Fra våre lesere

ENSLIGE FORELDRE

I den senere tid synes jeg at bladene har hatt veldig mange artikler som utmaler den sørgelige skjebne som rammer dem som lever i oppløste hjem. Alt det som står i disse artiklene, er sikkert sant, men hvordan får det de uskyldige offerne til å føle seg? For meg føles det som om noen hele tiden sier om og om igjen: «Du har mistet din ektefelle; du har det vondt. Du og barna dine er dømt til et trist liv.» Hvorfor må vi til stadighet bli minnet om hvor uheldige vi er, hvor ulykkelige barna våre er, og hvor ille det kommer til å gå med oss?

Anonym

Mange takk for enda en artikkel om enslige foreldre, «Det er bare du og jeg, mamma». Noen ganger kan det være litt av en kamp å være enslig mor, men når jeg kan lese en artikkel som handler om min situasjon, hjelper det meg til å ha et likevektig syn. Vær så snill å fortsette å skrive slike artikler.

En enslig mor

Jeg skriver dette brevet med tårer i øynene. Jeg har nettopp lest artikkelen «Det er bare du og jeg, mamma», og jeg har funnet mange svar på mine bønner.

Anonym, Oregon

VOLDTEKT

Jeg må få takke dere [for artiklene om voldtekt]. For fire uker siden hendte det noe da jeg var ferdig med arbeidet mitt i et stort varemagasin. Klokken var 19.30. Jeg gikk bort til bilen min, som var parkert i nærheten, og satte meg raskt inn. Plutselig dukket det opp en mann ingensteds fra som rev opp bildøren og truet med å drepe meg hvis jeg ikke kom meg over i baksetet. Jeg behøvde ikke å stoppe opp og tenke over hva jeg skulle gjøre. Jeg begynte å skrike så høyt jeg kunne og klorte ham i ansiktet. Da han sa at han skulle drepe meg, skrek jeg: «Nei, det skal du ikke.» Han forstod i hvert fall at det ikke ville bli lett. Artiklene sa at kvinnen ikke måtte la seg skremme, og det hjalp kolossalt å følge det rådet. Heldigvis løp mannen sin vei, og jeg låste bildøren og kjørte hjem.

M. M., Texas

Jeg likte det nummeret spesielt godt, for jeg ble voldtatt da jeg var seks år, og tro meg, jeg kommer aldri til å glemme det. Nå er jeg 14. Jeg synes det rådet dere gav oss om hvordan vi kan beskytte oss, var ypperlig. Jeg synes at det var viktig at artikkelen understreket at det er slektninger som er de skyldige i de fleste tilfelle. Det var det også i mitt tilfelle.

T. O., Brasil