Lotterier og andre lykkespill — er de harmløse?

REKLAMEN for et amerikansk lotteri lød: «Lotteri med flere millioner dollar i gevinster.» På en skinnende bakgrunn av romskip og planeter stod denne oppfordringen: «La ’Kraften’ være med deg mens du deltar i det største eventyr på planeten jorden!» Lyder det spennende? Denne annonsen skulle fremme salget av lodd i et lotteri med flere millioner dollar i gevinster til inntekt for katolske kirkeskoler.

Gevinstene var fristende: millioner av dollar i kontanter, flere biler, et rekkehus i Florida, et fly og en feriereise i Europa. Og hva med taperne? De hadde i det minste den trøst å vite at pengene deres fremmet en god sak — undervisning. Kunne det være noe skadelig forbundet med dette?

I det minste ett problem oppstod. En gutt i tenårene kom hjem fra skolen og sa til moren sin at han hadde fått i oppdrag å selge lodd til en verdi av 280 dollar [cirka 1800 kroner]. Ifølge en avis lot ikke moren hans, Valerie, ham få lov til å gjøre det. Hvorfor ikke? Fordi hun brukte mye av fritiden sin på å hjelpe spillegale personer, slike som er henfalne til spill på samme måte som drankere er henfalne til alkohol. Hun visste hvilke farer som er forbundet med spill om penger, og særlig hvilken tiltrekningskraft de kan øve på en gutt i tenårene. Hun ville ikke at sønnen hennes skulle bli engasjert i dette.

Hva ville du ha gjort i en lignende situasjon? Synes du hun var trangsynt? Er spill om penger en akseptabel form for underholdning, en praktisk måte å skaffe seg penger på? Eller er det farer forbundet med det?

Myndighetene er forsiktige

Lykkespill har vært kjent lenge — i det minste siden de gamle egypteres tid. Men det er interessant å merke seg at myndighetene vanligvis har behandlet det med forsiktighet. I middelalderen var kirken imot det fordi det fulgte drikking og et dårlig språk med det. Staten var imot det fordi den mente at det førte til lediggang, sløsing, bedrageri og kriminalitet.

Hadde de rett i det? Forskjellige former for lykkespill er fortsatt knyttet til dårlige handlinger. Bladet U.S. News & World Report skriver for eksempel at Las Vegas, Amerikas ’spillehovedstad’, hadde landets største kriminalitet pr. innbygger i 1979. Bladet tilføyde: «Det er 10 000 prostituerte i virksomhet i byen — et antall som tilsvarer . . . én av hver ni kvinner mellom 15 og 39 år i dette området. Denne staten [Nevada] har den høyeste prosent alkoholikere i landet og en selvmordshyppighet som er over dobbelt så høy som selvmordshyppigheten for landet som et hele.»

Lederen for et kasino sa en gang om forbindelsen mellom prostitusjon og spill om penger: «Det hører sammen, akkurat som tonic hører sammen med gin og tomatsaus hører sammen med spaghetti.» Myndighetene i gammel tid hadde kanskje derfor god grunn til å være skeptisk innstilt til lykkespill.

Det er også verdt å merke seg at det i de fleste européiske land som har spillekasinoer, er forbudt for lokalbefolkningen å spille der. Hvorfor er det det? Oppslagsverket The Encyclopaedia Britannica oppgir som en av grunnene at myndighetene er av den oppfatning at hvis folk kunne dra til et kasino like i nærheten, ville det utgjøre en for stor fristelse for mange.

Er det noe grunnlag for en slik frykt? Det er tydeligvis det. Overraskende mange viser mangel på selvbeherskelse når de spiller om penger. Britiske politimyndigheter sa i en omtale av det økende antall spilleetablissementer der i landet: «Det er ingen tvil om at mange familieproblemer skyldes at familiemedlemmer vanker på slike steder. Svært ofte er det folk med lav inntekt som gjør det.»

Den spenning som er forbundet med spill om penger, kan føre til at folk blir helt henfalne til det. Det finnes en organisasjon som heter Anonyme Hasardspillere, og som gir den samme slags hjelp til henfalne spillere som Anonyme Alkoholikere gir til alkoholikere. Og de trenger hjelp. En kvinne som tidligere hadde vært henfallen til alkohol og tobakk og til hasardspill, sa at det var mye lettere å overvinne trangen til alkohol og tobakk enn å kontrollere tilskyndelsen til å spille.

Hva med å spille i det små?

Enkelte sier kanskje: ’Jeg spiller ikke noe særlig. Jeg kjøper bare et lodd av og til eller satser noen kroner i tipping. Dette utgjør ikke noe problem for meg.’ Men ofte begynner problemene på nettopp denne måten.

En 70 år gammel mann ble stilt for retten i Canada anklaget for å ha forfalsket lodd. Det kom fram at han hadde brukt alle sine oppsparte midler — 22 000 dollar [cirka 120 000 kroner] — på å kjøpe loddsedler. Hvorfor hadde han gjort det? Han sa: «Når du begynner å kjøpe lodd, regner du med at du kommer til å vinne. Reklamen ansporer deg.»

Nå er det naturligvis ikke slik at alle som kjøper lodd eller spiller på travbanen, blir fullstendig henfalne til det. Men alle lar seg påvirke av reklamen, som for eksempel i det lotteriet som ble omtalt innledningsvis i denne artikkelen. Hva viser dette?

Den kanadiske psykologen Jerry Cooper sier: «Reklamen for lotteriene sier: ’Bli millionær . . . hvordan vil du ellers bli det?’ De reklamerer på en måte som undergraver arbeidsmoralen.» Den australske psykologen Charles Kenna er enig. Han sa: «Jeg har alltid oppfattet spill om penger som en virkelighetsflukt der folk tyr til ønsketenkning. De tror at de kommer til å få penger så mye raskere ved å ta del i lykkespill enn ved å arbeide.»

Ja, disse to psykologene — og de mange andre som er enige med dem — mener at spill om penger vitner om ønsketenkning, kjærlighet til penger og dovenskap.

Hvordan ser du på det?

Vil du i betraktning av dette si at Valerie var trangsynt da hun ikke lot sønnen sin få selge lodd? Hvis foreldre i sin alminnelighet hadde kjent til hva det kan føre til, ville uten tvil mange andre også ha truffet den samme avgjørelsen. En som begynner å kjøpe lodd, spille på travbanen eller beskjeftiger seg med andre, mindre former for lykkespill, bringer seg selv i kontakt med en farlig verden, spillegalskapens verden. Lykkespill er ikke noe folk har godt av. Det kan tvert om være til skade for dem. Resultatet blir ofte en usunn spenning, som på sin side medfører en overdreven nytelse og gjør folk avhengige av å spille. Det blir i det minste av og til satt i sammenheng med umoral og kriminalitet. Og det appellerer alltid til grunnleggende menneskelige svakheter.

Men du spør kanskje: ’Hva nå om pengene går til et godt formål?’ Folk som er imot lykkespill, har i enkelte slike tilfelle gitt et bidrag i stedet for å kjøpe lodd. På den måten hindrer ikke det at de er imot spill om penger, dem i å hjelpe hvis de ønsker det.

Sanne kristne er spesielt forsiktige med lykkespill. De vet at griskhet, latskap, mangel på selvbeherskelse, umoral og kriminalitet mishager Gud og er farlig for dem selv. (1. Timoteus 6: 9, 10; Ordspråkene 6: 6—11; 2. Timoteus 3: 2, 3, 5; Efeserne 5: 3) De er klar over at det i denne verden er så altfor mange fristelser til å gjøre det som er galt. Det er ikke forstandig av dem med åpne øyne å utsette seg for flere fristelser ved å ta del i slike skadelige virksomheter som forskjellige former for lykkespill.