie og mellommannen og hans kone er til stede ved denne seremonien. De andre gjestene kommer senere, til mottagelsen. Shintopresten vinker først med en stor kvist av sasakitreet som et renselsesrituale. Deretter leser han en norito (en shintobønn) og forteller gudene at han skal forene disse to i ekteskap.

Den viktigste delen av seremonien er san-san-kudo, som innebærer at det blir utbrakt en rekke skåler, og at ekteskapsløftene blir avlagt. En bruker tre bryllupsbegre av forskjellig størrelse og en krukke som inneholder hellig sake (risvin) fra alteret. En miko (tjenestepike) rekker det minste begeret først til brudgommen og heller tre skvetter sake i det. Brudgommen nipper til dette tre ganger og rekker så begeret tilbake til piken. Hun rekker nå begeret til bruden og heller igjen litt sake i det. Så er det brudens tur til å nippe til det tre ganger. Det samme gjentar seg med de andre begrene. Det japanske ordet san-san (tre-tre) kan også bety «den ene fødselen etter den andre», noe som viser at san-san-kudo er en slags fruktbarhetsseremoni.

Til slutt leser brudgommen opp et ekteskapsløfte (skjønt noen ganger blir det lest av mellommannen), og det blir ofret grener av den hellige sasaki. De tilstedeværende får et beger med sake og utbringer en skål som betegner at de to familiene er blitt forent i og med dette ekteskapet. Dette markerer avslutningen på den 20 minutter lange bryllupsseremonien blant shintos tilhengere.

Den buddhistiske bryllupsseremonien minner mye om den shintoistiske, men blir ikke så ofte fulgt. Og kristenhetens kirkesamfunn har jo sine bryllupsseremonier her som overalt ellers.

Bryllup blant Jehovas vitner

I forhold til de ovennevnte seremoniene er Jehovas vitners brylluper helt spesielle. Familie og venner samles. En nær venn av bruden og brudgommen holder en oppbyggende tale basert på Bibelen. Som oftest forklarer han ekteskapets opprinnelse. Brudeparet blir minnet om at nøkkelen til et lykkelig ekteskap er 100 prosents samarbeid, og at det krever at både mannen og hustruen gjør seg oppriktige anstrengelser. Det blir ikke utført noen ritualer, men paret og deres gjester får praktisk veiledning fra Bibelen. (Et eksempel på den veiledning som blir gitt, finner vi i Efeserne 5: 22—33.)

Religiøse bryllupsseremonier blir ikke anerkjent av den japanske stat. Et par blir ikke regnet som gift før de har fått en vielsesattest fra myndighetene. Men de fleste par vil gjerne ha en eller annen religiøs seremoni når de gifter seg. De fleste religiøse organisasjoner tar betaling for det, men blant Jehovas vitner tar den presiderende tilsynsmann og andre som har med bryllupet å gjøre, ingen betaling for sine tjenester.

Etter bryllupet

Er det mulig å oppnå et lykkelig ekteskap med en ektefelle som en er blitt presentert for av en ekteskapsformidler? Den kvinnen som vi omtalte i begynnelsen av artikkelen, forteller: «De første årene av vårt ekteskap tenkte jeg at det var min ’skjebne’, og at jeg på en eller annen måte måtte prøve å bli litt lykkelig.» Så skjedde det en forandring. Hun forteller: «Da vi begge begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og ble døpt, var jeg virkelig glad for at jeg hadde giftet meg med ham.»

Men det er ikke alle ektepar som erfarer en slik lykke. Siden 1963 har tallet på skilsmisser økt jevnt i Japan, selv om det fremdeles ligger lavere enn i de fleste andre land. En undersøkelse viste at det i 55,3 prosent av tilfellene var hustruen som forlangte skilsmisse, trass i at bare 2,7 prosent av hustruene mottok underholdningsbidrag. De mest alminnelige skilsmissegrunnene var foruten uoverensstemmelser, utroskap og økonomiske problemer at ektefellene ikke kunne kommunisere med hverandre, eller manglende omtanke.

Ville noen av disse problemene kunne overvinnes hvis ektefellene fikk den rette veiledning? En kvinne som ble viet i en kirke i Japan, sier: «Når jeg tenker tilbake, regnet jeg ikke med å oppnå noen lykke i ekteskapet. Vi mente at det ville være et tegn på svakhet hvis vi bad noen utenforstående om hjelp til å løse våre problemer. Men etter at vår datter var født, kom et av Jehovas vitner på besøk. Da jeg begynte å studere Bibelen sammen med vitnene, forstod jeg for første gang hva ekteskapet egentlig er — at jeg måtte samarbeide med min mann for at vi skulle bli lykkelige. Det prinsipp at mann og hustru ’skal være ett’, hadde stor innvirkning på alle sider av vårt familieliv. Jeg lærte at det virkelig er en større lykke å gi enn å få.» (Matt. 19: 4, 5) God, bibelsk veiledning har avgjort vært til hjelp for denne familien.

Hvordan er det med deg? Kunne du tenke deg å la en annen finne en ektefelle til deg? Eller vil du vente til du blir forelsket, og gifte deg med en du selv har valgt? Begge fremgangsmåtene har sine fordeler, men det er ingen av dem som kan garantere at partene vil oppnå et lykkelig ekteskap. For å oppnå et lykkelig ekteskap må du følge den veiledning som kommer fra den «lykkelige Gud», Jehova, han som har innstiftet ekteskapet. — 1. Tim. 1: 11, NW.

[Bilde på side 12]

Tradisjonelle japanske bryllupsdrakter

[Bilde på side 13]

«Hornskjuler»