Oppløsningen av familielivet — «en verdensomfattende tragedie»
«VÅR sivilisasjon går sin sikre undergang i møte hvis vi ikke klarer å sette en stopper for oppløsningen av familien som en funksjonell enhet.»
Denne uttalelsen kom dr. Lee Salk ved Hospital-Cornell medisinske senter i New York med i en artikkel med tittelen «En verdensomfattende tragedie», som stod i bladet Leaders. Dr. Salk sa også: «Folk i ledende stillinger i det offentlige og i industrien har hatt lite å tilby med tanke på å reparere de skader som familiens integritet har fått», og som de offentlige institusjoner til en viss grad er ansvarlige for.
Familien er den grunnleggende enhet i samfunnet. I familien tilegner enkeltindivider, og spesielt barn, som er lett påvirkelige, seg forskjellige ferdigheter som kan gjøre dem til nyttige samfunnsborgere. Jo større skade familieenheten blir påført, desto alvorligere konsekvenser får det for enkeltpersoner og for samfunnet som et hele. Historien viser at oppløsningen av familielivet til og med i høy grad har bidratt til at store verdensriker har gått til grunne.
Angående dette skrev professor Albert Hyma i An Outline of Ancient History: «Når forholdet mellom faren og barna og mellom mannen og hustruen var som det skulle være, var familien det som i første rekke bidrog til velstand og et godt samfunn. Når familielivet er godt, vil det være velstand og trygge forhold i nasjonen. Når familielivet blir undergravd ved umoralske idéer, ved stadig krangling og selviskhet, blir den uorden som er i hjemmet, forstørret i de større grupper som utgjør samfunnet som et hele.»
I moderne tid, og spesielt i de siste tiår, er familielivet på mange måter blitt påført alvorlige skader, og et rekordartet høyt antall ekteskap har gått i stykker. Forskjellige filosofier har oppstått og undergravd familiens integritet. Det er blitt lett å få skilsmisse. Å bo sammen uten å være gift er blitt stadig vanligere. Det at det er så lett å få tak i narkotika, har ført til at mange barn (og også foreldre) har fått en antisosial oppførsel. Utglidningen på det seksuelle område er påfallende. Filmer på TV og kinoer og blad og annen litteratur fremstiller kjønnslig umoral, ekteskapsbrudd innbefattet, som akseptabelt eller endog ønskverdig. Til alt dette kommer det press folk er utsatt for når de skal skaffe seg det de trenger til livets opphold, i en tid da de økonomiske forhold er svært ustabile.
Dette og mye annet har gjort at familiene er blitt utsatt for store påkjenninger. Situasjonen blir spesielt vanskelig for unge menn og kvinner som trer inn i ekteskapet og får sitt eget familieliv. Det blåser så mange nye vinder når det gjelder ekteskapet, og det finnes så mange forskjellige synspunkter på livet, at mange par glir fra hverandre allerede i starten. De vet ikke hvorfor deres ekteskap ikke bringer dem den lykke de ventet seg, og de vet heller ikke hva de skal gjøre med det.
Alle ektefolk, hvor lenge de enn har vært gift, må gjøre seg store anstrengelser hvis de skal oppnå den lykke som ekteskapet kan bringe. Men for mange er det det første året i ekteskapet som byr på de største vanskelighetene. Det er en tid da to forskjellige personligheter med forskjellige sympatier og antipatier skal tilpasse seg hverandre.
Hvordan kan så de som har inngått ekteskap, ikke bare «overleve» det første ekteskapsåret, men også oppnå virkelig lykke? Hvordan kan de bringe sitt ekteskap inn på en kurs som vil føre til glede og tilfredshet, ikke bare til å begynne med, men også senere?