Hvordan det vil bli slutt på barnemishandling

Fruktene av den nye moral

Botemidlet virker når det blir anvendt, ikke når det bare blir snakket om det

DEN nye moral er ikke ny. Det er bare en ny betegnelse på den gamle umoral. Treet er fortsatt råttent; fruktene er fortsatt dårlige. Dens visdom er ikke blitt rettferdiggjort; det har dens «barn» vist. Det som skjedde i Noahs dager og i Lots dager, gjentar seg nå i de siste dager av enda en umoralsk ordning. De fruktene som høstes, er de samme. Den eneste forskjellen er at denne gangen er det en rekordhøst. Den nye moral er på ingen måte praktisk anvendelig, men tvert imot høyst uanvendelig, særlig for barn.

Bibelens botemiddel er anvendelig både for barn og for alle andre. Også leger og psykiatere som kommer i berøring med offer for barnemishandling, henviser til en viss grad til lignende løsninger som dem Bibelen holder fram. De vet at dårlige familieforhold får barn til å rømme hjemmefra, og at en stor del av disse barna havner på gaten, hvor de kommer bort i prostitusjon og pornografi og lider rystende overlast. Noen flykter fra incest hjemme, fra hjem som er blitt oppløst på grunn av skilsmisse, fra stadige konflikter med foreldrene og fra mangel på hengivenhet. Noen blir også overtalt til å rømme av sine kamerater. Uansett hva grunnen er, er botemidlet å styrke familien og hindre familieordningen i å bryte sammen. Dette sier ekspertene.

Bibelen sier det samme. Den viser at det bør være nær kommunikasjon mellom foreldre og barn. Når det gjelder rettferdige prinsipper, blir det gitt dette påbudet: «Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» — 5. Mosebok 6: 7.

Bibelen viser både foreldre og barn hvordan de bør oppføre seg: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett. Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» — Efeserne 6: 1, 4.

Psykiaterne er enige i dette. De sier at foreldrene må være fair overfor barna og sette et godt eksempel, men barna trenger også rettledning og tukt. En psykoterapeut bekrefter dette idet han sier: «Vi svikter også barna våre når vi i håp om å bli ’venner’ med dem unnlater å påta oss vårt ansvar som eksempler og lovgivere. Dette er et forræderi som går sterkt utover barna, for det er ikke noe som er viktigere for et barn i oppveksten enn å ha følelsen av at det er satt visse grenser. Et barn oppfatter dette som kjærlighet.» Bibelen bekrefter dette. «Herren tukter den han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.» — Ordspråkene 3: 12.

Noen mener at det er nødvendig med mer seksualundervisning i skolene. Andre er av den oppfatning at den som blir gitt, allerede er for detaljert og går for langt. En illustrert brosjyre for barn som er utarbeidet av en professor ved Syracuse universitet i USA, sier: «Alle tanker er normale.» «Masturbasjon er et normalt uttrykk for sex for både menn og kvinner i en hvilken som helst alder. Nyt det.» Homoseksualitet er din egen sak. «Velg derfor den form for kjønnsliv du ønsker.» «Mange lurer på dette med oral og anal sex, og noen mener det er ’perverst’. Vi mener at det ikke er noe galt med noen som helst form for sex.» «Pornografi er uskadelig.»

Kanskje grunnen til at mange barn ikke lærer å lese eller skrive ordentlig, er den at lærerne er for travelt opptatt med å indoktrinere dem med «normal» perversitet i sin seksualundervisning. Med hensyn til den seksuelle veiledning som blir gitt barn, kan det bli for mye av den, og den kan bli gitt for tidlig. Dr. Greenwood advarer: «I sine bestrebelser for å være liberale overdriver foreldrene ofte, og de opplyser kanskje barna om noe som de ennå ikke er i stand til å mestre.» Uansett hva som kan framholdes for og imot seksualundervisning, er det en kjensgjerning at det har skjedd en kolossal økning i barneprostitusjon, sodomi, pornografi og incest.

De som i sin griskhet utnytter barn på denne måten, svarer til den bibelske beskrivelsen som vi finner i Efeserne 4: 19: «Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger.» De svarer også til dem som levde på Noahs tid: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.» — 1. Mosebok 6: 5.

Det er bare den løsningen som Bibelen framholder, som vil gjøre slutt på all barnemishandling. Jesus oppsummerte det slik: ’Elsk Gud av hele ditt hjerte. Elsk din neste som deg selv.’ (Matteus 22: 37—39) Apostelen Paulus sa: «Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.» — Romerne 13: 10.

Denne løsningen, som går ut på å vise nestekjærlighet, er praktisk. Den virker når den blir anvendt. Det er altfor mange som bare hører Guds Ord, men som ikke handler i samsvar med det. Altfor mange sier: «Herre, Herre!», men de hører ikke på det Jesus sier, og de gjør heller ikke Jehovas vilje. — Jakob 1: 22; Matteus 7: 21.

Når Guds tid er inne, vil alle som tar imot hans rike ved Kristus, bli i stand til å holde denne kjærlighetens lov til fullkommenhet. Da vil det som står i Ordspråkene 2: 21, 22, bli oppfylt: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NW], de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort» fra jorden.

Det er bare på denne måten det vil bli gjort slutt på all barnemishandling.