Et umake par — allehelgensaften og allehelgensdag

ALLEHELGENSDAG er en helligdag som er spesielt avmerket på kalenderen. Den var opprinnelig en katolsk minnefest for alle helgener og martyrer som ble feiret den 1. november. Men i den norske kirke er allehelgensdag lagt til første søndag i november. I tilknytning til allehelgensdag støter vi i engelsktalende land på uttrykket Halloween. Det skriver seg fra det gamle engelske uttrykket All Hallows E’en eller allehelgensaften. Noe av det som knyttes til Halloween, allehelgensaften, er spøkelser, hekser og skjeletter. Hvordan gikk det til at disse mørkets makter ble forbundet med en dag for de «hellige» i den romersk-katolske kirke? Det er en beretning som viser hvor lite det er som skiller hedensk folklore og kirkelige skikker.

Opprinnelsen til allehelgensaften

Under overskriften «Halloween» sier The Encyclopædia Britannica: «Den 31. oktober var også nyttårsaften hos både kelterne og angelsakserne, og den var en av de gamle ildhøytidene . . . Siden november innleder den mørkeste og mest ufruktbare halvdelen av året, antok denne høytiden etter hvert en uhyggelig karakter. Spøkelser, hekser, nisser, feer og demoner av alle slag streifet omkring.»

I Aftenposten (aftennummeret) for 25. oktober 1968 stod det om allehelgensaften: «Opprinnelig het det at på denne aften slapp Saman, de dødes gud, løs alle de ånder som i årets løp hadde tatt bolig i dyrene. Nutidens mennesker har glemt dette, men åndene blir allikevel sluppet løs. De kommer i form av alt som kan krype og gå fra 2 år og oppover til temmelig store ungdommer, utstyrt som hekser, spøkelser og smådjevler.»

Romerne lot også noen av sine hedenske ritualer gå i arv til kelterne, som de beseiret: En av romernes høstfester ble holdt til ære for Pomona, trærnes og fruktens gudinne. Sannsynligvis er dette bakgrunnen for at epler blir brukt i så stor utstrekning under feiringen av Halloween.

Hva med allehelgensdag?

I flere hundre år bad romerne for sine døde i Pantheon, det tempel som var innviet til gudinnen Kybele og andre romerske guddommer. Og omkring år 610 gav keiser Fokas dette templet som gave til pave Bonifatius IV, som innviet det på nytt, denne gang til Maria og kirkens martyrer. Denne innvielsen fant sted den 13. mai, datoen for en kirkelig høytid for martyrene. Deretter kunne romere som hadde gått over til kristendommen, komme til det samme tempel for å be for sine døde, bare med den forskjell at de nå bad i Marias og martyrenes navn i stedet for i Kybeles og andre guddommers navn. I omkring 200 år ble årsdagen for denne innvielsen den viktigste høytiden i det «kristnede» Pantheon. Mange autoriteter mener at denne feiringen var forgjengeren til allehelgensdag.

Forbindelsen mellom allehelgensaften og allehelgensdag

Grunnlaget for å knytte allehelgensaften (Halloween) til allehelgensdag ble lagt i og med at romerne beseiret kelterne, som senere ble «kristne». Men kelterne holdt fast på mange av sine skikker, deriblant høytiden til minne om de døde, som ble holdt den 31. oktober. I 837 bestemte pave Gregor IV at hele kirken skulle helligholde den 1. november som en dag for alle «helgenene». Dette var fullstendig i pakt med kirkens vanlige fremgangsmåte, nemlig å «kristne» konvertittenes skikker i stedet for å avskaffe dem. Med ett slag sørget således det kirkelige diplomati for at en fullstendig hedensk høytid med alt det som hørte til den, ble knyttet til kirkens egen flere århundrer gamle hedenske tilbedelse av de døde. Og siden den gang har dette umake par, allehelgensaften og allehelgensdag, vært uløselig knyttet til hverandre.