Vi betrakter verden

Italias «første verdslige regjering»

● Italias nye statsminister, Giovanni Spadolini, sa i et intervju nylig at hans regjering var den «første verdslige regjering i republikkens historie», og at det var «en historisk begivenhet fordi det var første gang at statsministerstillingen gikk over fra de katolske til de verdslige krefter i landet». New York Times sa at kristelig-demokratene, som hadde regjert i 36 år, «ofte kaller seg selv et ’katolsk parti’» fordi deres «ledere har hatt nær personlig og politisk tilknytning til den romersk-katolske kirke». De verdslige partiene, Spadolinis republikanske parti innbefattet, sier Times, «har som tradisjon en til sine tider krigersk motstand mot kirkens innflytelse på landets politiske anliggender».

Er dette en fredstid?

● «Det er en vanlig oppfatning at krig er unntagelsen og fred er regelen,» ble det sagt i et sommernummer av New Zealand Herald. «Det er imidlertid vanskelig å unngå å legge merke til at det selv i denne forholdsvis lykkelige tiden, da det stort sett synes å være fred i verden, minst blir utkjempet 23 kriger.» New Zealand Herald tilføyde at «det finnes omkring en million [vanlige] soldater og geriljasoldater i verden i dag som er engasjert i aktive militære operasjoner så å si daglig . . . Hver dag er det minst 100 unge menn som dør i kamp, og et lignende antall sivile som mister livet som en direkte følge av militære kamphandlinger».

Elementær økonomi

● Nasjonene legger vanligvis skylden for sine økende økonomiske problemer utelukkende på forskjellige pengemessige faktorer. Men en av de mest grunnleggende årsaker blir ofte oversett eller ignorert. En undersøkelse som ble foretatt i et større industriland, og som ble kalt «Militære og sosiale utgifter i verden», viste hva som var en grunnleggende årsak til en svak økonomi. I løpet av de siste 20 årene har De forente stater og Storbritannia — to av de landene som undersøkelsen omfattet, og som brukte det meste av sin nasjonale rikdom til militære programmer — også hatt den minste nasjonale produksjonsøkning. Var dette bare en tilfeldighet? Det er interessant å merke seg at de to landene som brukte den minste delen av sine økonomiske midler til det militære — Japan og Danmark — hadde den høyeste produksjonsøkning.

Kan synet av mat virke fetende?

● «Bare jeg ser på maten, legger jeg på meg,» sier noen som har problemer med vekten. Nå har en oppdaget noe som tyder på at de kan ha rett. Tidsskriftet Science Digest sier at forskere ved Yale universitet har kommet til at «personer som lett reagerer på ’matsignaler’, for eksempel på synet eller lyden av en biff som ligger og syder i stekepannen, utskiller større mengder insulin når de blir utsatt for dette. Og når det dreier seg om mat de er spesielt glad i, utskiller de enda mer insulin». Forskerne mener at ettersom hormonet insulin kan fremskynde omdannelsen av sukker i blodet til fett, kan det å se, å lukte eller til og med bare å høre mat under tilberedning virke fetende.

Hver fjerde nordmann regner seg som personlig kristen

● Ifølge en undersøkelse som er foretatt av Norsk Opinionsinstitutt, erklærte en fjerdedel av nordmennene — 24 prosent — at de var personlig kristne. Men da de fikk spørsmålet: «Var De på formiddagsgudstjeneste i kirken sist søndag?», svarte 92 prosent nei. Av undersøkelsen fremgikk det også at 90 prosent av den norske befolkning er medlem av statskirken. Tretti prosent av de spurte mener imidlertid at det er for mange kirker i forhold til behovet her i landet.

Salt og blodtrykk

● Resultatet av en undersøkelse som nylig er foretatt i Liverpool, og som er offentliggjort i legetidsskriftet The Lancet, tyder sterkt på at blodtrykk hos mennesker har tilknytning til tilgangen på salt — jo mer salt en får i seg, jo høyere blir blodtrykket. Vitenskapsmennene har vært klar over dette en tid, men det har vært vanskelig å fastslå noe sikkert. Slik en nå oppfatter det, skyldes dette at forskjellige mennesker reagerer på en høy salttilførsel på forskjellige måter, og at reaksjonen kommer langsomt.

Sammenhengen støttes også av undersøkelser som går ut på å sammenligne kulturer og samfunn som bruker lite eller ikke noe salt, med dem som bruker store mengder salt i sitt kosthold. Slike undersøkelser viser at en bare trenger så lite som 200 milligram natrium om dagen, mens forbruket i de fleste vestlige land ligger på omkring ti gram daglig. De forente staters nasjonale forskningsråd oppfordret nylig amerikanerne til å redusere sin daglige salttilførsel til omkring tre gram, men noen autoriteter mener at selv dette er for mye.

Et uhyggelig grunnstoff

● Hva er 486 millioner ganger giftigere enn arsenikk og så dødelig at bare et fingerbøl full er nok til å utslette alle mennesker på jorden? Ifølge bladet Parade er det plutonium, det radioaktive grunnstoffet som brukes i atombomber og atomreaktorer. I naturen forekommer plutonium bare i ørsmå mengder i uranårer. Men ved kjernefysiske formeringsreaktorer rundt omkring i verden blir det produsert enorme mengder plutonium. Noe som burde vekke ettertanke, er at det på det nåværende tidspunkt er minst 1800 kilo plutonium som enten er blitt borte, eller som en ikke kan gjøre rede for.

Naturlig samhørighet

● Ved hjelp av datamaskiner har en gruppe forskere ved Tokyo universitet vist at «et spedbarn kan reagere på morens stemme straks etter fødselen», melder den japanske avisen Mainichi Daily News. Spedbarn som var mellom to og fire dager gamle, ble plassert i kuvøser og fikk anledning til å høre menneskestemmer, deriblant sin egen mors stemme, og andre lyder. Fem av de 16 spedbarn som ble kontrollert, reagerte på menneskestemmer, men deres reaksjon på morens stemme var mye tydeligere. Ingen av dem reagerte på noen av de mekaniske lydene. I rapporten om sine oppdagelser, som forskerne sendte til foreningen av japanske barnespesialister, bemerket de at deres undersøkelser understreket betydningen av slektskap og viste at det eksisterer en «medfødt» samhørighet mellom et spedbarn og dets mor.