Få det skrevet ned!

«HUSET var ikke slik det burde være,» minnes Frank.a «Men med et oppvarmingsanlegg, noen fliser på baderommet og kanskje litt oppussing her og der kunne det gå an å bo i det.» Så da Franks venn Dag sa seg villig til å utføre det arbeid som måtte gjøres, lot Frank med glede ham og familien hans få flytte inn. Frank var sikker på at Dag gikk med på å betale en ubetydelig husleie.

Dag kan imidlertid ikke huske noen slik avtale. Etter hans mening var huset «forfallent og ubeboelig». Dag hadde brukt flere tusen kroner på å pusse det opp, og han ville ikke bøye seg for Franks krav om at han skulle betale husleie. «Jeg følte inni meg at jeg i virkeligheten ikke skyldte Frank noen penger,» erklærte Dag.

Selv om griskhet kan være årsaken til mang en uenighet, var det ikke det i dette tilfellet. Det forelå ingen leiekontrakt, ingen skriftlig avtale, men bare det som to personer husket, og som var motstridende. «Hvis noe hadde vært skrevet ned, ville det ha kunnet forhindre at dette problemet i det hele tatt hadde oppstått,» sukket Frank.

I betraktning av alle de saker som blir ført for retten, selv når det foreligger skriftlige avtaler, kan en kanskje likevel undres på om det er umaken verdt å underskrive slike avtaler. I De forente stater er det for eksempel blitt så alminnelig å føre slike saker for retten at The Wall Street Journal nylig talte om en «prosesseksplosjon». Dette viser at det finnes gode grunner for at en bør verne om sine interesser ved å sørge for å få lovformelige avtaler, skrevet ned. ’Men er det virkelig nødvendig å gjøre det når en har med venner å gjøre?’ spør du kanskje.

Det hender at folk som ellers er praktisk innstilt, handler uforstandig når de har med venner å gjøre. ’Jeg synes det ville være flaut å be en venn om å underskrive en kontrakt,’ sier noen. Men er det forstandig å se det slik? Sett at du leier en nabo til å male inngangen til huset ditt. Han kan ha misforstått noen detaljer. For deg kan «inngangen» innbefatte vindu, vindfang og dører, mens det for ham bare betyr selve gangen. Og hvis han ikke benytter den riktige fargen på malingen, hva da? Det er utvilsomt best å insistere på at avtalen blir skrevet ned. Å gjøre det er ikke et uttrykk for manglende tillit, men bare en anerkjennelse av at det er en mulighet for at hukommelsen kan svikte.

«Ettersom partene er blitt enige om . . .»

Når vi sier «kontrakt», kan det kanskje være at du ser for deg flere sider med juridiske formuleringer. Men lovbøker viser at en kontrakt ikke er noe annet enn «en gjensidig forpliktelse mellom to personer med gjensidig rett hos hver av dem til å kreve at den blir oppfylt». Kun et løfte er ikke nødvendigvis en kontrakt, for en kontrakt er en rettslig bindende avtale.

Hva er det som gjør et løfte til en «rettslig bindende avtale»? Selv om lovene er forskjellige på forskjellige steder, må det vanligvis være tre faktorer til stede for at en kontrakt skal være gyldig: 1) et rettmessig tilbud, 2) en aksept og 3) et gjensidig vederlag.b (Begge parter må bidra med noe, for eksempel med penger, eller komme med et løfte om å gjøre eller avstå fra å gjøre noe.)

En beretning i Bibelen, i det 23. kapittel i 1. Mosebok, belyser disse rettsprinsippene godt. Vi får der vite at Abraham kjøpte et gravsted til sin elskede hustru, Sara. Det hele begynner ved byporten, hvor en handel vanligvis ble avsluttet. Abraham innleder ved at han på en respektfull måte bøyer seg for hetittene. Han ber åpenhjertig om å få kjøpe «Makpela-hulen», som tilhører Efron, og tilbyr «full betaling». Men Efron vil ’gi’ ham hulen, ja, også jordstykket som ligger omkring den. Abraham holder imidlertid fast på at han vil betale. Det er mulig at Efrons løfte om å ’gi’ ham jordstykket senere kunne ha blitt dratt i tvil. De blir derfor enige om en pris på «400 sekel sølv», som så blir betalt. — 1. Mosebok 23: 1—20.

I denne beretningen fra det virkelige liv opptrådte begge parter på en respektfull måte. Salget fant sted i vitners nærvær og i samsvar med anerkjent rettspraksis. Og selv om det ikke spesielt nevnes at det ble skrevet under på et rettslig dokument, blir det klart og tydelig vist hva som var grensene til det jordstykket som ble «overdratt». — 1. Mosebok 23: 17.

Abraham var klar over at det å stole på vage løfter ikke var måten å gjøre forretninger på. Følg derfor hans eksempel. Hvis du for eksempel ønsker at din gode nabo skal male inngangen din, så drøft tingene med ham og bli enig med ham om detaljene. Hva mener du med «inngangen»? Hvilken farge vil du ha? Hva slags maling ønsker du? Når skal arbeidet være fullført? Hva skal du betale for det?

Hvordan det kan bli skrevet ned

Det er ikke nødvendig at en kontrakt blir skrevet i et vanskelig språk for at den skal være rettslig bindende eller gyldig. Det kan bli benyttet klare og enkle ord. Kontrakter blir dessverre ofte formulert slik at bare eksperter kan tyde dem. Det var en direktør for et forsikringsselskap som ikke kunne forstå enkelte deler av sin egen huseierpolise! Høyttravende vendinger kan således skape forvirring.

Du kan sannsynligvis sette opp en enkel kontrakt ved å sette opp de punktene dere er blitt enige om, datere dokumentet, som foreligger i to eksemplarer, og undertegne det. Vær imidlertid klar over at det er best å la spesialister i faget ta seg av innviklede kontrakter, for eksempel slike som omfatter salg av fast eiendom.

Før du skriver under på den prikkete linjen

Du kan kanskje plutselig komme opp i situasjoner hvor du føler deg presset til å skrive under på et eller annet. Sykehuspasienter blir for eksempel ofte bedt om å skrive under på mange skjemaer. Eller det kan være en nidkjær forsikringsagent som ber deg om å skrive under på en omstendelig og detaljert oppsatt polise. Det er imidlertid viktig at du forstår det du skriver under på, ettersom du juridisk sett ikke kan unnskylde deg ved å si at du handlet i uvitenhet.

Still derfor spørsmål. Gir dette skjemaet sykehuset tillatelse til å utføre en operasjon som du ikke ønsker, eller til å gi deg en behandling som du på en eller annen måte har innvendinger mot? Er forsikringspolisen virkelig i samsvar med dine behov? Se etter om du finner slike uttrykk som «ikke ansvarlig for». Det kan bety nettopp det! Forviss deg om at du forstår de vesentligste delene av et hvilket som helst dokument du skriver under på.

Sett at din arbeidsgiver tilbyr deg en eller annen form for opplæring. Ettersom en slik opplæring kan gjøre deg til en mulig konkurrent, kan det være at han ber deg om å skrive under på en avtale som sier at du hvis du slutter hos ham, ikke vil utføre et bestemt slags arbeid i løpet av en fastsatt tidsperiode innenfor et nærmere angitt område. Vil domstolene respektere en arbeidsgivers rett til å verne om sine interesser på en slik måte? Forfatterne av boken Making the Law Work for You: A Guide for Small Businesses sier: «I nesten alle rettskretser i De forente stater . . . blir en fornuftig utarbeidet avtale om ikke å ta opp en konkurrerende virksomhet kjent gyldig.» En gjør derfor best i å beregne omkostningene før en skriver under på en slik avtale.

«Den . . . som sverger seg selv til skade»

Det hender at de mest omtenksomme mennesker oppdager at de er blitt bundet til en uønsket avtale. Noen går da fra sitt ord framfor å lide tap. Bibelen taler imidlertid rosende om den som «sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord». (Salme 15: 4, EN) Dette betyr at en er villig til å godta følgene av en dåraktig avtale som en har inngått, noe som vil kunne gjøre en en erfaring rikere.

Det finnes imidlertid noen forbehold som en kan ta. Legg for eksempel merke til det prinsipp som er uttrykt i Ordspråkene 6: 1—3, hvor det ifølge Today’s English Version lyder: «Min sønn, har du lovt å påta deg ansvaret for en annens gjeld? Er du blitt fanget av dine egne ord; lokket i en felle av dine egne løfter? Da, min sønn, . . . er dette måten å komme ut av det på: skynd deg av sted til ham og bønnfall ham om å løse deg.» Dine vedvarende anstrengelser kan føre til at du blir løst fra en uklok avtale. Hvis ikke det skjer, vil Jesu råd om å la ditt «ja være ja» sannsynligvis hjelpe deg til å ta følgene med stoisk ro. — Matteus 5: 33—37.

Selv de beste avtaler . . .

Selv den mest omhyggelig utarbeidede avtale kan skape problemer. «Tid og uforutsett hendelse» kan gjøre det umulig for en å holde løfter som en har gitt med de beste hensikter. (Forkynneren 9: 11, NW) Og misforståelser kan oppstå. Men kristen kjærlighet, rettferdssans, gavmildhet og gjensidig forståelse kan forhindre at det oppstår stridigheter. — Filipperne 2: 3, 4.

Noen kristne i det første århundre henvendte seg til domstoler for å få slutt på stridigheter mellom seg og andre troende. Men Bibelen fraråder en slik handlemåte ved å stille følgende spørsmål: «Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre?» (1. Korinter 6: 5) Du kjenner kanskje noen med god erfaring i slike saker som kan hjelpe deg hvis du ikke er i stand til å løse problemene på egen hånd. En som er nøytral, og som er villig til å se rolig og objektivt på en sak, kan ofte kaste nytt lys over den. Kanskje løsningen er å finne et eller annet sted i selve kontrakten. Det er interessant å merke seg at denne grunnleggende fremgangsmåten, som omtales som voldgift i juridiske kretser, har fått stor popularitet, ettersom den fører til at en unngår de utgifter, den tid og de bekymringer som en langvarig rettssak fører med seg.

Vi håper at disse opplysningene vil kunne hjelpe deg til å unngå å komme opp i stridigheter som kan føre til at du lider et økonomisk tap eller mister en venn. Ta deg tid til å behandle tingene på skikkelig måte — i samsvar med lov og rett. Drøft igjennom sakene. Planlegg omhyggelig. Og framfor alt — FÅ DET SKREVET NED!

[Fotnoter]

[Bilde på side 14]

Du må ikke synes det er flaut å be noen om å skrive under på en kontrakt