Hva bør være en misjonærs oppgave?

FIRE kvinnelige misjonærer i et land i Mellom-Amerika ble skutt ned og drept i 1979, og skuddene gav gjenklang over hele verden. Drapet på disse kvinnene førte til at et gammelt spørsmål igjen kom i forgrunnen: Hva bør egentlig være en kristen misjonærs oppgave?

Disse fire misjonærenes arbeid har vært gjenstand for en heftig debatt. Folk har høyst forskjellige meninger om hva som bør være en misjonærs oppgave. En som selv nylig var blitt uteksaminert ved en katolsk misjonsskole, sa: «Vi har ikke noe ønske om å forandre folk — vi vil bare hjelpe dem.» Mange mener at misjonærene bør hjelpe folk ved å opprette sykehus, skoler, flyktningesentrer og barnehjem, ja, at de først og fremst bør gå inn for å dekke folks materielle behov.

Andre er av den oppfatning at misjonærer bør hjelpe de fattige menneskene de tjener, til å bli seg mer bevisst sin situasjon og sine rettigheter. «Før var det Guds vilje at vi skulle godta lidelser,» sa en katolsk misjonær i Sør-Amerika. «Nå er det Guds vilje at vi skal fordømme lidelsene.» Denne holdningen har ført til at misjonærene enkelte steder har kommet i konflikt med myndighetene.

Et det virkelig dette som er en kristen misjonærs oppgave? Er dette den beste måten å hjelpe folk på?

En annen slags misjonær

Det finnes i hvert fall én misjonsskole som virker ut fra den overbevisning at en kristen misjonærs oppgave er å undervise folk ut fra Bibelen. Vakttårnets bibelskole Gilead ble opprettet for nesten 40 år siden, midt under den annen verdenskrig. Den begynte da å utdanne misjonærer som utelukkende skulle være opptatt av et bibelsk undervisningsarbeid. «Deres viktigste oppgave,» sa daværende rektor, N. H. Knorr, på skolens åpningsdag, «er å forkynne evangeliet om Riket fra hus til hus, slik Jesus og apostlene gjorde.» — Matt. 28: 19, 20.

De som fullfører kurset, mottar et eksamensbevis hvor det står at de er «spesielt kvalifisert til å delta i et undervisningsarbeid, fremme god vilje og arbeide for varig fred». De som tilhørte den 71. klassen (se bildet), skal derfor arbeide for å fremme fred, ikke stridigheter. «Våre misjonærer skal utføre et bibelsk undervisningsarbeid,» sa skolens første sekretær, A. D. Schroeder. «De skal gi folk den beste undervisning, en undervisning som når hjertet, ved hjelp av Guds Ord.» For at de skal kunne gjøre dette, gjennomgår de en rekke bibelske kurser. Et detaljert studium av alle Bibelens bøker utgjør en viktig del av pensumet.

Men er en slik bibelsk undervisning praktisk? «Mange mennesker i vår tid trenger legehjelp, riktig ernæring og et sted å bo,» sier misjonærene i de tradisjonelle religionssamfunnene. «De trenger materiell hjelp først. Når vi har gitt dem det, kan vi ta oss av deres åndelige behov.» Betyr det at Gilead-misjonærenes oppgave er urealistisk? Hva har resultatene fra nesten 40 år vist?

’Et bedre liv’

«De første dagene da jeg arbeidet i de fattige strøkene i mitt tildelte distrikt i et land i Mellom-Amerika, kom jeg hjem oppløst i tårer på grunn av de elendige forholdene folk levde under,» forteller Charlotte Bowin Schroeder, som gjennomgikk den første klassen ved Gilead. Julia Clogston, som var sammen med henne, tilføyer: «Men når noen begynte å leve etter Bibelen, ble deres familieliv bedre. Hjemmet deres ble renere, og de kledde seg også ordentligere. Ja, på et av stevnene våre stod datteren til en tidligere president i landet ved siden av en rekke andre unge piker og arbeidet. Men det var ingen forskjell å se på pikene hva klesdrakt angikk. De som kom fra fattige hjem, var like pent og rent kledd som den tidligere presidentens datter!»

Men hvordan kan bibelsk undervisning utrette dette? Julia forteller: «Mannen til en kvinne som allerede studerte Bibelen sammen med en Gilead-misjonær, spurte meg: ’Hva må en gjøre for å bli et av Jehovas vitner?’ Jeg viste ham Galaterne, kapittel 5 [versene 19—21], hvor det står at en må slutte med seksuell umoral, vredesutbrudd, drukkenskap og lignende. Han begynte også å studere Bibelen.

På denne tiden delte han sitt knappe utkomme med ’en annen kvinne’. Dette var helt vanlig. Noen menn hadde til og med flere familier å forsørge. Da mannen begynte å følge Bibelen, sluttet han med sin umoralske livsførsel. Familien fikk flere penger, selv om han ikke tjente så mye, for nå fikk den alt! Som et Jehovas vitne var han nå stolt av familien sin. Jeg har sett mange slike tilfelle,» sa Julia.

Dette bibelske undervisningsarbeidet ble ikke bare utført blant de fattige. En av dem som fikk undervisning av misjonærer fra Gileads første klasse, var en embetsmann som så visst ikke trengte materiell hjelp fra noen misjonær. Hvorfor var da bibelkunnskapen så verdifull for ham?

«Bibelen hjalp vår familie til å ha et realistisk syn på tilværelsen og ikke leve i en drømmeverden,» sa denne mannens sønn, Baltasar Perla jr. «Ut fra Bibelen ble far klar over at det at en har et ’stort navn’, ikke gjør en til et bedre menneske enn andre. Som følge av dette etablerte vi gode, varige vennskap, for vi lærte å se andres gode og positive sider. Vi lærte å behandle mennesker fra alle samfunnslag med respekt.» Baltasar gjorde så en pause, som om han tenkte tilbake på det han hadde opplevd, og tilføyde: «Jeg tenker på de rike i landet vårt som mistet alt på én natt. Eller på dem i høye stillinger som har det for travelt til å være sammen med familien og kanskje betaler andre for at de skal ta seg av barna. Hvor tomt hadde ikke mitt liv vært hvis penger hadde vært det viktigste hos oss! Vi hadde riktignok hushjelper som tok seg av husarbeidet, men jeg er glad for at mine foreldre ikke fikk noen andre til å ta seg av oss barna, men gav oss av sin tid. Den bibelske undervisning misjonærene gav familien, hjalp oss til å verdsette de sanne verdier!»

Er bibelsk undervisning praktisk?

Blant de 27 elevene som gjennomgikk Gileads 71. klasse, var et ektepar som var født og oppvokst i Filippinene, Jamir og Rufina Dela Par. Før Jamir kom til Gilead, var han opptatt i bibelsk undervisningsarbeid i et område hvor andre kirkesamfunn hadde en rekke misjonærer. «Hvis du har den sanne kristne religion, hvorfor gir du ikke da mat til de fattige, slik vi gjør?» sa en av disse misjonærene. «Jeg gir dem ’mat’!» svarte Jamir. «Ikke mat av det slaget som dere gir dem, men åndelig ’mat’.» Han tilføyde: «Vent til dere ikke har mer mat å gi dem, så skal vi se hvem det er som gjør Guds gjerning.» Hvilken metode har så vist seg å være praktisk?

«Det ble ganske riktig slutt på maten,» fortalte Jamir. «Den ene etter den andre sluttet å gå i kirken, og i dag er den så godt som forlatt. Den utgjør en slående kontrast til den menigheten jeg var med på å opprette ved å utføre bibelsk undervisningsarbeid. Den blomstrer som aldri før!

En av disse familiene hadde fått mat ved denne misjonsstasjonen før de ble vitner. Mannen hadde mange kvinner og var heller ikke gift med henne han levde sammen med. De var fattige, og verken de eller barna hadde noe skikkelig sted å bo og ordentlige klær,» fortalte Jamir. «Så begynte jeg å studere Bibelen med ham. Det gikk ikke lang tid før han ville bringe orden i livet sitt. Han spurte da den kvinnen han levde sammen med, om hun ville gifte seg med ham.» Hun svarte: «Absolutt ikke!» Hun sa til Jamir: «En kan aldri stole på den mannen. Jeg vet at så snart jeg vender ryggen til, har han en annen kvinne!»

Først etter at hun hadde iakttatt hans nye personlighet i et helt år, gikk hun med på å gifte seg med ham. «Og for noen forandringer som har funnet sted!» fortalte Jamir. «Begge ble Jehovas vitner og sluttet å røke, drikke og spille i lotteriet. Nå kunne de kjøpe seg skikkelige klær og ordentlig mat — de fikk til og med anledning til å pusse opp hjemmet sitt. Naboene snakket om den forandringen som hadde funnet sted. Nå har de ikke bare de nødvendige ting til livets opphold, men har også et lykkelig familieliv. De har bevart selvrespekten og har et sikkert framtidshåp.»

Men kan et bibelsk undervisningsarbeid skape sann fred? Kan det fremme god vilje blant folk, slik det blir hevdet på Gilead-misjonærenes eksamensbevis?

Nøkkelen til sann fred

«Da krig begynner i menneskesinnet, er det i menneskesinnet at fredens forsvar må bygges opp,» heter det i innledningen til den konstitusjon som er utarbeidet for UNESCO (FN’s organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur). Det er med andre ord nødvendig med den rette undervisning for at det skal bli fred. Mange ledende politikere erkjenner at det er en god moralsk støpning hos et lands innbyggere som skaper fred. Charlotte Schroeder minnes en rekke besøk hun foretok hos presidenten i det landet hun tjente i, for å drøfte misjonærenes arbeid. «Vi sa til ham at vårt arbeid var til hjelp for landet,» fortalte Charlotte, «for det lærer folk å komme overens og avholde seg fra vold.» Det presidenten fikk høre, gjorde så sterkt inntrykk på ham at han også begynte å studere Bibelen sammen med vitnene da hans presidenttid var utløpt.

«Når en har over 7500 mennesker fra alle samfunnslag som nekter å slå i hjel, stjele og bedra, og som snakker med sin neste om disse høye prinsippene, i et land med cirka fire og en halv millioner innbyggere, må det nødvendigvis forbedre landets moralske karakter og fremme freden,» sa Julia Clogston.

Fordi Gilead-misjonærene gir av seg selv på en uselvisk måte, har de fått mange gode venner blant dem de har undervist. Rufina Dela Paz minnes det gode forholdet mellom henne og foreldrene og de Gilead-misjonærene som hadde hjulpet dem til å følge Bibelens prinsipper i sitt liv da de ble vitner for mange år siden. «Familien følte seg så nær knyttet til disse misjonærene, for de gjorde mye mer enn å studere Bibelen med oss,» sa Rufina. «De kom ofte på besøk bare for å oppmuntre oss og for å hjelpe far og mor med problemer de hadde.»

Denne kjærligheten var gjensidig. Mens Rufina gikk på Gilead, fikk hun et brev fra den tidligere misjonæren som hadde hjulpet familien hennes. Etter 30 år skrev han nå: «Din mor er en av de mange mødrene som Jesus lovte at de som forlot hjem og familie for det gode budskaps skyld, skulle få. Jeg setter uendelig stor pris på den omsorg hun viste meg da jeg var blitt stukket av en piggrokke og ble veldig syk. Jeg kommer aldri til å glemme den kjærlighet hun viste meg.» — Mark. 10: 29, 30.

Ja, de nye misjonærene som ble uteksaminert den 13. september 1981, vil legge vinn på å vise en slik ’uforglemmelig kjærlighet’ i de 14 landene hvor de skal tjene, og de venter også å bli vist en slik kjærlighet. De vil være opptatt i et bibelsk undervisningsarbeid —  den eneste bibelske og praktiske oppgave sanne kristne misjonærer har.

[Bilde på side 17]

Vakttårnets bibelskole Gilead — den 71. klasse, september 1981

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste rekken, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) Boissiere, D.; MacNerland, K.; Dela Paz, R.; Weathers, B.; Widen, S.; Kaemmer, L. 2) Larsson, L.; Larsson, E.; Smith, S.; Dela Paz, J.; Guttau, G.; Larsson, E.; Larsson, W. 3) Boissiere, P.; Palviainen, A.; Rehurek, J.; Dalcius, A.; Du Raan, M.; Moreau, D.; Widen, D. 4) Forster, D.; Guttau, B.; Welch, J.; Weathers, J.; Du Raan, R.; Rehurek, P.; Tipton, S.