Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g83 8.4. s. 22–23
  • «Han kommer til å bli en liten gutt»

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • «Han kommer til å bli en liten gutt»
  • Våkn opp! – 1983
  • Lignende stoff
  • Når ektefellen er utro
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike (offentlig utgave) – 2019
  • En optiker sår sannhetens såkorn
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2001
  • Åpenbaringen 21:4 – «Han skal tørke bort hver tåre»
    Bibelvers forklart
  • Hvordan vi kan si til Gud at vi elsker ham
    Lytt til den store Lærer
Se mer
Våkn opp! – 1983
g83 8.4. s. 22–23

«Han kommer til å bli en liten gutt»

HVA gjør foreldre når de får vite noe så tragisk som at deres nyfødte barn snart kommer til å dø? Er det noe som kan lindre den smerten å se kjensgjerningene i øynene?

Her er reaksjonen til en familie som var i en slik situasjon. Moren forteller:

«Da sønnen vår døde, var det en bekjent som sa: ’Det var Guds vilje.’ Hvor glade var vi ikke da for å kunne svare at Bibelens Gud aldri hadde ønsket at noe slikt skulle skje! Død og lidelser var ikke noe som hørte med til Guds opprinnelige hensikt med menneskene, men det kom inn i verden bare fordi menneskeslektens første foreldre valgte å ignorere sin Skapers forstandige rettledning.

Moralske lover kan i likhet med fysiske lover ikke bli brutt uten at det fører til straff. Derfor sier Bibelen i Romerne 5: 12: ’Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.’ Adam og Eva kunne ikke gi barna sine den fullkommenheten som de hadde mistet fordi de hadde vært ulydige. Derfor har vi alle arvet ufullkommenhet, noe som har ført til smerte, sorg, sykdom og død. Det at vi kjente grunnen til alt dette, hjalp min mann og meg til å bevare likevekten i løpet av fire vanskelige år.

La meg fortelle deg litt om den lille gutten vår. Sasha ble født i oktober 1975, og selv om han ble født fem uker for tidlig, virket han ganske sterk. Vi ble glad i ham med en gang. Legene virket litt bekymret for Sasha, men det var ikke før han var tre måneder gammel, at barnespesialisten fortalte oss at han var spastisk, noe som betydde at han hadde en form for cerebral parese som gjorde musklene hans svært stive.

Da Sasha var seks måneder gammel, visste vi at han hadde alvorlige problemer. Han hadde praktisk talt ingen kontroll over noen del av kroppen unntatt munnen, og han greide ikke å holde hodet oppe eller å sitte eller å ta fatt i noe med hendene sine. Det var svært vanskelig for ham å smile og pludre slik som spedbarn vanligvis gjør når de forsøker å lære å snakke. Han hadde også vanskeligheter med å kontrollere de musklene som han skulle bruke når han svelget, så han brakk seg ofte og kastet opp all maten. Men med stor forsiktighet og tålmodighet greide vi vanligvis å få noe til å bli igjen. Verst av alt var at han sannsynligvis var blind også.

Det er vel ikke nødvendig å si at livet var vanskelig for oss, men det var spesielt vanskelig for den lille sønnen vår. Jeg er sikker på at han følte seg like skuffet over sine begrensninger som vi gjorde. De første få månedene gråt han i ett sett. Sånn virket det iallfall. Men vi følte at han ville ha det bedre hjemme hos oss enn han ville få det på en institusjon, og nå er vi overbevist om at det var tilfelle. Bibelen sier: ’Kjærligheten svikter aldri.’ (1. Korinter 13: 8, NW) Vi erfarte virkelig at dette er sant. Jehovas kjærlighet og den kjærlighet våre kristne brødre og søstre viste oss, holdt oss oppe i mange vanskelige situasjoner, og den kjærlighet vi hadde til den lille sønnen vår, gav ham en grunn til å leve og hjalp ham til å holde det gående når det så ut til at han ikke hadde noe annet å leve for.

Da han var nærmere ett år, smilte han til oss. Hvor begeistret vi var da! Det betydde så mye for oss, siden han praktisk talt ikke hadde noen annen måte å kommunisere med oss på enn ved å gråte.

Vi kunne aldri finne ut hvor mye han forstod, men vi forsøkte å forklare ting for ham på en enkel måte i håp om at han kanskje forstod noe av det — ting som torden, blomster, fuglesang, hva vi foretok oss, og hvorfor. Vi prøvde å besvare de spørsmålene som vi trodde han ville ha stilt hvis han bare kunne.

Men vi prøvde spesielt å hjelpe Sasha til å verdsette åndelige ting. ’Jehova er vår Far,’ sa jeg, ’og han er glad i oss alle sammen, akkurat som pappa og jeg er glad i deg. Han vil ikke at noen skal bli syke eller ha det vondt, og snart skal han gjøre alt mye, mye bedre enn slik det er akkurat nå. Da vil du ikke bli syk mer, og du vil greie å sitte oppreist helt alene og leke med lekene dine; du vil kunne se og gå og snakke og gjøre alt det som andre barn gjør. Du vil kunne leke med dem og lære alle slags morsomme ting.’

Vi kunne fortelle ham dette fordi vi visste med sikkerhet at det vil finne sted under det rikes styre som Jesus Kristus lærte oss å be om. (Matteus 6: 10) Vi visste at Bibelen i Åpenbaringen 21: 4 inneholder dette vidunderlige løftet: ’[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’ Vi visste også at selv om døden skulle skille oss, skal ’rettferdige og urettferdige en gang stå opp fra de døde’. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

Til tross for alle de anstrengelsene vi gjorde oss for å beskytte Sasha mot infeksjoner, fikk han lungebetennelse, og etter det fikk han andre problemer. Etter hvert ble han tynnere og svakere, helt til da han tre år gammel veide mindre enn sju kilo. Den tapre lille gutten vår — han kjempet så hardt for å holde seg i live og satte alltid pris på det vi gjorde for ham. Til og med noen få timer før han døde, greide han å samle nok krefter til et stort smil og et lite sukk som fortalte oss ’jeg er glad i dere’ på en vakrere måte enn noen poet kunne ha uttrykt det.

Da Sasha var på sykehuset noen få uker før han døde, sa en av sykepleierne som hadde vært spesielt snill mot ham ved tidligere anledninger, velmenende til meg: ’Han kommer til å bli en engel.’ ’Nei,’ sa jeg, ’han kommer til å bli en liten gutt. Han kommer til å klatre i trærne og jakte på sommerfugler og plukke blomster og gjøre alt det som små gutter pleier å gjøre. Det er det vi ber om når vi ber: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.»’ (Matteus 6: 10).» — Innsendt.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del