Er julen virkelig hedensk?

PUBLICK NOTICE

The Observation of CHRISTMAS having been deemed a Sacrilege, the exchanging of Gifts and Greetings, dressing in Fine Clothing, Feasting and similar Satanical Practices are hereby FORBIDDEN with the Offender liable to a Fine og FIVE SHILLINGS

Ovenfor til høyre har vi et faksimile av et vedtak som ble truffet i Bay Colony i Massachusetts i USA i 1660, og som forbyr julefeiring. I det 17. århundres England var julefeiring på lignende måte forbudt som noe som var ’hedensk og papistisk, saturnalsk og satanisk, avguderisk og førte til lediggang’.

Selv om dette er lover som hører en svunnen tid til, er det rimelig å spørre: Er julen virkelig hedensk? Hvis vi ser litt nærmere på hvor noen av julens populære skikker kommer fra, vil vi få svar på det spørsmålet.

Datoen

Alle vanlige konversasjonsleksika er enige om at datoen for Jesu fødsel er ukjent, og at kirkesamfunnene lånte datoen den 25. desember fra romerne sammen med deres skikker og festligheter. Her følger noen typiske kommentarer: «Den kirkelige kalender inneholder utallige levninger av før-kristne høytider — især julen, hvor en finner elementer både fra saturnalia og fra Mithras fødselsdag.» (The Encyclopædia Britannica) «Det blir vanligvis antatt at dagen [den 25. desember] ble valgt med tanke på at den skulle svare til hedenske høytider som ble holdt omkring tiden for vintersolverv, da dagene begynte å bli lengre, og da ’solens gjenfødelse’ ble feiret.» (The Encyclopedia Americana) «På denne dagen [den 25. desember], da solen begynte å vende tilbake på den nordlige himmel, feiret de hedenske tilbederne av Mithra den uovervinnelige sols fødselsdag.» — New Catholic Encyclopedia.

Saturnalia var en sju dager lang romersk høytid som ble feiret fra den 17. til den 24. desember til ære for Saturn, åkerbrukets gud. Den var kjennetegnet av støyende festing, drikking, munterhet, dansing og av at folk gav hverandre gaver og dekorerte hjemmene med grener av eviggrønne trær. Den 25. desember, fødselsdagen til solguden Mithra, som opprinnelig var en babylonsk guddom, lysets gud, dannet høydepunktet på den ukelange feiringen.

I et forsøk på å omvende hedningene og å få dem som hadde falt fra og begynt å følge verdslige skikker, til å vende tilbake til den romersk-katolske kirke «kristnet» kirken Mithras fødselsdag. Den antok datoen og skikkene, men gjorde det hele om til en feiring av Jesu Kristi fødsel. På den måten ble julen til.

Juletreet

Noen autoriteter knytter opprinnelsen til juletreet til Bonifatius, som levde i det åttende århundre, og som fikk tyskerne til å forlate tilbedelsen av de hellige eiketrærne. Da han hogg ned en av deres hellige eiker, vokste det ifølge legenden i stedet opp et grantre. Bonifatius sa til de nyomvendte at grantreet skulle være deres hellige tre — Kristi tre.

Andre mener at juletreet kommer fra det såkalte paradistreet, et populært tre i middelalderens Tyskland. Treet spilte en viktig rolle i paradisspillet, som ble fremført til ære for «helgenene» Adam og Eva, som det ble holdt en fest for den 24. desember. Treet ble pyntet med epler og kaker.

Den første omtale av juletreet slik vi kjenner det, skriver seg imidlertid fra Strasbourg i 1531. Til Norge kom juletreet fra Tyskland via Sverige og Danmark. I sin tid tok tyske nybyggere juletreskikken med til Nord-Amerika, hvor den ble populær. Det første juletreet med elektrisk lys ble tent i 1882 i New York i hjemmet til Edward Johnson, som betegnende nok var en nær venn av Thomas Edison, glødelampens oppfinner.

Julenissen eller Santa Claus

Legenden kan fortelle at da Nikolaus, en biskop i Myra (nå det sørvestlige Tyrkia), i det fjerde århundre fikk høre at en av innbyggerne på stedet manglet penger til medgift til de tre døtrene sine, kastet han i hemmelighet ned noen gullstykker eller mynter gjennom et vindu eller et røkhull i taket på huset de bodde i. Gullet skal ha falt rett ned i noen strømper som var blitt hengt opp til tørk ved ildstedet. Der var alle de viktige ingrediensene til historien om Santa Claus.

Den korpulente, rødkledde gavebæreren, som nå er så godt kjent, skal imidlertid være et produkt av en rekke berømte newyorkeres livlige fantasi. Nederlandske nybyggere bidrog med navnet — Santa Nikolaus er på nederlandsk Sinterklaas. En rekke skribenter i det 19. århundre, deriblant Washington Irving og Olement Moore, stod for de litterære beskrivelsene. Serietegneren Thomas Nast, som skapte demokratenes esel og republikanernes elefant, gav den joviale gamle figuren som opptrer ved juletider, og som vi kjenner som julenissen, dens endelige utforming.

Kristtornen og mistelteinen

Ifølge en artikkel i New York Times ble «grener av eviggrønne trær av mange slag brukt i store deler av Europa lenge før den kristne æra i forbindelse med hedenske midtvintersriter som skulle sikre vårens gjenkomst».

Teutonene og kelterne i Tyskland og England i middelalderen betraket kristtornen som et symbol på evig liv fordi den i motsetning til andre trær ikke mistet sin grønne farge når vinteren kom. Mistelteinen var hellig for druidene i det gamle Britannia, og de tilskrev den magiske evner. De trodde at den hadde makt over demoner og heksekunst, og at den kunne brukes ved forgiftninger, sykdommer og ufruktbarhet. Her i Skandinavia var mistelteinen så hellig at fiender som møttes under en misteltein, la ned våpnene og gav hverandre et kyss til tegn på fred.

Det oppstod med tiden fantastiske legender som skulle knytte disse plantene til Jesus. Ifølge én legende var kristtornen opprinnelig uten blad om vinteren. Men da Maria la Jesusbarnet under en kristtornbusk for å skjule ham for Herodes’ soldater under flukten til Egypt, fikk planten straks tykke, grønne blad med torner som skulle beskytte barnet.

ER DETTE NOE FOR DEG? Hedenske riter og overtroiske legender utgjør opprinnelsen til julefeiringen. De første kristne tok avstand fra dette, og ifølge The World Book Encyclopedia «feiret de ikke hans [Jesu] fødsel, fordi de betraktet det å feire fødselen til hvem som helst som en hedensk skikk».

Alle disse ritualene og alle disse overtroiske forestillingene som er knyttet til julen, er bare en følge av det pave Gregor I sa til misjonæren Augustin: «Ødelegg deres avguder, men sørg for å hellige deres templer.» Det er bare etikettene som er blitt forandret. Innholdet er like hedensk som det noen gang har vært.