Kvinner i land med høy levestandard

I FORRIGE århundre var de fleste menn i Europa og Amerika øyensynlig enige med Charles Darwin i at kvinnen var ringere enn mannen og derfor bare måtte få begrenset frihet. Kvinnene fikk bare begrenset skolegang og hadde ikke lov til å stemme. Når de var blitt gift, var det deres mann som disponerte deres eventuelle formue, og de var utestengt fra de fleste yrker og former for handelsvirksomhet (skjønt fattige kvinner arbeidet lange dager på fabrikker for mindre lønn enn menn). Når det gjaldt moralen, ble det ventet at kvinnene skulle være rene og uskyldige, men det samme ble ikke alltid ventet av mennene.

Så gjorde kvinnene opprør. Etter å ha kjempet i en årrekke fikk de endelig stemmerett. Andre barrièrer falt etter hvert. Kvinnene fikk bedre muligheter til å skaffe seg en utdannelse og fikk adgang til yrker som tidligere hadde vært forbeholdt menn. I dag er kvinner politikere, dommere, leger, advokater, mekanikere, profesjonelle idrettsutøvere, forskere, ansvarlige ledere for store firmaer, soldater og politibetjenter. Vår tids normløse samfunn tillater dessuten kvinnene å være like «urene» som mennene, hvis de ønsker det.

Det finnes imidlertid fremdeles yrker som det er vanskelig for kvinner å få adgang til, og kvinnenes lønninger ligger fremdeles på et nivå som gjennomsnittlig tilsvarer to tredjedeler av mennenes. Noen kvinner blir fremdeles grusomt behandlet av menn. Mange blir forlatt av sin ektemann og sitter igjen alene med barna. Eller de må arbeide hardt for å holde familien sammen, mens mannen drikker, spiller om penger eller ligger under for andre laster. Utallige kvinner blir voldtatt, og utallige hustruer blir slått av sin ektemann. Tilhengerne av kvinnenes frigjøringsbevegelse og andre fortsetter derfor å kjempe for å få i stand flere forandringer.

Selv om kampen fremdeles pågår, er det en uomtvistelig kjensgjerning at kvinnene i vår tid har mange muligheter innenfor det som før var «mannens verden». Dette skyldes til dels at gifte kvinner for første gang i historien til en viss grad kan bestemme hvor stor familie de skal ha. De kan følgelig velge å la være å få barn og vie seg helt til en karriere.

Mange setter stor pris på denne friheten. Men den har også skapt nye problemer for kvinner i det 20. århundre.

Hvordan kan en vite . . . ?

En ung kvinne som nettopp har begynt å studere ved universitetet, sa: «Morsrollen er viktig for meg. En karriere er også viktig. Det er ikke noe lett valg.» En annen ung kvinne sa det på denne måten: «Det er nesten vanskeligere nå fordi du må velge. Du vil gjerne gjøre det som er riktig. Du ønsker å bli lykkelig. Men hvordan kan du vite hva som gjør deg lykkelig?» — New York Times.

Hvordan løser kvinnene dette problemet? Mange ofrer karrieren og blir hjemme for å ta seg av familien. En som gjorde det, sa: «Barna kommer først for meg. Jeg har gitt avkall på en karriere, fordi jeg ser det slik at det viktigste bidrag jeg kan komme med til samfunnet, er å ta meg av barna.» Men noen som har truffet et slikt valg, føler seg lite tilfreds med å være «bare husmor».

Andre treffer et annet valg. De mener at deres karriere er verdifull, og så går de inn for den og lar være å skaffe seg en familie. Andre igjen prøver å få med seg begge deler — både en familie og en karriere. Hvordan lar det seg gjøre? En kvinne som leder et stort firma, svarer: «Du kan få med deg alt, men vær forberedt på at du alltid vil være trett.»

Dette er ikke noe lett valg. Og selv om en kvinne velger en interessant karriere, er det ikke dermed slutt på problemet.

Den pris de betaler

Psykoanalytikeren dr. Moulton sa: «Flere av mine pasienter har magesår, en lidelse som før forekom nesten bare blant menn. Flere av dem klager over migrene. Og jeg har lagt merke til at allergiene øker sterkt, særlig astmatisk og bronkial allergi, som får pasienten til å hoste og hive etter pusten i enda sterkere grad når hun blir engstelig.»

Stressforskeren dr. Hans Selye sa at i jo større utstrekning kvinner utfører arbeid som før var forbeholdt menn, «jo flere kvinner vil bli rammet av såkalt mannlige sykdommer, for eksempel hjerteinfarkt, magesår og forhøyd blodtrykk. De oppnår den samme tilfredsstillelsen, men de får den ikke gratis». — Sunday News Magazine (New York).

Vi ser således at når kvinnene får del i mennenes muligheter, får de også del i deres sykdommer.

Er dette virkelig frihet?

Kvinnenes nyvunne frihet skader dem også på måter som ikke er fullt så åpenbare. Det normløse samfunn oppfordrer kvinnene til å forlate den «gammeldagse» moralen og være mer frisinnet. Moderne prevensjonsmidler har (til en viss grad) fjernet truselen om uønskede svangerskap, mens moderne legevitenskap (til en viss grad) kan behandle kjønnssykdommer. Men mange unge kvinner har også fått andre problemer på grunn av umoralen, nemlig følelsesmessige problemer.

En kvinnelig spaltist sa så treffende: «Jeg synes ikke det passer seg at kvinner går til sengs med hvem som helst når de er unge. Jeg synes at unge kvinner er søte, idealistiske, varmhjertete skapninger som må få utvikle seg som mennesker og ikke må bli utnyttet.» Hun sa videre: «Kvinner trenger å føle at de blir verdsatt for sin egen del og ikke bare for sin seksualitet . . . Løse forbindelser gir til syvende og sist kvinnene følelsen av ikke å være verd noe som helst.» — Sunday Telegraph (London).

Mange kvinner blir utsatt for sjikane av seksuell art når de går ut i arbeidslivet. I USA var det «i overkant av 50 prosent av kvinnene [i et av departementene] . . . som fortalte at de var blitt utsatt for seksuell sjikane», alt fra vellystige øyekast til voldtekt. — New York Times.

Og her kommer to problemer til. Det første er: når en kvinne har suksess og begynner å tjene bedre enn sin mann, vil mannen sannsynligvis føle seg utfordret og utrygg — og det kan bli en alvorlig belastning for ekteskapet. Én kvinne gikk med på å gi avkall på en lovende karriere som eiendomsmegler av denne grunn.

Og hva er det andre problemet? «Kvinnene fortsetter å bære hovedbyrden når det gjelder husarbeidet og omsorgen for barna, selv om de er i fullt arbeid utenfor hjemmet, og det er ikke stort annerledes i de høyere sjikt i samfunnet, trass i at det så vakkert blir hevdet noe annet. Det er faktisk ting som tyder på at kvinnene har mindre frihet nå enn for 40 år siden.» — The Guardian (London).

Mange kvinner ville trolig foretrekke å være hjemme. Men hvis de må være med på å dekke familiens utgifter og samtidig utføre alt husarbeidet, har de virkelig en tung byrde å bære.

Hvem har skylden?

Selv om kvinnenes situasjon på mange måter har bedret seg betraktelig, er det tydelig at mange problemer gjenstår. Hva er grunnen til det?

Mennene bærer naturligvis en stor del av skylden. Det er menn som legger «kjødets gjerninger» for dagen, som sjikanerer unge kvinner på arbeidsplassen, og som voldtar kvinner. (Galaterne 5: 19, EN) Det er ’egoistiske og ukjærlige’ menn som utnytter sin kone eller slår henne. (2. Timoteus 3: 2, 3) Andre menn er tankeløse og forstår kanskje ikke at husarbeid er tungt, fysisk arbeid, og at en kone ofte vil være glad for å få litt hjelp.

Tradisjonene og kulturen har ofte også en stor del av skylden. Det finnes tradisjonelle oppfatninger om at noe arbeid er «mannfolkarbeid» og noe «kvinnfolkarbeid». Mange menn synes derfor at det er flaut å hjelpe til i huset eller utføre «kvinnfolkarbeid» ute på markene. De er redd for å bli latterliggjort.

Det moderne samfunn må også ta sin del av skylden. Det er det moderne samfunn som øver press på forretningskvinner (og forretningsmenn) og gjør at de får magesår. Det er den moderne verden som har innført den «seksuelle frihet». Denne «frihet» gjør unge piker som er redd for å si nei, til sine offer og ser gjennom fingrene med sjikane på arbeidsplassen. Og det moderne samfunn har frembrakt den situasjon som gjør at en kvinne må velge mellom to sterke ønsker.

Er det noen hjelp å få for dem som lider under slike problemer’? Ja, det er det. La oss presentere deg for noen kvinner som har klart å løse dem.