Lojale mennesker — hvor er de å finne?
Av en av «Våkn opp!»s medarbeidere
DET var omkring 20 000 mennesker på veddeløpsbanen den dagen. Jeg stod i nærheten av et skilt hvor det stod «Tapt og funnet», da jeg la merke til en eldre kvinne som kom gående. Det var tydelig at hun var forstyrret på grunn av et eller annet. Jeg fikk høre at hun hadde mistet en veske, hvor hun hadde nøklene sine og en lommebok med 116 dollar. Hun hadde forsøkt å gå samme veien tilbake dit hvor hun hadde vært, i håp om å finne vesken. Men da hun ikke fant den, var det en eller annen som hadde foreslått at hun skulle gå til «Tapt og funnet». Var det noen som hadde funnet vesken? Og var den i så tilfelle blitt levert inn?
Du kan sikkert tenke deg hvor glad hun ble da mannen som stod for avdelingen, gav henne vesken med nøklene og lommeboken med alle pengene i! Hun takket ham begeistret om og om igjen.
En uvanlig hendelse i vår tid? Ja, det må en si. En senator i De forente stater påpekte at folk i vår tid har en tendens til «ikke å stole på noen, ikke å ha tillit til noen, ikke å tro på noe». Den uærlighet, selviskhet og grådighet som gjør seg gjeldende, har fått mange til å trekke den slutning at lojale mennesker — det vil si, mennesker som holder seg til Gud, til rette prinsipper og til hverandre trass i press eller fristelser de blir utsatt for til å gjøre noe annet — ganske enkelt ikke finnes lenger.
Men dette var ikke noe vanlig hesteveddeløp. Nei, vi var samlet for å overvære et av Jehovas vitners stevner med mottoet «Lojalitet mot Riket» som er blitt holdt over hele verden. Det jeg personlig så og erfarte, og det jeg har lest i rapporter jeg har mottatt fra stevner som er blitt holdt i andre deler av verden, har overbevist meg om at det finnes lojale mennesker på jorden i dag, og det vil kanskje ha den samme virkning på deg.
Jeg var ikke den eneste som la merke til hvordan lojalitet overfor rette prinsipper kom til uttrykk, for eksempel når det gjaldt ærlighet. Jeg synes det var spesielt rørende å lese om den ærlighet barn som var til stede på stevnene, viste.
Dette ble iakttatt i Portland i Oregon: Marcy, bare åtte år gammel, kommer til avdelingen for «Tapt og funnet» med to krøllete, sammenbrettede sedler, i alt 11 dollar, som hun har funnet ved inngangen til stevneplassen. Noen minutter senere kommer en liten gutt, også bare åtte år gammel, med en éndollarseddel som han har funnet i en av gangene. En annen liten gutt, på ti år, kommer med to kvartdollar som han har funnet i nærheten av en bod med forfriskninger. Ti år gamle Angela kommer med et digitalur som hun har funnet i nærheten av drikkefontenen. En gutt på åtte år kommer bort til en av ordensvaktene, holder fram to ticentstykker og sier: «Jeg fant disse i [mineralvann]automaten, og de er ikke mine. Vil du legge dem i bidragsbøssen for meg?»
Dette er bare noen få eksempler på de mange rapportene om hvordan barn har vist ærlighet. Det var imidlertid ikke bare på denne måten stevnedeltagernes lojalitet kom til uttrykk.
Lojale familier
«Vitnene legger vekt på familien» lød en avisoverskrift i en melding om et stevne som ble holdt i Hampton i Virginia. Det var med god grunn det ble lagt vekt på familielivet på stevnene. Stadig flere skilsmisser og oppløste hjem og ulydighet mot foreldrene vitner om at lojaliteten er i ferd med å forsvinne i familielivet i dag. Den første dagen på stevnet var derfor blitt kalt «Familiens dag», og programmet handlet om familielivet og det press på grunn av stadig synkende moralnormer som gjør det vanskelig for familiemedlemmer å bevare sin lojalitet.
Det var spesielt hjertevarmende å legge merke til hvordan familiemedlemmer var forent i tilbedelsen og satt sammen og lyttet oppmerksomt til programmet. Dette gjorde tydeligvis inntrykk på andre også, for jeg leste følgende i en lederartikkel om et stevne i Brasil: «Alle familiemedlemmene var til stede. Alle aldersgrupper var representert, selv spedbarn var der sammen med foreldrene sine. Det hørtes en knitrende lyd når alle familiemedlemmene bladde om i biblene sine når talerne siterte visse skriftsteder.»
Men å overvære et stevne er langtfra lett for familier hvor det er flere små barn. Å få barna klar i tide krever virkelige anstrengelser. Hvorfor gjør foreldrene seg slike anstrengelser?
«Noen dager før stevnet sørger jeg for at alt tøyet er vasket, og at jeg har foretatt de nødvendige innkjøp i kolonialbutikken,» sa Jeri, en mor til fire som har en mann som ikke er et av Jehovas vitner. «Så tenker jeg igjennom hva jeg skal gjøre i stand til aftens hver kveld, og jeg legger fram tøyet til barna kvelden før.» Jeg spurte henne hvorfor hun gjorde det, og hun svarte: «Jeg føler at det er verdt det. Jeg gjør det for Jehova og for barna mine. Jeg er klar over at det er ved det eksempel jeg setter, barna mine vil få verdsettelse av Bibelens sannheter.»
De anstrengelser slike lojale foreldre gjør seg for å opplære barna sine, blir lagt merke til av andre. På en campingplass i Michigan hvor en rekke stevnedeltagere bodde, kom eieren av campingplassen med følgende kunngjøring over høyttaleranlegget: «Vi vil gjerne . . . få rose Jehovas vitner for de snille barna de har. Så lenge denne campingplassen har vært i bruk, har vi aldri hatt slike veloppdragne barn som disse barna til Jehovas vitner. Det er noe vi virkelig setter pris på!»
Lojalitet tilskynder til å foreta forandringer
For meg finnes det et annet tydelig vitnesbyrd om at det fremdeles finnes lojale mennesker. Det er de positive forandringer enkelte har foretatt i sitt liv, ikke bare med hensyn til sin innstilling, men også med hensyn til personligheten, forandringer som i noen tilfelle har vært nokså drastiske. Hvorfor har de foretatt slike forandringer? På grunn av sin lojalitet overfor Gud og prinsippene i hans Ord, Bibelen.
Ta for eksempel Neil, som ble døpt på et stevne i Arizona. «Jeg var ateist,» forteller han. Hva var det som fikk ham til å forandre mening? «Jeg bestemte meg for å begynne å lese Bibelen. Det at jeg leste og studerte, og spesielt det at jeg undersøkte hvordan visse profetier var blitt oppfylt, førte til at jeg til slutt ble klar over at Jehova er den sanne Gud.» Hvilken forandring med hensyn til synspunkt var ikke det!
«Jeg var blitt involvert i en svært umoralsk livsstil, nemlig homoseksualitet,» begynte en ung kvinne som ble døpt på et annet stevne i De forente stater. «Dette skapte mange problemer i mitt liv. Jeg følte meg usikker, mistet mange venner, og så videre . . . Men framfor alt kunne jeg ikke se at det var noen mening med livet. Jeg var kommet til det punkt at jeg ønsket å ta mitt eget liv.» Hva var det som fikk henne til å forandre seg?
En dag da hun var på vei hjem, fast besluttet på å begå selvmord, bestemte hun seg for å stikke innom sine besteforeldre, ettersom hun tenkte at de kanskje hadde et eller annet råd å gi. Men de var ikke hjemme. Hun traff imidlertid en tante av seg, Gladys, som er et av Jehovas vitner. Hun fortsetter: «Jeg sa til tante Gladys at det eneste som bekymret meg når det gjaldt det å være homoseksuell, er hva Bibelen sier. Hun viste meg mange skriftsteder om emnet. Deretter viste hun meg ut fra Bibelen hvilket enestående håp det finnes for framtiden. Jeg gikk tilbake til min venninnes hjem den kvelden og la igjen en lapp til henne, hvor det stod: ’Det finnes noe bedre å leve for enn de homoseksuelles frigjøring.’ Jeg gikk hjem, fast besluttet på å tjene vår enestående Skaper, Jehova.»
En annen forandring hva personligheten angår, foretok Alice, som ble døpt i Portland i Oregon. Hun sier: «Jeg bodde sammen med foreldrene mine i 48 år og sa aldri et ord. Jeg ble betraktet som sen i oppfatningen. Dette gjorde at jeg var svært sjenert.» I 1976 døde så foreldrene hennes. Hvordan skulle hun klare å overvinne sin store sjenerthet?
Alice begynte å studere Bibelen sammen med et av Jehovas vitner. Hun fortsetter: «Da jeg gikk i gang med å studere, var jeg fremdeles svært sjenert, men jeg var glad å lese i Bibelen, og snart begynte jeg å få større selvtillit.» Alice gjorde gradvis fremskritt, slik at hun nå kan snakke fritt med andre, og hun deltar til og med regelmessig i den offentlige forkynnervirksomheten. Hva mener hun at denne forandringen skyldes? «Bare Jehova kunne ha gitt meg den tillit jeg nå har.» Dette er virkelig bemerkelsesverdige eksempler på de drastiske forandringer hva personligheten angår, lojalitet overfor Gud og hans Ord kan få folk til å foreta!
Lojale venner
«Venner viser alltid sin kjærlighet.» «Noen venner er mer lojale enn brødre.» (Ordsp. 17: 17; 18: 24, Todayʼs English Version) Det er slik Bibelen beskriver lojale venner. Er slike lojale venner å finne i vår tid? En opplevelse fra Wien besvarer dette spørsmålet bekreftende.
Omkring 5000 vitner fra Polen og 760 fra Ungarn skulle overvære stevnet i Wien. De begynte å ankomme noen dager i forveien. Mange av dem kom imidlertid til byen mellom midnatt og kl. 4 om morgenen, og én natt kom det over 2000. Hvordan skulle de komme til sine losjier?
Som venner som er «mer lojale enn brødre», hadde en rekke vitner i Wien lovt å sørge for transport. Men hvordan reagerte de da de ble ringt opp midt på natten? I én rapport het det: «Det var spesielt hyggelig å se den fine samarbeidsånd som kom til uttrykk, for ikke én ble sint over å bli vekt midt på natten. Nei, en god del stod i stedet straks opp og kom selv og hentet gjestene.» Noen kjørte i alt 64 mil i løpet av 24 timer! For et enestående eksempel på lojale venner!
Noe som var svært rørende, var å se hvordan lojaliteten kom til uttrykk overfor de funksjonshemmede som overvar stevnet.
«Det er så mange som har tilbudt seg å hente mat til meg, at hvis jeg tok alle på ordet, ville jeg til slutt ikke få plass i denne rullestolen,» sa Jerry, en ung mann jeg snakket med, som var blitt lam fra brystet og ned etter en bilulykke åtte år tidligere. Jerry hadde dessuten en hudsykdom som gjorde at han ikke kunne sitte i en og samme stilling i lengre tid. En dag falt det seg slik at han ble sittende i nærheten av en familie som hadde en liggestol med seg. Hva skjedde så da de ble klar over Jerrys tilstand? Jerry forteller: «Denne store, kraftige broren løftet meg ganske enkelt opp av rullestolen og plasserte meg i liggestolen og sa: ’Bli bare liggende så lenge du vil.’» På den måten kunne Jerry ligge på siden og lytte til programmet. Hvor gledebringende er det ikke å se hvordan venner er villige til å ’vise sin kjærlighet’!
Lojaliteten blir verdsatt av andre
«Jeg er spesielt imponert over den måten de samarbeider på. De får arbeidet gjort. Jeg hører ikke noen skriking og roping, og det er ingen som gir ordre til andre. Alle har en jobb å utføre, og de utfører den også. Jeg skulle ønske at vi hadde mer av den slags her.» Det sa en mann som drev med vedlikeholdsarbeid på veddeløpsbanen, til meg om de stevnedeltagerne han hadde iakttatt. Det fortalte meg at når lojaliteten kommer til uttrykk ved en rett oppførsel, er det noe som blir verdsatt av andre. Her følger noen andre kommentarer som jeg er blitt gjort oppmerksom på:
«Dere er virkelig hengitt til deres sak. Dere har forlatt arenaen renere enn den var da dere overtok den. Den har aldri vært så ren før.» — Bestyreren for arenaen Market Square Arena i Indiana.
«Da jeg så kostene og oppdaget at alle fortauene rundt stadionet var rene, sa jeg: ’Der har vi det! Nå er de her igjen!’» — En kvinne som bor i nærheten av Colombes stadion ikke langt fra Paris, hvor det ofte er blitt holdt stevner.
«En kunne ikke noen steder se folk vandre utålmodig omkring, og en kunne heller ikke noen steder se papir eller tomme sigarettpakker som noen hadde kastet fra seg.» — Westdeutsche Allgemeine Zeitung, 24. juli 1981, angående stevnet i Dortmund i Vest-Tyskland.
«Jeg har aldri sett et slikt samarbeid og en slik begeistring når det gjelder å holde sentret rent, og oppførselen til folkene deres rundt om på stevneplassen var virkelig rosverdig.» — Sjef for departementet for auditorier, Honolulu, Hawaii.
«Vi vil ikke at dere skal dra noen andre steder.» — Bygningsfirmaet Kentucky Fair and Expo Center Coliseum, Louisville, Kentucky.
«I betraktning av hvor mange som var samlet, var det en bemerkelsesverdig disiplin, både der hvor arbeidet foregikk på stevneplassen, utenfor på parkeringsplassene og i matkøene.» — Le Dauphiné Libéré, 24. juli 1981, angående stevnet i Grenoble i Frankrike.
Det jeg selv kunne iaktta, overbeviste meg om at det i slående kontrast til den mangel på lojalitet som gjør seg gjeldende i dag, fantes mange lojale mennesker blant dem som overvar stevnene.
Hva så med deg? Er du overbevist? Du ville uten tvil glede deg over å være sammen med venner som er lojale, som holder seg til Gud og til rette prinsipper, og som er villige til å være trofaste mot deg «i tykt og tynt». Jehovas vitner vil mer enn gjerne hjelpe deg med å bli kjent med hva Bibelen sier bygger opp en slik lojalitet. Hvorfor ikke sette deg i forbindelse med dem, slik at du selv kan se beviser for at lojale mennesker fremdeles er å finne i dag?
[Bilde på side 16]
Lojale familier, slike som denne på stevnet i Elmont i New York, kunne en se sitte sammen og lytte oppmerksomt
[Bilde på side 17]
Blant de 8820 som ble døpt i De forente stater, var denne unge piken, som ble døpt i Portland i Oregon
[Bilde på side 18]
Det var i alt i 1 067 850 til stede på stevnene i De forente stater, men det ble også holdt stevner i mange andre land. Dette er fra et stevne i München i Vest-Tyskland
[Bilde på side 19]
En gruppe lojale stevnedeltagere i Dortmund i Vest-Tyskland som skal være med og gjøre rent på det stadionet hvor stevnet skal holdes