De unge spør . . .
Er det å komme seg fram i verden det viktigste?
«VI MÅ sørge for oss selv,» sa en 16-åring som har deltidsjobb på et gatekjøkken i Boston. «Det er ingen andre som gjør det — verken politikerne eller noen andre. Det viktigste er at en tar seg av sine egne saker, har en jobb og vet hva en skal bruke lønningen til når uken er slutt.»
En ung pike i California som nylig var ferdig med high school, sier det på denne måten: «Det ser ut til at alle jeg kjenner, har deltidsjobb for å kunne holde bil. En bil gjør det naturligvis mye lettere å komme seg rundt i California, men tenk på alle de timene de må jobbe! Og hva er det de jobber for? De har ikke noe langsiktig mål, for eksempel å skaffe seg skolepenger. De gjør det bare for å kunne holde bil.»
Stresset begynner tidlig
Det ser ut til at flere og flere ungdommer i de rike landene tar seg jobb ved siden av skolegangen. Det er ikke noe galt med å arbeide, men, som den unge piken var inne på: Hvilke langsiktige mål har de? Er dere unge villige til å arbeide for å bedre økonomien i hjemmet? Det er i så fall bra og uselvisk. Jobber dere for å tilegne dere verdifull erfaring i det yrket dere har tenkt å velge? Det kan være forstandig. Men hvis dere bare jobber for å kunne holde bil eller skaffe dere en stor platesamling eller ha andre dyre vaner, spør vi: Hvor forstandig eller uselvisk er det?
En lærer i den høyere skole i USA foretok nylig en meningsmåling blant 148 skoleelever fra middelklassen for å kartlegge deres vaner i denne forbindelse. Det var 77 prosent av elevene som hadde deltidsjobb, og jobbene tok gjennomsnittlig 20 timer i uken. De fleste av elevene innrømmet at det gikk ut over skolearbeidet at de hadde deltidsjobb. Men hvorfor jobbet de egentlig?
«Det var bare 24 prosent av de elevene jeg intervjuet, som antydet at de jobbet for å spare penger til videre utdannelse eller med tanke på framtidige behov; bare én elev sa at penger fra en deltidsjobb han hadde, ble brukt til å bedre økonomien hjemme,» sa læreren. Hva blir pengene brukt til? «Størsteparten blir brukt på skoleelevenes dyre og avanserte vaner.»
Resultatet er at tenåringene tidlig får oppleve det evigvarende stress som foreldregenerasjonen kjenner så altfor godt. En skolerådgiver i Michigan sier: «De er som middelaldrende menn. De prøver å betale bilene sine og holde tritt med naboen. Det ser ikke ut til at de noen gang klarer å innhente de andre.» Er det dette som er i ferd med å skje med deg?
Praktisk veiledning
En som kjente den menneskelige natur godt, bestemte seg en gang for å undersøke spørsmålet om arbeid. Han fikk ikke sine opplysninger om emnet fra andre, men som han selv sier: «Jeg bygde hus og plantet vingårder, anla hager og parker og plantet alle slags frukttrær i dem. Jeg bygde dammer for å vanne en skog med voksende trær.» — Forkynneren 2: 4—6.
Etter at han ved egen erfaring hadde skaffet seg opplysninger, kom han med en rekke likevektige iakttagelser:
Nr. 1 — Menneskene ble skapt for å arbeide, og vi trenger å arbeide. «Hør nå hva jeg har funnet: Det beste et menneske kan gjøre, er å spise og drikke og ha det godt midt i [til gjengjeld for, EN] alt strev og slit.» — Forkynneren 5: 17.
Nr. 2 — Arbeid som blir utført for å tilfredsstille materialistiske ønsker, bringer ikke lykke. «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok.» (Forkynneren 5: 9) Hvis du utvikler et sterkt ønske om å skaffe deg materielle ting i ung alder, kan du like godt forberede deg på å være ulykkelig og utilfreds med det du har, resten av livet.
En ung pike kan bekrefte sannheten i dette bibelske prinsippet. «Jeg vokste opp i et oppløst hjem,» forteller hun. «Vi hadde ikke så mye, og jeg tenkte alltid at hvis jeg bare kunne skaffe meg mange penger når jeg ble voksen, ville jeg bli lykkelig. Mitt mål i livet var å tjene store penger.
Jeg nådde det målet. Det tok ikke lang tid før jeg fant meg et arbeid som riktignok var umoralsk, men som gjorde at jeg kunne tjene 300 000 kroner i året foruten å dra på ferier og forretningsreiser. Materielt sett hadde jeg alt jeg kunne ønske meg — en lekker bil og stilige klær — men dette gjorde meg ikke lykkelig.
Mitt privatliv var ulykkelig, og jeg fant ikke noen trøst i alle de tingene jeg eide. Jo mer jeg tjente, jo mer brukte jeg, og til slutt hadde jeg en gjeld på 500 000 kroner!
Det var flere i min familie som var Jehovas vitner, og jeg kunne se at de var lykkeligere enn jeg, trass i at de ikke eide så mye. Jeg ville gjerne oppnå en slik lykke, men det så håpløst ut. Jeg var klar over at jeg måtte få meg et annet arbeid hvis jeg ble et vitne, og hvordan skulle jeg da klare å betale gjelden min? Og selv om jeg klarte å betale gjelden, lurte jeg på om jeg virkelig kunne være lykkelig uten penger.
Etter å ha studert Bibelen i flere år klarte jeg endelig å slutte å røke, og det overbeviste meg om at jeg virkelig kunne forandre mitt liv ved Jehovas hjelp. Derfor fant jeg en annen levevei, solgte bilen og andre verdifulle eiendeler og ble døpt som et av Jehovas vitner. Nå har jeg mye mindre å klare meg med, men jeg er mye lykkeligere! De tingene jeg eide, brakte meg aldri lykke. Det er helt annerledes nå da jeg har sanne venner og vet at Jehova Gud er en virkelig person, og at han bryr seg om meg.»
Nr. 3 — En bør ikke ha som mål å utkonkurrere andre og stille dem i skyggen. «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner [konkurrerer med, NW] den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.» (Forkynneren 4: 4) Du kjenner kanskje noen ungdommer som føler seg mindreverdige fordi de ikke kom inn på en skole som det knytter seg en viss prestisje til, eller fordi de ikke ble godtatt på et idrettslag. Det kan være hard konkurranse på slike områder. Det er bare noen få vinnere og mange tapere. Er det forstandig å ha slike ting som sitt mål?
Bibelen — en praktisk bok
Som du kanskje har gjettet, var det Salomo som kom med disse nøkterne og likevektige uttalelsene. Boken Forkynneren, som han skrev under guddommelig inspirasjon, er en del av Bibelen. Visste du at Bibelen er en slik praktisk bok?
Hvis du går på skolen og føler deg fristet til å ta deg en deltidsjobb som du egentlig ikke trenger, så husk dette rådet, som Salomo gav: «Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid.» (Forkynneren 3: 1) Spør deg selv: Hva bør jeg være opptatt med på dette stadium i livet? Er dette en tid da jeg bør gå inn for å skaffe meg bil, stereoanlegg, dyre klær og konsertbilletter, eller er det en tid da jeg bør tilegne meg kunnskap og viten? Hva kommer du til å ha størst gagn av i det lange løp — en platesamling eller det å kunne lese og skrive godt? Og noe som er enda viktigere: Hvorfor ikke ta deg tid til å bli bedre kjent med Bibelen? Hvis du følger dens råd med hensyn til hvordan du bør takle livets problemer, vil du se at den er mye mer verdifull for deg enn alle de tingene du kan skaffe deg. — Ordspråkene 8: 12—21.
[Bilde på side 20]
De fleste elevene som ble intervjuet, innrømmet at det gikk ut over skolearbeidet at de hadde deltidsarbeid. Er det verdt strevet?
[Bilde på side 21]
«De er som middelaldrende menn. De prøver å betale bilene sine og holde tritt med naboen. Det ser ikke ut til at de noen gang klarer å innhente de andre»
[Bilde på side 22]
«Mitt privatliv var ulykkelig, og jeg fant ikke noen trøst i alle de tingene jeg eide»