«Paradisøyer» i Stillehavet

SVAIENDE kokospalmer, innbydende sandstrender, blågrønt vann, fruktbare marker og fredelige måneskinnskvelder — høres det ut som en beskrivelse av paradiset? Her i Mikronesia, i det vestlige Stillehavet, har vi alt dette og enda mer. Nå i vår problemfylte tid er det mange som kunne tenke seg å flykte fra problemene og bosette seg i vakre, fredfylte omgivelser. Er en øy i Stillehavet det ideelle tilfluktssted?

Mikronesia består av 2000 øyer, og 97 av dem er bebodd. De ligger i et havområde som måler 7 770 000 kvadratkilometer. Fra luften ligner de et vakkert smaragdhalsbånd på Stillehavets blå fløyel. Hvert område har sin egen spesielle skjønnhet. Her finner du alt fra de vidunderlige solnedgangene på Guam og Belau til Kiribatis kokospalmer og solfylte hvite strender, fra Ponapes smaragdgrønne fjell og vannrike fossefall til Truklagunens glitrende vann.

Drømmer du om å få leve i et paradis? Da bør du dra sammen med oss og besøke noen av disse vakre områdene. Kanskje du da vil kunne velge den utgave av «paradiset» du foretrekker!

Belau og Yap

La oss begynne med det noen anser som det vakreste: Belau-øyene (tidligere Palau-øyene), de vestligste av Karolinene.

Når du nærmer deg disse øyene i fly, er det første du ser fra luften, nesten utrolig vakkert. Enorme jade fargede sopper synes å skyte opp fra det akvamarin og safirfargede vannet. Her er vannet så klart at du kan se bunnen på så store dyp som ti til 12 meter. Når du lander, oppdager du at øya i første omgang holder det den lover. Vegetasjonen er frodig. Åskammene er tett bevokst med skog. Jorden er fruktbar og bærer rike avlinger av brødfrukter, appelsiner, sukkerrør og andre tropiske produkter. Mangrovetrær vokser i det grønne vannet ved kysten, noe som skaffer ly til en mengde livsformer i sjøen. Og noe du legger merke til her, som på de fleste øyene i Mikronesia, er STILLHETEN.

Men vi skal ikke bli værende her. La oss dra videre til Yap — et annet slags «paradis», med kokospalmer og en egen, stille skjønnhet. Her er det ingen asfalterte veier. Tempoet er langsomt. Jorden er fruktbar.

Det som skiller Yap ut, er de pengene folk har der — de berømte, store steinskivene. Noen steder står pengene bokstavelig talt i rad og rekke i gatene! I dag er steinpenger ikke lenger i bruk i handelen, men folk mener fortsatt at de er av kulturell verdi. Denne verdien bestemmes ikke først og fremst av pengenes størrelse, men av deres alder og historie. Det finnes en rekke landsbyeide «banker» som har store steinskiver med hull i midten stilt opp langs veien som fører fram til «banken», og langs husveggene.

Barna på Yap er svært søte når de ser på deg med sine store, klare øyne. Det er forresten barna over hele Mikronesia. Og de har noen svært spesielle navn: Radio, Love Me, Nothing, Careless, Twinkle og til og med Adolf Hitler. Noen er oppkalt etter berømte personer som har vært på besøk. Økenavn og det hele er blitt tatt i bruk!

Ønsker du å bli her? La oss fullføre vår rundreise før du bestemmer deg for godt.

Truk, Ponape og Kiribati

For å spare tid spanderer vi bare noen få minutter over den praktfulle lagunen Truk. Denne lagunen, som er omkring 50 kilometer i diameter, er stor nok til at alle øyene i Mikronesia kunne få plass inne i den. Dens asurblå vann gir dykkerentusiaster et spesielt slags paradis. Her er det en historisk undersjøisk gravplass, hvor fantastiske livsformer i sjøen har funnet sitt hjem blant krigsskip som gikk ned under den annen verdenskrig.

Men la oss dra videre til Ponape, som ligger øst i øygruppen Karolinene. Ponape har en mengde vakre fosser og kan skryte av å ha den høyeste fjelltoppen i øygruppen — på over 760 meter. På denne øya faller det mye nedbør, og i høylandet er det tette skoger. Men det er sjelden noen besøker dem, for ponapéerne foretrekker å bo ved kysten, i nærheten av en bukt eller en vik.

Folk er nokså sjenert og snakker med behagelig, mild stemme. Deres hilsen «Casalelia» (velkommen) er en av Mikronesias kjærligste hilsener. Innbyggerne på Ponape liker forresten kvinner som er kraftige over hoftene, så hvis du selv synes at du er temmelig «tung i sessen», vil kanskje denne øya være «paradiset» for deg!

Utenfor kysten av Ponape ligger en spennende arkeologisk perle, den forlatte byen Nan Matol. Denne byen, som er blitt kalt «Stillehavets Venezia», ble bygd av kjempemessige basaltblokker på mer enn 100 småøyer i en sumpete lagune. Ingen i dag vet hvordan eller når byen ble bygd.

Lengst sørøst i Mikronesia finner vi den øygruppen som utgjør Kiribati med hovedatollen Tarawa. Her finner vi det som de fleste anser som den mest ekte hustypen på stillehavsøyene: hus som er laget av kokospalmestammer og palmeblad bundet sammen med tau laget av kokosfibrer, og som har gammeldagse, stråtekte tak.

Folk her er ualminnelig hyggelige og gjestfrie. Rikelig med kokosnøtter og brødfrukter utgjør størsteparten av avlingen deres. De fanger også store mengder mat i havet. En følelse av ro senker seg over deg så snart du lander på Tarawa. Folks bedagelige tempo smitter, og en som kommer på besøk, begynner kanskje snart å føle at han har klart å slippe bort fra alt mas og kjas.

Her finnes det noe som mangler på nesten alle de andre øyene i Mikronesia — offentlige transportmidler. Det er en velsignelse, for det er store avstander på denne lange, smale atollen. Men regn ikke med at bussen skal være presis. Bussene følger ikke rutetider — husk at vi er i tropene.

Den palmebekransede lagunen reflekterer de ekte mikronesiske fargene asurblått og grønt om dagen, mens det om natten synes som om månen og stjernene er så nær at du kan ta på dem. Vannets forsiktige skvulping på begge sider av atollen og de svake passatvindene kan få deg til å falle i søvn. Selv om Tarawa ligger ved ekvator, holder passatvindene luften behagelig kjølig, i det minste noen måneder i året.

Har du nå bestemt deg for hvilket av disse eksotiske områdene du ønsker å flykte til? Før du treffer en endelig avgjørelse, er det noe annet du bør vite.