De unge spør . . .

Hvordan løser vi problemene når musikken slutter?

NOK en skoledag tok endelig slutt. Susan kunne nå heldigvis dra hjem, gå inn på rommet sitt, fylle det med musikk og glemme verden omkring seg!

Er dette en treffende beskrivelse av deg? En undersøkelse av unge menneskers musikkinteresser som ble foretatt i Berlin og Hamburg, viste at de brukte mellom halvannen og tre timer hver dag til å høre på musikk. Seks av ti plasserte beatmusikk og pop øverst på listen over den musikk de ønsket å lytte til. Hvorfor har de så stor interesse for denne typen musikk?

De unge som ble intervjuet, sa at det er fordi de er skuffet over den verden som omgir dem, og at de ønsker å glemme sine problemer. Dette var en viktig grunn til at Susan lyttet til musikk. Formanende lærere og bekymring for skolearbeidet og eksamener blir glemt så snart en hører musikk. Ofte blir også oppgaver og hjemmelekser glemt.

Susan hadde liten kontakt med sine foreldre. Faren så hun sjelden, kanskje bare litt i helgene. «Han arbeider mye,» sa moren til henne. Susan var ikke så sikker på det. Men én ting var hun sikker på: Hun ville ikke ha et slikt ekteskap. Hennes mann skulle ha tid til henne og barna, slik det ble skildret i en av hennes favorittsanger.

Hennes mor, som også arbeidet utenfor hjemmet, virket alltid nervøs. Det syntes som om hun var under et konstant press, som om hun alltid hadde det travelt og ikke ville lytte til dem som ønsket å snakke med henne. Hun laget vanligvis aftens i en fei, utførte litt husarbeid og slo seg deretter ned foran fjernsynsapparatet eller gikk dødstrett til sengs.

Susan kjente også mange andre unge som klaget på foreldrene. Det er en kjensgjerning at i de senere år har båndene mellom foreldre og barn blitt betraktelig svakere. Mange foreldre hører ikke lenger på hva barna deres ønsker å fortelle dem, og et stort antall barn ser ikke lenger hen til foreldrene for å få hjelp til å løse livets problemer.

Men de unge ønsker vanligvis hjelp til å legge planer med tanke på framtiden. De har behov for noen som kan vise dem forståelse, noen som vil lytte til dem når de snakker om sine planer for framtiden eller sine skuffelser. Når musikken er en så viktig del av deres liv, er det ikke til å undres over at de ofte ser opp til musikerne og følger deres eksempel. Ja, enkelte ganger blir musikerne forgudet av de unge.

Hva har popartistene å tilby?

Moderne sanger handler ofte om vår tids frykt og skuffelser. De unge som har slike problemer, føler derfor at de blir forstått av artistene som synger om dem.

Bare det å klage over vår tids dårlige forhold — selv når det blir gjort i form av sang og musikk — forandrer i virkeligheten ikke forholdene og løser ingen problemer. Det er derfor ikke merkelig at de som synger om sin tilsynelatende sunne verden eller i det minste drømmer om en slik verden, er berørt av akkurat de samme problemene som vi alle er kjent med.

Livets realiteter vil kunne vise hvorvidt en livsstil er gagnlig eller ikke. Det livet som artistene lever, harmonerer sjelden med den frie og bekymringsløse tilværelse de synger om. Popstjerner er ofte ikke i stand til å etablere et forhold til andre som preges av likevekt og fellesskap. Chrissie Shrimpton sier dette om sin kjærlighetshistorie med Mick Jagger, et medlem av gruppen The Rolling Stones: «Det var ganske enkelt vanvittig å ønske å dele livet med en mann som på den ene side ønsket å tilhøre alle, men som på den annen side ikke ville tilhøre deg, ikke engang når han hadde tid til det.»

I over 20 år var Elvis Presley på toppen. I en biografi om Presley leser vi at selv om han gjorde «en utrolig karriere . . . var han ikke lykkelig. Han hadde få sanne venner. Han klaget ofte over at han var omgitt av ’enten beundrere eller snyltere’. Han hadde ikke fred i sinnet».

Hvordan var livet hans? Boken fortsetter: «Han klarte ikke å takle problemene. Han begynte å bruke narkotika, både stimulerende og beroligende midler, han ble kranglevoren, han var ikke lenger den høflige unge mannen som han en gang hadde vært. De som kjente ham godt, beundret ham fortsatt, men de var ikke lenger glad i ham. Han levde alene, selv om han ikke var eremitt, og han døde alene.»

I det lange løp kan ikke popularitet og prestisje være en erstatning for et meningsfylt og tilfredsstillende liv. George Harrison, som var medlem av gruppen The Beatles, sa: «Det gav ikke lenger noen tilfredshet.»

Berømmelsens tomhet og skuffelsen over det livet berømmelse fører til, kan kanskje til en viss grad ligge til grunn for den oppførsel enkelte store navn innen underholdningsbransjen har. Hotellværelser er blitt ødelagt, biler er blitt smadret, og ofte har mennesker kommet til skade. En slik oppførsel er ikke et tegn på likevekt og sinnsro. Den er tvert imot et tegn på frustrasjon.

En venn av Mick Jagger sa en gang: «Mick har alltid hatt en indre konflikt. Han ønsket ikke den negative image som han og de andre medlemmene av The Rolling Stones var belemret med. Men for å kunne leve med den ble han . . . den onde, aggressive mannen som pressen presenterte ham som. . . . På den annen side drømte han alltid om en sunn verden, der ondskap og maktbegjær ikke ville herske.»

Den lykkelige og harmoniske verden som popartistene synger om, høres tiltalende ut. Og de kan være meget flinke til å påpeke hva som er galt med vår nåværende verden. Men kunnskap om en tilstand forandrer den ikke. Og deres måte å leve på står i skarp kontrast til deres drømmer om en sunn verden, en verden de ikke kan skape for andre, nei, ikke engang for seg selv. Før eller senere vil musikken slutte, og både vokalisten og tilhøreren vil fortsatt være nedtynget av problemer.

Velg et bedre forbilde

Mange unge har derfor trukket den slutning at popartistene ikke er de rette forbilder å se hen til. En av dem, en 14 år gammel gutt i Vest-Tyskland, skrev til Selskapet Vakttårnet:

«Inntil jeg var 12 år, hadde musikken liten innvirkning på meg. Jeg hørte selvfølgelig musikk i radio, men det var også alt. Men det forandret seg brått da vi flyttet og min bestemor gav broren min og meg en platespiller. Jeg lurte på hva slags plater jeg skulle kjøpe. Foreldrene mine anbefalte Elvis Presley, og jeg var enig. Jeg kjøpte en av platene hans. Jeg ble begeistret da jeg hørte den. Jeg kjøpte én til. Men det var ikke alt. Jeg begynte å samle på avisartikler om ham og bilder av ham. Senere kjøpte jeg plakater med bilde av ham. Jeg anla den samme hårfrisyre som Elvis, og jeg begynte å etterligne hans måte å være på. Jeg prøvde å kle meg slik som han gjorde. Hva hadde jeg da jeg ble 14 år? Minst 15 av hans plater, foruten plakater, bunker med artikler og en dårlig samvittighet.»

Hvorfor hadde han en «dårlig samvittighet»? Fordi han, trass i sin unge alder, innså at å etterligne eller å forherlige ufullkomne mennesker er uklokt og skadelig for en selv. Han har nå et mye mer likevektig syn, og han avslutter sitt brev med å si: «La dette være en advarsel til andre unge om ikke å gå for langt.»

Mange har i likhet med denne unge gutten bestemt seg for å gjøre en annen til sitt forbilde. Det er en mann som levde for omkring 1900 år siden, og som kom med denne oppfordringen til sine tilhørere: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» (Matteus 11: 28) Han som sa dette, var Jesus fra Nasaret.

En ungdom som i likhet med Jesus har respekt for Guds Ord og lar Bibelen være sin veileder på alle livets områder, vil oppdage at den gir praktisk veiledning som viser hvordan en kan leve et lykkelig liv, og hvordan en kan takle livets problemer. I tillegg holder den fram det storslagne håp om at jorden en dag skal bli renset for korrupsjon, vold, kriminalitet, urettferdighet og forurensning.

Å gjøre denne mannen, Jesus, og hans etterfølgere i vår tid til sitt forbilde innebærer ikke å leve et liv som en religiøs asket. Betrakt Jehovas kristne vitner. Du vil oppdage at de er glade, normale mennesker. Av erfaring har de lært at Bibelen gir den beste veiledning for hvordan en kan takle livets problemer. De oppfordrer deg til å undersøke dette selv.

[Uthevet tekst på side 26]

Før eller senere vil musikken slutte, og både vokalisten og tilhøreren vil fortsatt være nedtynget av problemer

[Bilde på side 25]

Sangene deres handler om vår tids frykt og skuffelser