Hva hindrer universelt brorskap?

I 1469 ble Niccolò Machiavelli født i Firenze i Italia. Han skrev i sin tid en bok om politikk som het Fyrsten, og modellen han brukte, var Cesare Borgia, sønn av pave Alexander VI. Ifølge en historiker var Borgia «en kunstner i ’maktpolitikk’ som uten moralske skrupler gjorde bruk av slike former for tvang eller bedrag som kunne gjøre det mulig for ham å utvide og sikre sine erobringer».

The Encyclopædia Britannica sier at Machiavelli «grunnla den moderne verdens statsvitenskap». «Machiavellisme» er nå et ord som står for det politiske prinsipp at en hersker kan bruke «et hvilket som helst middel uansett hvor lovløst eller skruppelløst det er» for å trygge sin makt.

En slik politikk er blitt ført nå i det 20. århundre og har gitt seg utslag i kriger, kupp, korrupsjon, forferdelig vold og terrorisme. Politikken skiller øst fra vest. Den splitter nasjoner, byer (for eksempel Berlin) og også familier. Politikk er noe av det som virker mest splittende på menneskeheten.

Noe som er nær knyttet til politikk, og som politiske ledere ofte utnytter, er . . .

Nasjonalisme

Når det gjelder nasjonalisme, fortelles det en historie om en feltprest i en ny militærleir i Skottland som bad noen om å melde seg frivillig til å bygge om en gammel låve, slik at den kunne brukes til kapell. Under feltprestens fravær satte arbeiderne opp et skilt over alteret hvor det stod med store bokstaver: «Skottland for evig og alltid.» Presten ble overrasket og bad dem om å gjøre skiltet litt mer religiøst. Det gjorde de. Innskriften lød nå slik: «Skottland for evig og alltid. AMEN.»

Skottene er kjent for å være stolt av sitt land. Men det er de ikke alene om. Engelske barn ble, særlig på den tid da det britiske imperium dominerte verden, oppflasket med nasjonalisme helt fra barnsben av. De ble opplært til å tro at ’Britannia hersker over bølgene’, og at engelskmennene er et overlegent folk som er velsignet av Gud.

I alle land blir lignende følelser fremmet av politikere som vet at en sterk nasjonalistisk ånd tjener deres hensikter best. Men deres hensikter er kanskje ikke til beste for folket. I en artikkel som het «Nasjonalisme er uforenelig med sann patriotisme», sa spaltisten Sydney J. Harris: «Nasjonalisme betyr å ’være enig med’ en Hitler eller en Stalin eller en hvilken som helst annen tyrann som vifter med flagget og i svulstige vendinger gir uttrykk for sin hengivenhet for fedrelandet, samtidig som de tramper på folks rettigheter.»

Som historien om feltpresten i Skottland viser, går nasjonalisme og religion ofte hånd i hånd. En rabbiner, dr. Robert L. Kahn, skrev: «Religion og nasjonalisme har alltid en tilbøyelighet til å gå hånd i hånd. Særlig i krigstid . . . blir uttrykket ’For Gud og fedrelandet’ et slags kamprop. Det har alltid vært slik. [Under den annen verdenskrig] var en av de populære sangene krigsropet til en feltprest: ’Pris Gud og sørg for ammunisjonen’.»

Nasjonalismen har også spilt en stor rolle i forbindelse med sport. Under en fotballkamp mellom Storbritannia og Belgia som ble spilt i Torino i Italia, ble kampen forsinket i flere minutter mens britiske fotballfans kjempet med italiensk politi, en kamp som resulterte i at mange kom til skade.

Rasehat

På mange farmer i Sør-Afrika leker de hvite barna til farmeren og de fargede barna til arbeiderne fredelig sammen, nesten som brødre, så lenge de er små. Folk blir ikke født med rasefordommer. Etter hvert som barna vokser opp, tilegner de seg imidlertid sine respektive rasers innstilling. I de fleste tilfelle forsvinner derfor denne barnlige, sjarmerende uskyld. Den blir avløst av hat, stolthet, bitterhet og skuffelse.

Rasehat er imidlertid ikke noe som er begrenset til Afrika. Mange mennesker i USA skammer seg over den behandling indianerne i landet får. Det er også velkjent hvordan de fargede ble behandlet under slaveriet, og hvordan de ble transportert over Atlanterhavet under de frykteligste forhold og solgt som kveg i De forente stater. I USA bryter det fortsatt ut raseopptøyer. Rasehat gjør seg også gjeldende i Storbritannia etter hvert som immigranter fra Vestindia, India og andre steder bosetter seg i visse områder.

De som lider på grunn av rasismen i Afrika eller andre steder, kan være glad for at de ikke er jøder som bodde i Tyskland under nazistyret. Når en ser tilbake på den tiden, virker det utrolig at det i et land i kristenheten, under en leder (Hitler) som var katolikk, var millioner av jøder, folk av slavisk opprinnelse og andre som ble utryddet på grunn av sin nasjonalitet.

Det faktum at folk som utgjorde en del av kristenheten, begikk slike grusomheter, reiser tvil om hvorvidt dette religionssystemet er ekte. Er det mulig at det kan være et stort bedrag? La oss nå omhyggelig undersøke de virkninger som religionssamfunnene i denne verden har hatt på sant brorskap.

[Kart på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Politikk er noe av det som virker mest splittende på menneskeheten

BERLIN, EN DELT BY

DEN FRANSKE SEKTOR

DEN BRITISKE SEKTOR

DEN AMERIKANSKE SEKTOR

DEN SOVJETISKE SEKTOR

ØST-TYSKLAND

ØST-TYSKLAND

BERLINMUREN

[Bilde på side 5]

Barn er ikke født med rasefordommer