Vitenskapens fremgang

Mange i vår tid er av den oppfatning at vitenskapen har gjort Bibelen avleggs. Hvordan bør de som tror på Bibelen, betrakte de vitenskapelige fremskritt? Og hvordan bør de som er opptatt av vitenskapen, betrakte Bibelen? Behøver det å være en konflikt mellom Bibelen og vitenskapen?

«DE HURTIGE fremskritt den sanne vitenskap nå gjør, har ført til at jeg av og til beklager at jeg ble født så tidlig. Det er umulig å forestille seg hvilke høyder menneskets makt over materien kommer til å nå i løpet av 1000 år.»

Dette sa den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin for 200 år siden. Han så optimistisk på den vitenskapelige utvikling. Men han ville ganske sikkert ha blitt forbløffet hvis han hadde fått se de veldige fremskritt vitenskapen har gjort i løpet av de 200 årene som har gått siden da.

I dag er vitenskapen — eller de måtene den blir anvendt på — en del av det daglige liv. Alle som tar en hodepinetablett, underkaster seg en operasjon, reiser med buss eller med fly, foretar en telefonoppringning, ser på fjernsyn eller slår ut vaskevann eller lignende i utslagsvasken for at byens kloakknett skal føre det bort, høster gagn av de vitenskapelige fremskritt.

Vitenskapen har også forandret den måten vi betrakter verden på. En gang i tiden var mat ganske enkelt mat. Nå blir de forskjellige fødevarer gransket nøye med tanke på å fastslå innholdet av kalorier, sporstoffer og vitaminer. Før siste verdenskrig var datamaskiner noe en forbandt med science fiction. Nå lærer skolebarn å programmere dem. Og de fleste av oss er kjent med at materien består av ørsmå atomer, som igjen består av ørsmå, svært aktive partikler. Vi er også klar over at jorden kretser rundt solen, som er en del av den store galaksen Melkeveien, som igjen er bare én av utallige milliarder galakser i verdensrommet. Siden Benjamin Franklins tid har vitenskapsmennene litt etter litt fylt ut detaljene i dette bildet.

I de rike landene har vitenskapen kommet så langt at folk betrakter den som menneskets beste håp for framtiden. Nobelprisvinneren dr. Max Perutz var av den oppfatning at vitenskapen har den beste løsning på menneskenes problemer. Han sa: «Presten overtaler ydmyke mennesker til å utholde sin harde skjebne, politikeren oppfordrer dem til å gjøre opprør mot den, og vitenskapsmannen tenker på en metode som gjør slutt på den.» Et humanistisk manifest som ble utgitt for ikke så lenge siden, forkastet Bibelen som kilden til sannhet og sa: «Vi tror at den vitenskapelige metode, som riktignok er ufullkommen, fremdeles gir oss den mest pålitelige forståelse av verden.» Men selv om vitenskapen er en fremtredende kilde til kunnskap, har den sine mangler.