Kampen mot sykdom

«I FRAMTIDEN vil nasjonene bare gjennom historien vite at kopper, denne avskyelige sykdommen, har eksistert,» skrev Amerikas tredje president, Thomas Jefferson, i et brev som han i 1806 sendte til den britiske legen Edward Jenner for å gratulere ham med oppdagelsen av vaksinen.

Så sent som i 1967 var det imidlertid anslagsvis to millioner mennesker som døde av kopper. Men i 1979 så det ut til at en verdensomfattende kampanje som var blitt igangsatt av Verdens helseorganisasjon, hadde lykkes i å utrydde denne fryktede sykdommen. Til slutt, etter 173 år, virket det som om Jeffersons spådom hadde gått i oppfyllelse.

I 1928 oppdaget sir Alexander Fleming det første antibiotikum — penicillinet. Det brukes i behandlingen av blodforgiftning, lungebetennelse, meningitt og mange andre sykdommer. «Beretningen om penicillinet er en av de mest dramatiske i medisinens historie,» sier Black’s Medical Dictionary når den sammenligner penicillinet med innføringen av bedøvelsesmidler og antiseptiske midler.

I det forrige århundre var tuberkulose den viktigste dødsårsaken. Chopin, Paganini, Rhodes og mange andre berømte mennesker led av denne sykdommen. I 1906 utviklet de to franskmennene Calmette og Guérin en vaksine som var til stor nytte. Og i 1944 ble streptomycinet oppdaget. Takket være disse og andre hjelpemidler er «den hvite pest», som tuberkulose av og til kalles, så å si blitt utryddet i industrilandene.

Men i utviklingslandene herjer tuberkulosen fremdeles, og den forekommer også i noen industriland. I Sør-Afrika oppdages det for eksempel gjennomsnittlig 45 000 nye tilfelle hvert år. Tusenvis av mennesker dør. Selv om det finnes vaksiner som effektivt kan bekjempe meslinger, polio, difteri og andre barnesykdommer, er det hvert år millioner av barn som dør av slike sykdommer i de dårligst stilte utviklingslandene.

I noen av de vestlige land er det derimot andre sykdommer som har hatt en alarmerende økning. Ifølge South Africa Medical Post skyldes nå omkring 70 prosent av dødsfallene i disse landene hjertelidelser, slag og kreft.

Selv om det er mange som ikke dør av de sykdommene de blir rammet av, får de kanskje varige handikap. I 1981 gjorde FN’s tidligere generalsekretær Kurt Waldheim oppmerksom på at tallet på funksjonshemmede kan komme til å øke fra 400 millioner i dag til 500 millioner i år 2000. Betyr så dette at vitenskapen, med alle sine fantastiske oppdagelser og fremskritt, faktisk er i ferd med å tape kampen mot sykdom? Hva viser kjensgjerningene i vår tid?