Du kan forhindre tyveri

CLARA, som var enke, inviterte det unge paret inn på en kopp te. Vanligvis inviterte hun ikke vennene med seg inn når de hadde kjørt henne hjem etter kveldsmøtene. Men av en eller annen grunn gjorde hun det denne kvelden. Alt så fredelig ut da de nærmet seg det lille, hvite huset.

Clara gikk inn i stuen og slo på lyset. Det unge paret syntes alt så bra ut, men Clara ble urolig. Fjernsynsapparatet var borte! Da hun gikk inn i rommet ved siden av, kunne hun tydelig se at det hadde vært tyver på ferde. De hadde vært på soverommet og rotet igjennom hennes private saker. Alle tre ble både redde og sinte. Var tyvene der fremdeles? Nei.

Hendelsen hadde skadelige virkninger på Clara. Hun var nesten 80 år gammel og hadde minner fra en menneskealder knyttet til dette huset. Nå følte hun at noen hadde forbrutt seg mot henne; tryggheten var borte. Hun kunne ikke sove i huset den natten og syntes til slutt at hun måtte flytte.

Under et innbrudd hos en annen kvinne, som var fra Midtøsten, ble det stjålet verdifulle orientalske juvéler. De frastjålne smykkene hadde særlig affeksjonsverdi siden faren hennes, som var gullsmed, hadde laget dem til henne. Nå ligger resten av smykkene knapt tilgjengelige i en bankboks — hun er redd for å ha dem på seg og kan ikke glede seg over deres skjønnhet hjemme.

Det er blitt sagt at en manns hjem er hans borg. Denne borgen blir nå utsatt for angrep. Innbrydstyver er fast bestemt på å gjøre dine verdifulle ting til sine.

Ifølge William H. Webster, som er sjef for FBI, var det i De forente stater i løpet av 1970-årene «en 50 prosents økning i antall forbrytelser som ble meldt til politiet». Innbrudd og ran fortsetter å toppe listen over forbrytelser. Moderne fremgangsmåter med tanke på å bekjempe kriminaliteten ser ikke ut til å kunne sette en stopper for dette. Så hvordan kan vi beskytte oss mot å bli offer for tyveri?

Å ha et godt forhold til våre naboer er nok noe av det som kan gi oss størst beskyttelse. Hvis vi skal kunne føle oss trygge, er det av uvurderlig betydning å ha naboer som kjenner oss og vår familie og bryr seg om at vi skal være beskyttet. Carol Bellamy, president i New Yorks bystyre, sier: «Å forhindre forbrytelser betyr ikke å ha en politikonstabel foran hver dør. Det betyr å ha en oppmerksom, velinformert borger i hvert hus og hver leilighet.»

I vårt moderne samfunn bor familiene som kjent ikke sammen med andre familiemedlemmer, og naboene er kanskje mer opptatt av sitt eget privatliv enn av samfunnets sikkerhet. Dermed forholder naboene seg rolige istedenfor å blande seg opp i noe når de blir vitne til tvilsomme hendelser. Elektroniske innretninger må erstatte omsorgsfulle og årvåkne naboer. Og selv om de virker på en god måte, er de ikke like effektive.

Én forandring som en familie kanskje må foreta, har å gjøre med den holdning den har til å bo på et bestemt sted, som kanskje er vel ansett, men som ligger isolert. Da en familie som bodde på et avsidesliggende sted, var borte en kveld, ble hele huset gjennomsøkt og tømt. Dette skjedde to ganger, og til slutt kjøpte familiefaren en dyr vakthund til å passe på huset. Dessverre slo tyvene til igjen, og denne gangen stjal de hunden og var frekke nok til å kreve løsepenger for den!

Likevel er det slik som en profesjonell innbruddstyv innrømmet: «Å ha hunder, særlig store hunder, . . . er generelt sett den beste måten å beskytte huset sitt på.» Han nevnte at mange profesjonelle innbruddstyver vil unngå et hus som har vakthund. Men hvis en vakthund skulle gå til angrep på en som bare kommer på besøk, kan eieren selvsagt bli stilt overfor alvorlige lovmessige og moralske spørsmål.

Hvis du har mange verdigjenstander, slike ting som fjernsyn og stereoanlegg, kan du merke disse gjenstandene med personnummeret ditt ved hjelp av en gravérnål eller merkepenn. Noen forsikringsselskaper averterer med at de låner ut merkeutstyr til kundene, som også får klebemerker som forteller at verdigjenstandene er merket, til å feste på utgangsdøren. Tanken er at en mulig tyv skal bli avskrekket, ettersom det vil bli vanskeligere å kvitte seg med stjålne gjenstander som er merket.

Noen har dessuten kjøpt fotoelektriske brytere eller timere til lamper og radioer, slik at det skal virke som om det er noen hjemme. Men også her må en være forsiktig. Den tidligere omtalte profesjonelle innbruddstyven sa: «Den beste invitasjon du kan gi en innbruddstyv, er å la lyset stå på i entréen, mens det er slokt i huset for øvrig. For en innbruddstyv betyr dette at du lot et lys stå på da du gikk, for at du skal kunne finne veien inn når du kommer hjem. . . . Et lys som står på på verandaen uten at det er noe lys på inne, betyr det samme.» Men han sa at en kan forhindre tyveri hvis en har flere lys på. Det beste er å ha lyset på på verandaen, på badet og i et soverom i en annen del av huset. Et fjernsyn som står på i dagligstuen, kan også virke avskrekkende på en tyv. Og før du drar på ferie, bør du selvsagt passe på at du ikke får avisen hjem til deg, og at posten blir omadressert.

Bilister og reisende med kollektive transportmidler — vær på vakt!

Biler er i stor utstrekning blitt utsatt for angrep av tyver. Alt fra hele biler til bildeler og bensin er blitt stjålet. I slike tilfelle benytter tyvene seg ofte av nattens mørke eller de store folkemassene på overfylte gater, hvor de lett kan blande seg med mengden. Hvem vet om den mannen som jobber på en bil, eier bilen, eller om han er en bilmekaniker eller en tyv?

Noen biler har alarm når de kommer fra fabrikken, og det kan også installeres slik alarm i andre biler. Andre preventiver er tyverisikrede dørlåser, hjullåser, låsbart lokk på bensintanken, panserlås og stang og kjetting til bremsepedal og ratt, i tillegg til et elektronisk system som gjør det umulig å slå på tenningen.

Hvis en reiser med offentlige transportmidler daglig eller når en er på ferie, kan en også risikere å bli utsatt for tyver. Vi kan selvsagt ikke være kresne når det gjelder arbeidssted og arbeidstid når vi skal finne oss et arbeid, og heller ikke hvis vi ønsker å beholde det arbeid vi har. Men det er interessant å merke seg hva en forretningsmann i New York gjorde. Han sløyfet nattskiftene i sin bedrift fordi han ikke kunne gi sine 700 ansatte beskyttelse mot overfallsmenn den tiden det tok dem å gå de sju kvartalene til offentlige transportmidler.

Kommunikasjonsvesenet i New York har satt opp oppslag på undergrunnsbanen om hvordan tyveri kan forhindres. Denne etaten og andre informasjonskilder fraråder folk å vise at de går med smykker, særlig gullkjeder, og anbefaler at de har lommeboken i buksenes forlomme og bærer vesken (helst en som har en sterk skulderrem) med et fast grep øverst på vesken og om remmen. Det blir også anbefalt å gå med besluttsomme skritt.

En politimann i Los Angeles sa som en slags advarsel: «Noen av turistene kunne like gjerne gå med en plakat hvor det stod ’vær så god og ran meg’, med alle de kameraene de har hengende rundt halsen» når de går gjennom strøk med mye kriminalitet.

Hvis du skulle stå overfor en innbruddstyv, må du huske at han er ute etter dine eiendeler, og at det du gjør, godt kan være avgjørende for om du vil være i live etter at tyven eller tyvene har gått. Du bør forholde deg rolig og ikke bli hissig eller være altfor redd for å miste tingene dine. I en slik situasjon må du først og fremst tenke på å bevare livet.

Som kristne er vi klar over at «denne verdens scene skifter», at «lovløsheten tar overhånd», og at ’onde mennesker går fra galt til verre’. (1. Korinter 7: 31, NW; Matteus 24: 12; 2. Timoteus 3: 13) Alt dette burde tilskynde oss til å være årvåkne og nøkterne når det gjelder vår sikkerhet. Og vi vil føle oss litt tryggere i denne urolige verden hvis vi følger noen praktiske forslag med hensyn til hvordan vi kan holde tyver på avstand. Ja, det finnes måter å forhindre tyveri på.

[Uthevet tekst på side 26]

Antall forbrytelser kan reduseres hvis det er en oppmerksom, velinformert borger i hvert hus og hver leilighet

[Uthevet tekst på side 26]

«Å ha hunder, særlig store hunder, . . . er generelt sett den beste måten å beskytte huset sitt på»

[Uthevet tekst på side 27]

«Den beste invitasjon du kan gi en innbruddstyv, er å la lyset stå på i entréen, mens det er slokt i huset for øvrig»

[Bilde på side 25]

Det sies at en manns hjem er hans borg. Denne borgen blir nå utsatt for angrep