Vepsebol av leire

I EN haug med bark ligger det fem atskilte leirklumper, hver på størrelse med et lite kirsebær. Det er en veps som har laget dem, og som har tatt vare på dem med tanke på avkommet sitt. Den har nedlagt mye arbeid i dem.

Bare for å få tak i og transportere leira fløy vepsen mellom 160 og 320 kilometer. Hvis leira var for tørr, fuktet vepsen den ved å gulpe opp vann. Vepsen omdannet leira til kuler og brukte dem til å lage en skive som ble til den nederste delen av en krukke. Etter hvert som arbeidet skred framover, ble de andre kulene trukket ut til strimler og brukt til å lage en hul kule. Ved til slutt å la innsiden av kulen vende ut på toppen laget vepsen en åpen hals på krukken. Leirkrukkens utside er knudrete, men innsiden er glatt og jevn.

Deretter måtte vepsen skaffe til veie et matforråd. Det gjorde den ved å lamme noen små kålormer med brodden sin og slippe dem i krukken. Siden kålormene ikke var døde, var den vepselarven som ble utklekt av det eneste egget som fantes i hver av krukkene, sikret fersk mat.

Egget henger i en tynn tråd som er festet i den øverste delen av krukken. Hvordan har det seg at egget henger slik? Da vepsen var i ferd med å legge egget, berørte den innsiden av karet med spissen av bakkroppen og skilte ut en væske. Da den trakk til seg bakkroppen igjen, dannet det seg en tråd som straks størknet. Da egget kom ut, var det derfor festet til tråden.

Når den vepsen som klekkes ut, er en hunn, trengs flere kålormer enn når en hann klekkes ut. Grunnen til det er at hunnens larvestadium varer en eller to dager lenger. Akkurat hvordan vepsen vet at et bestemt egg kommer til å bli en hunnlarve og av den grunn trenger mer mat, er et mysterium.

De krukkene som inneholdt et egg og et lager av kålormer, tettet vepsen igjen med en leirkule og glattet så ut krukkenes hals. Da den siste krukken var beseglet, var vepsen ferdig med jobben sin.

[Bilder på side 24]

Vepseegget henger i en tråd

En veps med en leirkule som den skal tette igjen krukken med