En livets elv og en dødens elv
Av «Våkn opp!»s korrespondent i India
«DA VI vendte tilbake, så vi en ubetydelig vannstrøm komme mot oss. Vi la på sprang, og vannet fulgte etter og tok oss igjen. Nå sprutet vannet rundt bena på oss mens vi løp. Vi rev av oss sandalene for å kunne løpe raskere, men vannet fortsatte å stige. Nå rakk det oss opp på anklene. Heldigvis kom vi oss helt hjem, og der styrtet vi ovenpå. Vi var sikre på at vannet ikke kom til å nå oss der.
Vi gikk helt opp på taket og betraktet den voldsomme flommen. Det var uvant å se veiene bli forvandlet til elver og strie strømmer samle seg i veikryss. Vannet steg raskt. Ikke langt fra hjemmet vårt steg det til en høyde av 1,5 meter.»
På denne måten beskrev en innbygger i Patna i India det han opplevde da den veldige Ganges løp løpsk.
Tenk deg en 2500 kilometer lang elv som skaffer mat til 300 millioner mennesker. Ja, en fjortendedel av hele menneskeheten er avhengig av Ganges for å opprettholde livet. Men for mange indere er Ganges mer enn en kilde til livsopphold. For hinduer er den Ganga, datter av Himavat (personifikasjonen av Himalaya), en guddom som skal tilbes. De tror at å bade i Ganges renser en fra synd, og man mener at når en død persons aske kastes i Ganges, kommer vedkommende rett til himmelen.
I Uttar Pradesh
Det hele begynner i den indiske staten Uttar Pradesh, ikke langt fra den tibetanske grensen, i en ishule omkring tre kilometer oppe i Himalaya. Snøsmeltingen danner en liten elv som kaster seg nedover ulendte skråninger. Snart utvides den av en annen kildeelv, Alaknanda. Her gjør den seg virkelig fortjent til sitt navn. Ganga, som Ganges kalles på indiske språk, betyr «rask til bens».
Til slutt river elven seg løs fra fjellene og snor seg gjennom ruinene av Hardwar. I dag er disse ruinene stort sett bebodd av hinduiske «hellige menn», som vanligvis er kledd bare i et lett lendeklede. De har uflidd, tjafsete hår, og kroppen deres er klint til med «hellig» aske.
Nå renner Ganges roligere i sørøstlig retning. I mellomtiden, når den har kommet lenger sør, nærmer den seg en annen stor elv. Jumna har også sitt utspring i Himalaya. Etter en nesten 1400 kilometer lang strekning flyter den sammen med Ganges, i Allahabad. Men før de to elvene forener seg, danner de det som kalles doab eller «landet mellom to elver».
Til visse tider av året omdannes denne doab til frodige marker, der det gror hvete, bygg, hirse og bomull. Til og med de sanddikene som Ganges etterlater seg, utnyttes til hveteåkrer og sukkerplantasjer. Sandbankene og grunnene gir også stor avkastning av vannmeloner, agurker og søte nettmeloner.
Før Ganges flyter sammen med Jumna, renner den gjennom Kanpur, en industriby som har fått tilnavnet «Indias Manchester». Også her sørger Ganges for en rik avkastning. Wilfred John, en av dem som bor i Kanpur, sier: «Folk fra landsbygda setter opp små, provisoriske landsbyer på Gangesbankene i den lange, tørre årstiden, når elven synker. Den fruktbare jorden gir dem avlinger av beskjeden størrelse. Hver dag tar de med seg båtlaster med grønnsaker som de selger ved veikanten.» Hva skjer når vannet i elven stiger igjen? «Hvert år flytter disse bøndene med den lille buskapen sin og de få eiendelene de har, og slår seg midlertidig ned et annet sted inntil den tørre årstiden kommer igjen.»
Og endelig, i Allahabad, flyter Jumna og Ganges sammen. Siden Jumna også anses som hellig, viser folk nå dobbel ærefrykt for Ganges. Mange pilegrimer kommer til dette sammenløpet for å tilbe og for å bade i elven. Enkelte steder etter Allahabad blir elvens flodslette hele 16 kilometer bred. I den varme, tørre årstiden kan den ha et bedragersk vennlig utseende, men i regntiden kan den bli en skummende strøm som ikke lar seg stoppe — en elv som kan føre til døden for dem som er uforsiktige.
Og nå drar vi videre til Varanasi eller Benares, et annet valfartssted. Langs elvebreddene her er det kilometer på kilometer med ghats, trapper som fører ned i vannet hvor pilegrimer bader. En besøkende beskriver denne scenen: «Elvebredden vrimler av troende hinduer som er opptatt med forskjellige tilbedelseshandlinger. Sørgende skikkelser samler asken etter kremerte slektningers ulmende levninger, mens andre befinner seg på forskjellige stadier i sitt religiøse bad. Atter andre sitter med bena i kors i en stilling som vitner om ærbødighet. De kombinerer åpenbart tilbedelsen av elven med soltilbedelse. De utøser drikkoffer i elven, mens de vender seg mot solen og framsier mantraer.»
Inn i Bihar og Vest-Bengal
Etter hvert som elven slynger seg østover inn i staten Bihar, forandrer vegetasjonen seg gradvis. Til slutt er det ris som dominerer. I mellomtiden slutter andre elver seg til den, deriblant Kosi. Derved får den også vann fra området i nærheten av Mount Everest. Elven blir større. Øst for Patna, hvor den kjente Patna-risen kommer fra, blir «meandersonen» hele 32 kilometer bred.
Fra Bihar flyter Ganges majestetisk inn i Vest-Bengal og deretter ut av India og inn i Bangladesh. Like før den krysser grensen, begynner dens kjempemessige deltaområde. Deltaet omfatter alt i alt nær innpå 57 000 kvadratkilometer. Også her er elven livgivende. Deltalandskapene er frodig grønne. Bengalske bønder dyrker 295 forskjellige sorter ris.
På kystsiden av deltaet er det områder med tidevannsjungler, den bengalske kongetigerens hjem og Ganges-krokodillens tilholdssted. I selve vannet finnes det forskjellige fiskeslag som danner grunnlaget for små fiskeindustribedrifter.
Ganges’ hovedløp gjennom deltaet er Padma i Bangladesh. Denne elven deler seg til slutt i mange kanaler. Ja, den mektige Ganges strømmer til slutt ut i Bengalbukta gjennom cirka 40 munninger.
Den sørligste grenen av deltaet, Hooghlyelven, forlater ikke India. Den renner gjennom den kjempemessige byen Calcutta. Selv om Calcutta ligger 130 kilometer fra havet, har den en travel havn. «En stor mengde elvehandel foregår på Hooghly i Calcutta,» sier Tapash Chakravarty, som ble født i nærheten av Calcutta. «Calcutta er verdens største eksportør av jute og dessuten Indias tradisjonelle temarked. I realiteten er det elven Ganges som gjør Calcutta til det den er.»
En livets elv og en dødens elv
Ganges’ forskjellige luner kan bety liv eller død for de 300 millioner som bor på den store Ganges-sletten. Når monsunregnet kommer, kan elven bli en voldsom stri strøm som går over sine bredder og oversvømmer landområder i nærheten.
I staten Bihar frister mange en usikker tilværelse. I tider med tørke trues de av sult. Men i regntiden løper de den risiko å drukne. Ifølge en som nylig overlevde en oversvømmelse i Patna i Bihar, hadde det stått i avisene at bare i Patna og omkringliggende områder ble 140 000 hus skadd og over 300 000 mennesker ble hjemløse. Ja, Ganges kan være en dødens elv!
Men dette er tilfelle bare når folk ikke forstår seg på dens luner og treffer forholdsregler. Den er i langt større utstrekning en livets elv. Den fører med seg 900 000 tonn slam hver dag. Dette slammet inneholder store mengder naturlige salter fra fjellene. Under oversvømmelser skylles disse rett ut på jordene og bidrar til at et av verdens mest intensivt dyrkede områder blir tilført ny, fruktbar matjord.
Millioner av hinduer tilber denne uberegnelige, livgivende elven. Men mange indere er klar over at den bare er noe upersonlig. De vet at den er en gave fra en kjærlig Skaper, som har navnet Jehova. I stedet for å tilbe skaperverket takker de Skaperen for at Ganges gjør det mulig for så mange å opprettholde livet.
[Uthevet tekst på side 16]
Deltaet omfatter områder med tidevannsjungler, den bengalske kongetigerens hjem og Ganges-krokodillens tilholdssted
[Uthevet tekst på side 17]
Den veldige elven Ganges deler seg til slutt i mange kanaler, og langt om lenge strømmer den ut i Bengalbukta gjennom cirka 40 munninger
[Kart på side 15]
(Se den trykte publikasjonen)
KINA
TIBET
NEPAL
SIKKIM
BHUTAN
Brahmaputra
BANGLADESH
GANGES
Jamuna
Noakhali
Gangesʼ munninger
BENGALBUKTA
INDIA
Gangotri
Hardwar
Alaknanda
Ramganga
GANGES
DEHLI
Agra
Jumna
Betwa
Lucknow
Kanpur
Allahabad
Benares
Gumti
Son
GANGES
Gogra
Gandak
Patna
Kosi
Monghyr
CALCUTTA
Hooghly