Vi betrakter verden

Kriger over hele jorden

● Jordans utsending til De forente nasjoner, Nazem Nuseibeh, sa ved en anledning: «Vi trøster oss ofte med at vi til tross for at vi har trådt inn i atomalderen, hittil har unngått å sette verden i brann.» Han sa videre: «Men siden den annen verdenskrig har verden likevel opplevd 130 regionale kriger.»

Mens hele verdens oppmerksomhet var rettet mot Falklandsøyene og Libanon, var det hver dag hundrevis som døde i mange småkriger som ble utkjempet i urskoger, ørkener og fjellandsbyer rundt omkring på jorden. Midtøsten, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa er hjemsøkt av politisk vold, grensesammenstøt, borgerkriger, separatistomveltninger og ideologiske eller religiøse konflikter. Jesus forutsa at ’folk skulle reise seg mot folk’ under hans usynlige nærvær. — Matteus 24: 3, 7.

Mot en ny verdenskrig?

● FN’s generalsekretær, Perez de Cuellar, gav i juli i fjor uttrykk for at han hadde planer om å sammenkalle til et toppmøte for å drøfte det han betrakter som «en verden i drift mot verdenskrig». I et intervju med den engelske avisen Sunday Times sa Cuellar at krisen i Midtøsten og FN’s mislykkede nedrustningskonferanse har brakt verden et nytt skritt videre mot en katastrofe. «Manglende tillit og gjensidig mistro gjør det nesten umulig å gjøre noe med problemene,» sa Cuellar.

Kampen mot lepra

● I Europa er det i dag 35 000 mennesker som er rammet av lepra — spedalskhet. Over hele verden er det ti millioner tilfelle av sykdommen. Spedalskhet er en infeksjonssykdom som i første rekke angriper hud og nerver, og den er i ferd med å bli motstandsdyktig mot det billigste og mest brukte legemiddel mot sykdommen. Verdens helseorganisasjon driver derfor nå et intenst forskningsarbeid for å finne fram til nye og mer effektive behandlings metoder.

Flere forbrytelser

● Ifølge Statistisk sentralbyrå avsluttet politiet etterforskningen av 131 000 forbrytelser i 1981. Dette er en oppgang på 8,1 prosent fra året før. Tyverisakene økte med 6200 saker eller 6,5 prosent fra 1980 til 1981. Andre forbrytelser enn tyverier økte med 13,5 prosent. Forbrytelser mot liv, legeme og helbred gikk opp med 450 saker, og forbrytelser mot den alminnelige ro og orden med vel 400. Tallene for narkotikaforbrytelser økte også kraftig, fra cirka 2000 saker i 1980 til vel 2900 saker i 1981.

Det skjeve tårn i Pisa

● Det skjeve tårn i Pisa blir ikke lenger skjevere for hvert år som går. Det 800 år gamle tårnet har stått stille siden 1980, etter at det i løpet av 1970-årene ble omkring én millimeter skjevere hvert år. Toppen av det 55 meter høye tårnet er i dag omkring 5,25 meter ute av lodd.

Vindkraft

● På den greske øya Kythnos blir det gjort forsøk med å produsere elektrisk kraft ved hjelp av vinden. Hensikten er å gjøre Hellas mindre avhengig av å importere olje og derved redusere de stadig økende oljeutgiftene, melder den greske dagsavisen Kathimerini. En venter at dette tiltaket, som Hellas og Vest-Tyskland er sammen om, og som går ut på å utnytte de sterke vindene som blåser nesten konstant i Egeerhavet, vil dekke 24 prosent av Kythnos’ behov for elektrisk kraft. En har planer om å installere lignende vindkraftgeneratorer på andre øyer i Egeerhavet i den nærmeste framtid. Hvorvidt vindkraft på en tilfredsstillende måte vil kunne løse oljeimporterende lands energiproblemer, vil tiden vise.

Hvitløk og kreft

● Hvordan kan det ha seg at ett fylke har det laveste antall tilfelle av magekreft i provinsen, mens fylket rett ved siden av har det høyeste antall? Det var dette spørsmålet som leger ved Shantungs medisinske fakultet i den kinesiske provinsen Shantung stod overfor. De mente at svaret hadde tilknytning til hvitløk. De som bodde i Gangshan, som hadde det laveste antall tilfelle av magekreft, spiste inntil 20 gram hvitløk om dagen. De som bodde i Quixia, spiste nesten ikke hvitløk i det hele tatt. Legene mener at det lave antall tilfelle av magekreft skyldes hvitløksaftens evne til å hemme bakterieveksten. Bladet Health sier: «Foruten sunne mager har innbyggerne i Gangshan antagelig også svært få langvarige besøk av fjerntboende slektninger.»

Alterpiker

● Selv om det er forbudt ifølge den romersk-katolske kirke å bruke piker istedenfor gutter under gudstjenestene, er det noen katolske kirker i Canada som likevel gjør det. I en undersøkelse som ble foretatt av avisen Toronto Star svarte 16 av de 78 kirkene som ble kontaktet, at de hadde alterpiker. Disse pikene tenner lys, ringer med klokker, leder prosesjoner til alteret og utfører andre oppgaver som tidligere bare ble utført av altergutter. En prest sa som svar på hvorfor han brukte piker: «Guttene kom aldri til messen om lørdagen. Men pikene var der.» Selv om den katolske kirke offisielt inntar det samme standpunkt som tidligere, sa en talsmann for Toronto erkebispedømme at ansvaret ligger hos hvert enkelt prestegjeld, og at kirken ikke ville drive «heksejakt på alterpiker».

Tyveri ved bryllup

● Hensikten var å bevare et dyrebart minne. I stedet ble det avslørt et tyveri som gjorde slutt på ekteskapet. Det var dette som skjedde da er ungt par bestemte at det skulle gjøres videoopptak av deres bryllup, Ifølge en melding i New York Post gikk alt bra under mottagelsen etter vielsen. Gjestene spiste, sang og danset. Mange av mennene tok av seg jakken, deriblant brudens far, som glemte at han hadde en konvolutt i lommen med tusener av dollar i til å betale regningen med. Da tiden var inne til å betale og bryte opp, var konvolutten borte. Da brudens far ikke kunne finne den, skrev han i stillhet ut en sjekk og satte seg ned sammen med de gjestene som var igjen, for å drikke kaffe. «Hvorfor ikke se hele bryllupet om igjen?» var det noen som foreslo. Fotografen etterkom deres ønske og viste videoopptaket av vielsen og mottagelsen. Der, rett for øynene på alle tilskuerne, kom brudgommens far inn i bildet idet han fjernet konvolutten med pengene fra jakkelommen. Selv om konvolutten til slutt ble returnert, kunne skaden ikke gjøres god igjen, og ekteskapet ble annullert.

Høye leveomkostninger

● Ifølge en undersøkelse som er foretatt av Business International i New York, topper Lagos i Nigeria listen over de 84 byer i verden hvor det er dyrest å bo. I 1982 gikk Lagos forbi Tokyo, som tidligere var den dyreste byen. Undersøkelsen omfatter prisene på visse matvarer, alkohol, tobakk, klær, husholdningsartikler, fornøyelser og transport. Slike fasjonable byer som Paris, London og New York kommer ikke engang opp blant de ti første. De 12 dyreste steder å bo er: 1. Lagos, 2. Tokyo, 3. Oslo, 4. Djakarta, 5.  Bagdad, 6. og 7. Abidjan og Helsinki, 8. Taipei, 9. Zürich,  10. 11. og 12. Genéve, Singapore og Teheran.

Japans supertunnel

● I 17 år har to lag på 1800 mann arbeidet seg mot hverandre under Tsugarustredet i Japan på et sted hvor vannet er cirka 150 meter dypt. De arbeider med å fullføre det som skal bli verdens lengste jernbanetunnel. En har beregnet at de to arbeidslagene vil møte hverandre en gang i 1983, selv om de bare trenger seg fram noen få centimeter i timen gjennom det harde vulkanske fjellet. Når den 54 kilometer lange Seikantunnelen er fullført, vil den ha spor for den berømte superekspressen Shinkansen, som kan kjøre med en hastighet på 256 kilometer i timen, og som trafikkerer strekningen mellom Honshu, Japans største øy, og den nordlige øya Hokkaido. Den ultramoderne tunnelen vil bli utstyrt med en overfølsom seismograf, et ventilasjonssystem som kan skifte ut luften i tunnelen i løpet av en halv time, og kjempestore pumper som kan fjerne omkring 2,7 millioner liter vann i minuttet. Hvor mye vil den koste? For fem år siden ble omkostningene beregnet til 666 millioner dollar, men på grunn av inflasjonen vil de antagelig komme opp i omkring to milliarder dollar.

Stort vannfall i havet

● Den sovjetiske avisen Selskaya Zhizn melder at vitenskapsmenn fra det arktiske og antarktiske forskningsinstitutt i Leningrad holder på å utforske et stort «vannfall i havet». Det ligger i buen mellom Grønland og Skottland og er dannet av de undersjøiske barriérer som skiller Atlanterhavet og Nordishavet. Det kalde vannet fra Nordishavet faller i en kraftig undersjøisk strøm ned i Atlanterhavets dyp. Høydeforskjellen sies å være hele 3000 meter. Det er blitt anslått at denne strømmen har en vannføring på over 150 000 kubikkilometer vann, noe som langt overgår utstrømningen av vann fra alle elver på jorden. En mener at dette kjempestore vannfallet spiller en viktig rolle i sirkulasjonen i Atlanterhavet helt ned til dets sørlige grense.

Nordpolen flytter seg

● Siden den magnetiske nordpol ble oppdaget i 1831, har den flyttet seg omkring 800 kilometer nordover. Den har alltid vært i bevegelse. «Den beskriver nå en ellipse hver dag og driver nordover med en hastighet på cirka 24 kilometer i året,» melder bladet Geo. «Dens bevegelse påvirkes av de elektriske strømninger i jordens flytende kjerne.»

Tuberkulose fortsatt et problem

● Generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon melder at antall tilfelle av tuberkulose øker i verden. «I over 30 år,» sa dr. Halfdan Mahler, «har vi hatt adgang til høyst effektive medikamenter og vaksiner, noe som har gjort tuberkulose til en sykdom som kan forebygges. Men i de fleste utviklingsland har det vært gjort få eller ingen fremskritt når det gjelder epidemiske sykdommer. Hvert år dukker det opp mellom fire og fem millioner svært smittsomme tilfelle, og tuberkulose medfører døden for minst tre millioner mennesker i året.»

Palmer på Sydpolen

● Nordpolen og Sydpolen hadde i en fjern fortid et klima som minner om våre dagers subtropiske klima, forteller den sovjetiske avisen Udmurtskaya Pravda. Det er havforskningsinstituttet ved det sovjetiske vitenskapsakademi som har trukket denne slutningen etter å ha undersøkt havstrømmer og prøver av dyphavsavleiringer ved Antarktis. «Sjøfarere som nærmet seg de antarktiske kyster, har kanskje sett grønne urskoger i stedet for livløse ismarker,» sier avisen.