Hva gjør noen til et stort menneske?

HVEM ville du kalle et stort menneske? Du ville uten tvil omtale en som har utrettet noe virkelig bemerkelsesverdig, som stor. Men er du ikke enig i at personens karakteregenskaper og hans holdning overfor andre også er viktige faktorer?

Hvem liker du best å være sammen med? En som venter å bli vartet opp, eller en som med glede gjør noe for andre? Hvem ville du foretrekke å bo sammen med — en som krever kjærlighet av andre, eller en som vet hvordan en viser kjærlighet?

Du beundrer uten tvil slike egenskaper som mot og mental styrke. Men gjør disse egenskapene ikke enda større inntrykk på deg når en som er i besittelse av dem, også er villig til å utrette noe til varig gagn for andre?

Mennesker som har stor kunnskap og visdom, vekker beundring hos andre. Men er det ikke slik at en setter større pris på en som bruker sin kunnskap for å hjelpe andre — særlig til å oppnå et meningsfylt og tilfredsstillende liv, hvis det er mulig?

Noen herskere er blitt omtalt blant historiens «store» menn. Men hvilken hersker ville du foretrekke? En som er berømt hovedsakelig på grunn av de krigene han utkjempet, eller en som utøver sin myndighet på en slik måte at folk følger ham og adlyder ham på grunn av den kjærlighet de har til ham?

Det finnes mange som har en eller to egenskaper som gjør at de skiller seg ut fra andre. Men hvem har alle de egenskaper som virkelig teller?

Hvem holder mål?

Alexander den store er blitt omtalt som «en av de største generaler som noen gang har levd». Han var heltemodig og en dyktig strateg, men han led av stormannsgalskap og var svært nytelsessyk. Han forlangte å bli erklært gud, og til slutt ble han også det. Mens han var full, drepte han en nær venn. Etter et stort drikkegilde som varte i flere dager, ble han syk og døde. Han var da bare 33 år.

Napoleon er en av de mest berømte personligheter i den vestlige verdens historie. Han var en fremragende leder og reformator. Men han er også blitt omtalt som et «menneske-etende uhyre» fordi han ofret millioner av mennesker for å nå sine ærgjerrige mål.

Sokrates blir regnet for å være en av de største filosofer og lærere i historien. Men hva slags lærer var han? En av hans hovedteser gikk ut på at mennesket ikke kan gjøre det som er galt, hvis det vet hva som er rett. Menneskenes historie har bevist at dette er galt. Når han underviste, stilte han bitende ironiske spørsmål for å overbevise folk om at det de trodde, var galt. Han bygde mye av sin undervisning på sin egen forståelse og etter det han selv hevdet, på en indre røst (gresk: daimonion).

Mange har vært genier på ett felt, mens de har vært sørgelig udugelige på andre felter. Ludvig van Beethoven var et musikalsk geni, og som et oppslagsverk uttrykker det, blir han «av mange betraktet som den største komponist som noen gang har levd». Han var imidlertid kjent for å være lite praktisk anlagt, noe som gjorde at han til sine tider var helt ruinert.

Andre genier og store artister har ødelagt sitt liv ved et umoralsk levesett og misbruk av alkohol og narkotika. Finnes det så ingen som holder mål når det gjelder å legge alle de egenskaper som er av virkelig betydning, for dagen?

Jo, det finnes én mann som millioner av mennesker ned gjennom århundrene har anerkjent som en som er i besittelse av alle de ønskverdige egenskapene, nemlig Jesus Kristus. Han levde og arbeidet i Palestina for nesten 2000 år siden. Det er interessant å merke seg at selv «store» menn innrømmer at han var i besittelse av virkelig storhet, slik det fremgår av sitatene i rammen på neste side.

Beviser for at Jesus har levd

Spesielt i det 19. århundre og nå i det 20. århundre har det framstått kritikere som har hevdet at en slik person som Jesus aldri har eksistert. De hevder at han ikke er noe annet enn en myte, en legende, at historien om ham er noe som noen jødiske svindlere i sin tid kokte sammen.

Men hvordan kunne noen simple svindlere skape et slikt mesterstykke? Eller som den amerikanske teologen Theodore Parker uttrykker det: «Skal vi la oss fortelle at denne mannen aldri har levd, at hele beretningen er en løgn? La oss anta at Platon og Newton aldri har levd. Men hvem har så frembrakt deres verk og tenkt deres tanker; det trengs en Newton for å skape en Newton. Hvilket menneske kunne da ha frembrakt en Jesus? Ingen annen enn Jesus.»

Foruten den viktigste kilden, Bibelen, finnes det mange andre pålitelige kilder som bekrefter at Jesus er en historisk person. Den berømte historikeren Flavius Josefus, som levde i det første århundre, bekrefter for eksempel at Jesus har levd. Han skriver: «Ved de samme tider . . . levde Jesus, en meget vis mann, om man ellers kan kalle ham et menneske, for han gjorde mange forunderlige gjerninger, var en lærer for dem som ville gjerne ta imot sannheten, og hadde mange etterfølgere såvel av jøder som grekere. » — Jødiske Historie, bok XVIII, kap. 3, avsn. 3.

Det finnes også en rekke fremtredende hedenske romerske skribenter i det første århundre som nevner Kristus og hans etterfølgere. Blant dem er historikeren Tacitus, forfatteren og administratoren Plinius d. y., biografen Suetonius, dikteren Juvenal og den stoiske filosofen Lucius Seneca, som var en av Jesu samtidige og en fremtredende intellektuell skikkelse i Roma i midten av det første århundre.

Angående slike tidlige ikke-kristne skribenter sier et oppslagsverk: «Disse beretningene, som er uavhengige av hverandre, viser at selv kristendommens motstandere i gammel tid ikke tvilte på at Jesus var en historisk person.» — The Encyclopaedia Britannica, 1980-utgaven, bind 10, side 145.

Noen innvender at hvis Jesus var en slik stor personlighet, ville han ha vært mer omtalt i tidlige historiske beretninger. Blaise Pascal, som blir sitert i spalten til høyre, sier i den forbindelse at «Jesus Kristus levde i en slik ringhet (efter det verden kaller ringhet) at historikerne, som bare skrev om statenes viktigste begivenheter, knapt har lagt merke til Ham». — Tanker av Blaise Pascal, oversatt av Ambrosius J. Lutz, side 227.

Til tross for dette finnes det rikelig med historiske beviser for at Jesus har levd. Selv den velkjente skeptikeren legemisjonæren Albert Schweitzer innrømmet «at det ikke er mange av antikkens personligheter om hvem så mange utvilsomt historiske opptegnelser og av hvem så mange taler er bevart som Jesus». — Jesu liv i forskningens lys av Albert Schweitzer, oversatt av Rune Slagstad, side 34.

Kjensgjerningene viser således tydelig at Jesus er en historisk person. Han holder også mål når det gjelder de egenskaper som gjør en person virkelig stor. Han er det største menneske i historien.

Jo nøyere du studerer Jesus, desto mer overbevist vil du bli om hans storhet.

[Ramme på side 3]

Foretrekker du . . .

● En som venter at andre skal varte ham opp eller en som med glede gjør noe for andre?

● En som går inn for å bli rik eller en som gjør noe til gagn for andre?

● En som har stor kunnskap eller en som bruker sin kunnskap for å hjelpe andre?

● En som er berømt for de krigene han utkjempet eller en som andre er glad i på grunn av hans gode egenskaper?

[Ramme på side 5]

HVORFOR DE BEUNDRET JESUS

● Napoleon skal ha sagt: «Alexander, Cæsar, Karl den store og jeg har grunnlagt imperier, men hva grunnla vi vårt genis frembringelser på? På makt. Bare Jesus Kristus grunnla sitt rike på kjærlighet.»

● Angående Jesu enestående personlighet skrev den franske filosofen Rousseau: «Hvor opphøyde er ikke hans leveregler! Hvilken dyp visdom finnes det ikke i hans taler! Hvilken åndsnærværelse, hvilken skarpsindighet, hvilken fyndighet kjennetegner ikke hans svar! Hvilken evne hadde han ikke til å beherske sine følelser! Hvor finnes den mann, og hvor finnes den filosof, som skulle kunne leve og dø på den måten, uten svakhet og uten å fremheve seg selv?»

● Den berømte franske matematikeren, fysikeren og filosofen Blaise Pascal, som levde i det 17. århundre, skrev i «Beviser for Jesus Kristus» om Jesu evner som lærer: «Jesus Kristus har talt om de mest opphøyde ting på en så enkel måte at det synes som om Han ikke har hatt dem i tankene, og dog så klart at vi tydelig ser hva Han har tenkt. En slik klarhet forenet med en slik selvfølgelighet er vidunderlig.» — Tanker av Blaise Pascal, side 222.

● Mahatma Gandhi, den indiske nasjons hinduiske «far», sa en gang til lord Irwin, den tidligere engelske visekongen i India: «Når Deres land og mitt land kan møtes på grunnlag av de læresetninger som Kristus forkynte i denne Bergprekenen, vil vi ikke bare ha løst våre egne lands problemer, men hele verdens.»

[Bilder på side 4]

Alexander

Napoleon

Sokrates

Beethoven