Oversetterens fascinerende verden

EN REKLAMEKAMPANJE som en amerikansk bilfabrikant lanserte i Belgia, holdt på å bli en katastrofe da slagordet «Body by Fisher» (Karosseriet er fra Fisher) ble oversatt med «Liket er fra Fisher». (Det engelske ordet «body» betyr både «karosseri» og «lik» foruten en hel rekke andre ting.) Og representantene for en brusfabrikant i Frankrike begynte bokstavelig talt å skjelve da de fikk se at en annonse som sa at deres produkt «forfrisker vennskap», ble oversatt med at det «slår kaldt vann på vennskap».

Slike historier er nokså vanlige i oversetterens verden. Men de viser hvilken utfordring det er å oversette, og hvilke vanskeligheter det kan by på. I en verden med cirka 3000 språk fyller imidlertid oversetterne en høyst nødvendig oppgave. Internasjonalt diplomati og handelssamkvem, utdanningsmulighetene, reiser og en lang rekke andre ting er avhengige av oversettere — av menn og kvinner som arbeider i stillhet bak kulissene og prøver å formidle tanker og opplysninger på tvers av språkbarriérene.

Fallgruver og farer

Det er ikke nok å kunne to eller flere språk for å kunne oversette godt. En må ha en inngående forståelse av det emnet en skal oversette om, for å kunne levere et virkelig godt arbeid. Hvis en skal spesialisere seg på et nytt område, må en lære en helt ny terminologi for å unngå fallgruvene. Og fallgruver er det mange av. En artikkel i den danske utgaven av De Beste om det gamle Egypt omtalte for eksempel Moses og de ti «tavler»! Oversetteren hadde tydeligvis forvekslet «plagues» (plager) og «plaques» (tavler) og så blandet sammen de ti plager med de tavlene som De ti bud ble skrevet på.

Selv helt enkle ord er ikke alltid så enkle å oversette. Det norske ordet «bensin» svarer for eksempel ikke helt til noen av de engelske ordene «benzene», «benzine» eller «benzol». Det som vi som oftest tenker på med «bensin», heter «petrol» i England og «gasoline» eller «gas» i USA. Det som vi kaller «petroleum» eller «parafin», heter også «paraffin» i England, men «kerosene» i USA, og det som amerikanerne kaller «paraffin», er en type voks i England. Nokså forvirrende, ikke sant? Men en oversetter støter på utallige problemer av denne typen. Noen av dem lar seg ikke engang løse på en tilfredsstillende måte ved hjelp av en ordbok.

Et ord på ett språk dekker sjelden alle nyanser som ligger i det tilsvarende ordet på et annet språk, hvis det i det hele tatt finnes et tilsvarende ord på det språket. Oversetteren må ofte velge mellom en rekke mer eller mindre like ord. Han må da ta hensyn til emnet, sammenhengen, stilen og mange andre faktorer. Det kan være av avgjørende betydning at han velger riktig. Et japansk produkt fikk for noen år siden et dårlig ord på seg fordi den som oversatte den engelske brosjyren med bruksanvisningen, ikke var klar over forskjellen mellom «famous» (berømt) og «notorious» (beryktet).

Oversetteren må heller ikke ignorere de assosiasjoner som knytter seg til et ord, eller de bibetydninger det kan ha. På engelsk er «Armageddon» et velkjent begrep, og de fleste vil forstå det slik som det blir definert i Websters ordbok: «En endelig og avgjørende kamp mellom gode og onde krefter.» På norsk kan vi bruke ordet «ragnarokk» om det samme. Tyskerne bruker uttrykket «Gotterdammerung», som ordrett betyr «gudenes skumring», og som er blitt berømt på grunn av Richard Wagners opera av samme navn. Men når oversetteren behandler et bibelsk emne, vil han ikke bruke noen av disse ordene, ettersom de assosieres med hedenskap og mytologi. Han vil heller bruke det ordet Bibelen selv bruker, «Harmageddon». — Åp. 16: 16.

Idiomer og billedlig tale byr på spesielle vanskeligheter. La oss illustrere dette: En artikkel på engelsk som handlet om fordelene ved å gå, og som blant annet skulle oversettes til dansk, kom med dette rådet: «One should walk as if he is going somewhere and it should be a regular exercise.» Dette var jo vel og bra — i hvert fall på engelsk. Tanken var at en bør gå som om en har et bestemt mål i sikte. Men da dette ble oversatt til dansk, ble det sagt at en må gå som om en skal «på et visst sted», og da ble jo tanken en ganske annen. Heldigvis ble dette oppdaget, og setningen ble forandret før artikkelen gikk i trykken.

Vitenskap eller kunst?

En god oversettelse stiller ikke bare krav til oversetterens sinn, men også til hans hjerte, hans følelser og hans erfaring. Det har derfor ennå ikke latt seg gjøre å konstruere en maskin som kan oversette på en tilfredsstillende måte uten at mennesker trer til og redigerer produktet. Hvorfor ikke? Fordi de ulike språkene er uhyre komplisert, og de skiller seg ut fra hverandre ikke bare når det gjelder ordforrådet, men også når det gjelder grammatikk og setningsbygning. Å oversette innebærer derfor mye mer enn bare å finne ord på et annet språk som svarer til de opprinnelige.

Oversettelsesmaskiner eller datamaskiner som oversetter, har hittil hatt en viss suksess når det gjelder å behandle vitenskapelig og teknisk stoff. Det kommer av at den slags stoff blir skrevet i omtrent samme stil på alle språk, og at ordforrådet er forholdsvis ensartet og begrenset.

Når forfatteren eller foredragsholderen er en ordkunstner som virkelig vet hvordan ordene skal brukes, ikke bare for å overbringe opplysninger, men også for å uttrykke følelser og stemninger, innsikt og motivering, bør også oversetteren eller tolken være en ordkunstner for at alle nyansene skal komme fram. Dette er særlig tilfelle når det gjelder oversettelse av dikt, hvor følelser og tanker blir uttrykt nøyaktig ved hjelp av spesielle ord og en bestemt rekkefølge av ordene, rim og rytme og grammatisk oppbygning. Alt dette og kanskje også det inntrykk som blir overbrakt når en ser diktet på trykk, bør oversetteren kunne få fram. Men når slike litterære verk skal oversettes, er det nesten ikke til å unngå at «noe går tapt i oversettelsen». Det hender at det blir sagt at oversettelsen er bedre enn originalen, men da er det som oftest tale om omskrivning eller gjendiktning og ikke om oversettelse.

En skulle kanskje tro at hvis forfatteren eller foredragsholderen ikke er så veldig dyktig, blir oversetterens oppgave lettere. Men det er ikke tilfelle. Hvorfor ikke? Oversetteren må huske følgende grunnleggende regel: Han er ikke forfatteren; han har derfor ingen myndighet til å «forbedre» originalen. Hans oppgave er å overbringe tanken, følelsen og stemningen i originalen så trofast som mulig. Men hva skal han overbringe hvis budskapet i originalen er uklart? Da må han ikke gi etter for fristelsen til å klargjøre det som er dunkelt, styrke det som er svakt, eller «fikse på» det som er uheldig. Dette kan være en virkelig utfordring for oversetteren.

Teori og praksis

I teorien skal en oversettelse være så tro mot originalen som mulig. I praksis er det imidlertid stor uenighet om hva en skal regne for en «tro» oversettelse. Noen hevder at en tro oversettelse må beholde originalens form — dens spesielle stil, dens valg av ord og uttrykk, dens illustrasjoner, dens grammatiske oppbygning og så videre. Men dette er lettere sagt enn gjort.

Andre er av den oppfatning at budskapets innhold er mye viktigere enn dets form, og at det kan være nødvendig å forandre formen for å bevare innholdet og fremkalle den samme reaksjon hos leseren. Ja, hva skal en velge — formen eller innholdet? Det er oversetterens dilemma.

Hva kan hjelpe?

Hva kan du så gjøre for å forberede deg hvis du er oversetter eller håper å kunne bli det? Det sier seg selv at du først og fremst må være godt inne i de språkene du skal arbeide med. Men hva vil det si å kunne et språk godt? Et språk er uatskillelig knyttet til sin kulturelle bakgrunn. En fremtredende dansk oversetter sier at det er en stor fordel å «kunne høre de skjulte sitater, de dempede ekkoer fra vedkommende lands klassiske litteratur, dets munnhell, dets dialekter, dets barnerim og eventyrbøker». Han sier at en som skal oversette fra engelsk, i hvert fall bør gjøre seg fortrolig med «hele Shakespeare, Bibelen, ’Alice in Wonderland’ og alle nursery rhymes».

Du kan også forberede deg ved å gjøre deg kjent med dem som skal lese det du oversetter. Gå ut blant dem og snakk med dem. Hør på hva de sier, og legg merke til hvordan de tenker. Vil de kunne forstå lange, kompliserte ord og fremmedord? Eller bør du heller bruke uttrykk som de er bedre kjent med?

Det er en god hjelp å lese god litteratur, både på originalspråket og i oversettelse. Du kan lære mye av å sammenligne originalen med oversettelsen og se hvordan profesjonelle oversettere gjør det. Husk også at et språk aldri er statisk; det utvikler seg og forandrer seg. Oversetteren må derfor være våken for nye tendenser og nye ord og uttrykk som dukker opp.

Som med alt annet blir en flinkere jo mer øvelse en får. Men for at en virkelig skal gjøre fremskritt, er det viktig at en hører på kritiske råd og forslag fra en som vet hva han snakker om. Du må naturligvis også være villig til å godta og følge forslagene. Vær ydmyk og tålmodig. Det er en endeløs prosess å lære seg å mestre alle en oversetters oppgaver. Det er virkelig en kunst. Det er begrenset hva andre kan lære deg; resten avhenger av deg selv.