Bryr Gud seg om kvinnene?
«Ja!» svarer hun som her forteller sin historie
«FOR noen år siden hadde jeg kommet dithen at jeg følte at jeg virkelig trengte Guds hjelp. Men kunne jeg vende meg til ham i tillit til at han brydde seg så mye om meg at han ville hjelpe meg? Jeg må innrømme at jeg hadde mine tvil. Hvorfor? Fordi jeg er kvinne. Jeg hadde kommet til at Gud egentlig ikke bryr seg noe særlig om kvinnene. Hva var årsaken til at jeg hadde fått et slikt negativt syn på Gud? Det var det jeg opplevde i oppveksten, som fikk meg til å føle det på den måten.
Du vet kanskje at mormonismen, den ledende religion i Utah i USA, i sin tid oppmuntret til polygami. Men så, i 1890, ble det en forandring, og polygami var ikke lenger tillatt. Men ikke alle var enige i forandringen. Enkelte fundamentalister begynte å danne sine egne sekter og fortsatte i hemmelighet å ta seg flere hustruer.
Jeg var ikke så gammel da far bestemte seg for å undersøke noen av disse sektene nærmere for å se om de hadde sannheten. Etter å ha foretatt en slik undersøkelse kom han til at polygami var Guds vilje.
Det var litt av en avgjørelse! Mor hadde allerede født ham fire barn og ventet det femte. Hun ble forvirret og bitter. Hun gråt og argumenterte, og da hun ble kjørt på sykehuset for å føde sitt femte barn, ønsket hun å få dø. Hun døde faktisk nesten også, men til slutt kom hun seg. Med tiden begynte hun også å tro at polygami kanskje var Guds vilje, men hun syntes aldri at far var den rette mann til å leve i samsvar med denne ’Guds opphøyde lov’.
Etter hvert som far tok seg flere kvinner, minnet han oss hele tiden om at han gjorde ’Guds vilje’. Ordene ’Guds vilje’ ringte i ørene mine hver gang jeg så ham forberede et stevnemøte og dermed gjøre sin ’rettmessige plikt’ ved å gå ut med andre kvinner. Hver gang jeg våknet om natten og så mor ligge alene i sengen fordi far var hos en annen kvinne, tenkte jeg på ordene ’Guds vilje’. Jeg syntes at Gud var veldig urettferdig mot kvinnene.
Ja, jeg gav Gud skylden for vårt ulykkelige familieliv. Nå er jeg naturligvis klar over at det ikke er Guds vilje at en mann skal ha flere koner. Guds vilje går ut på at mannen skal være ’én kvinnes mann’, og at ’mannen skal elske sin hustru som sitt eget legeme’. En mann må ikke volde sin kone sorg og få henne til å føle seg utrygg. (1. Timoteus 3: 12; Efeserne 5: 28) Men den gangen kjente jeg ikke disse sannhetene. Far hadde stilt Gud i et helt feilaktig lys, og det sådde bitterhetens sæd i mitt hjerte.
Mor forstod at dette plaget meg, og hun prøvde derfor å trøste meg. Hun sa: ’Når alt kommer til alt, er polygami bedre enn ekteskapsbrudd, og menn, som er født polygame, kan ikke holde seg til bare én kvinne. Det ser ut til at Gud har skapt dem på den måten.’ Men disse ordene gav meg bare en følelse av håpløshet. ’Hvorfor har Gud skapt mennene på den måten?’ tenkte jeg. ’Hvorfor må en kvinne dele sin mann med andre kvinner? Er kvinnene bare mannens eiendom, som skal føde barn for ham?’ Jeg trodde på Gud. Men jeg godtok det far hadde lært meg, og begynte å føle at jeg var svært uheldig stilt fordi jeg var pike.
Et forsøk på å løsrive meg
I fars sekt var det skikk og bruk at piker ble giftet bort i ung alder. Men da jeg kom opp i tenårene, kunne jeg ikke tenke meg å hengi meg til en mann for å bli én av hans koner. Jeg tenkte at det måtte være bedre å bli gift med en som ikke hadde noen tro i det hele tatt. Far var opptatt med de andre konene sine og med å få seg flere koner, så jeg gikk mine egne veier. Jeg gjorde mitt ytterste for å holde meg unna dem som tilhørte fars religion, og mitt liv ble mer og mer ugudelig. Jeg antok hippienes levesett og giftet meg med tiden med en ung mann som levde på samme måte. Men problemene var ikke dermed løst.
Jeg oppdaget at menn kan mishandle kvinner uten å gjøre ’Guds vilje’. I mine øyne så det ut til at kvinnene var uheldig stilt enten de hadde en religion eller ikke. Min mann gav ikke avkall på sin frie livsstil etter at vi hadde giftet oss. Jeg kom til at menn ikke bare var født polygame, men at de også var født ekteskapsbrytere. Nesten hver eneste mann jeg kjente, bedrog sin kone, så jeg tenkte at det var noe alle kvinner før eller senere måtte finne seg i. Jeg stiftet dessuten bekjentskap med de fysiske problemer ved å være kvinne. En smertefull abort var noe av det som fikk meg til å tenke at mennene har all gleden av samlivet, mens kvinnene har alle problemene.
En stund gikk jeg på noen møter som ble arrangert av en gruppe som var interessert i kvinnenes frigjøringsbevegelse. Her fikk jeg høre om enda flere grunner til å være fortørnet over kvinnens lodd i livet, men jeg sluttet å gå på disse møtene fordi jeg ikke syntes at gruppen utrettet noe av virkelig verdi. Jeg fortsatte å anklage Gud for å behandle kvinnene urettferdig. Men snart fant jeg ut at det var jeg som var urettferdig. Jeg dømte på grunnlag av utilstrekkelige beviser. Snart ble jeg kjent med en annen side av saken.
Et nytt syn på tingene
Jeg trengte sårt hjelp. Men hvor kunne jeg henvende meg? Jeg begynte å lese Bibelen på egen hånd og bad til Gud. Ville Gud høre de bønner som ble bedt av meg, ’bare en kvinne’?
Snart fikk jeg besøk av to unge kristne kvinner. De tilbød meg de nyeste numrene av Vakttårnet og Våkn opp!, to blad som forklarer Bibelen og redegjør for årsakene til alle problemene i verden. Jeg hadde ingen penger, men de lot meg få bladene likevel. Jeg leste verken dem eller de numrene som kvinnene kom tilbake med. Men med tiden gikk jeg med på å studere Bibelen sammen med en av dem.
I begynnelsen var jeg ikke noe særlig interessert. Men min interesse ble snart vakt. Far hadde fortalt meg en rekke beretninger fra Bibelen for å rettferdiggjøre sine handlinger, og nå begynte jeg å se dem i et annet lys. Jeg så hvorfor menneskene — både menn og kvinner — lider. Jeg fikk vite hvordan Gud ser på situasjonen, at han ikke har behag i at mennene undertrykker kvinnene. Det er ikke ’Guds vilje’ at mennene skal ta seg mange koner eller gjøre andre ting som volder deres kone sorg og smerte. Jeg oppdaget at ’Gud er kjærlighet’, og jeg begynte å få et helt annet syn på ham. — 1. Johannes 4: 8.
Men jeg hadde fremdeles mine tvil når det gjaldt Guds syn på kvinnene. Jeg bad om mer hjelp.
En dypere forståelse
En dag leste jeg beretningen om Jakob i 1. Mosebok. Før hadde jeg alltid hoppet over denne beretningen fordi den handlet om polygami. Men nå bestemte jeg meg for å lese den.
Jakob var glad i Rakel, og han hadde arbeidet i sju år for å få gifte seg med henne. Han ble imidlertid narret til å gifte seg med Rakels eldre søster, Lea. Faren til de to pikene, Laban, hevdet at han hadde ført Jakob bak lyset fordi det var skikk hos dem at den eldste piken i familien ble giftet bort først. Sju dager senere giftet Jakob seg med den piken han virkelig elsket, Rakel, men han måtte arbeide sju år til for å betale brudeprisen for henne. Nå fikk Lea føle hvor vondt det er ikke å bli elsket av sin mann. — 1. Mosebok 29: 16—30.
Da jeg leste denne beretningen, så jeg tingene i et nytt lys. Det var ikke Gud som fikk Jakob til å ta seg to koner. Det var et menneske, Laban, som lurte ham til det. Og det var absolutt ikke Guds skyld at Lea ble en uønsket hustru. Jehova var jo den eneste som trøstet henne i hennes sorg. Lea erkjente gang på gang at Jehova hjalp henne. Og da Rakel ble ulykkelig, hjalp Jehova henne også. — 1. Mosebok 29: 31—35; 30: 22—24.
Jeg ble varm om hjertet da jeg leste om Jehovas godhet og omtanke for begge disse kvinnene. Han betraktet ikke deres problemer som ubetydelige eller ’bare et utslag av kvinnelig sentimentalitet’. Han brydde seg virkelig om dem.
Siden fant jeg mange andre beretninger i Bibelen som vite uten skygge av tvil at Jehova Gud bryr seg om kvinnene. Jeg ble overbevist om at han ville høre på mine oppriktige bønner, akkurat som han hørte på de bønner Lea og Rakel bad da de måtte holde ut i en situasjon som var langt fra ideell.
Beretningen om hvordan Eva ble skapt, viste meg dessuten at kvinnene spiller en viktig og verdifull rolle på jorden. (1. Mosebok 2: 18, NW) Kvinnen skulle være mannens motstykke. Det at hun hadde andre egenskaper enn han, ville berike menneskeslekten. Jeg slukte de råd og formaninger Bibelen kommer med spesielt til kvinnene. — Ordspråkene 31: 10—31; 1. Peter 3: 1—6; Matteus 26: 6—13.
Jeg la merke til at selv om Bibelen sier at ’mannen er kvinnens hode’, sier den også at mennene skal behandle kvinnene med respekt og omtanke. (1. Korinter 11: 3; 1. Peter 3: 7; Ordspråkene 5: 18—21; Efeserne 5: 28—33) Og det gjorde spesielt inntrykk på meg å se hvordan Jehova viste omsorg for enkene, som ofte var fattige og hjelpeløse før i tiden. Ja, mange av dem er det i dag også. Jakob 1: 27.
Før syntes jeg at mennene fikk all gleden og kvinnene alle problemene i forbindelse med det seksuelle samliv. Men etter at jeg har fått tre barn, har jeg kommet til at det å kunne føde barn er en stor velsignelse som Gud har gitt kvinnene. Trass i smertene vil mange kvinner være enige i at en fødsel er en av de største opplevelser en kan ha, og det er en glede som menn bare kan forundre seg over, men aldri erfare.
Jeg mener ikke at det ene kjønnet er bedre eller viktigere enn det andre. Apostelen Paulus sier så treffende: ’Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud.’ — 1. Korinter 11: 11, 12.
På denne måten klarte jeg å forstå at Gud virkelig bryr seg om kvinnene. Og kvinner som føler seg undertrykt i denne tingenes ordning, kan finne den største trøst hos ham. Jeg vil gjerne oppfordre alle til å lære Bibelen og dens fordomsfrie Gud, Jehova, bedre å kjenne. Han har sørget for at alle mennesker har mulighet til å bli frelst. Vi kan alle elske — og bli elsket av — Jehova.» — Innsendt.
[Uthevet tekst på side 14]
«Er kvinnene bare mannens eiendom, som skal føde barn for ham?»
[Uthevet tekst på side 14]
«Gud har ikke behag i at mennene undertrykker kvinnene»
[Uthevet tekst på side 15]
«Jeg ble varm om hjertet da jeg leste om Jehovas godhet»
[Uthevet tekst på side 16]
Kvinner som føler at de blir undertrykt i denne tingenes ordning, kan finne sin største trøst hos Gud.
«Jehova har sørget for at alle mennesker har mulighet til å bli frelst»
[Ramme på side 15]
«Far sa at han blant annet fulgte Abrahams eksempel. Abraham fikk barn med to kvinner, med sin kone, Sara, og med en trellkvinne som het Hagar. Men grunnen til dette var at Gud hadde lovt den barnløse Abraham at hans etterkommere skulle bli til et stort folk. Da Abrahams kone, Sara, var blitt for gammel til å få barn, gav hun ham trellkvinnen Hagar, for hun tenkte at det lovte barnet kanskje ville bli født av henne. Legg merke til at det var Sara som gav kvinnen til Abraham. Det var ikke slik at Abraham ville ha flere koner. Og det viste seg at dette ikke var den måten Gud oppfyllte sitt løfte på. Senere utførte Jehova et mirakel og lot Sara få tilbake evnen til å føde barn, og hun fødte den lovte sønnen. — 1. Mosebok 12: 1—3; 16: 1—4; 21: 1—5.»
[Ramme på side 16]
Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å følge denne oppfordringen.