Når vil det bli slutt på terroren?

I LAND hvor det sjelden forekommer organisert terrorisme, finnes det ikke desto mindre menneskelige tidsinnstilte bomber som kan eksplodere i raseuroligheter, ungdomsopptøyer eller andre former for anarki. Slike omveltninger kan ryste den samfunnsmessige og politiske struktur selv i sterke nasjoner. Der frykter en at profesjonelle agitatorer skal få kontroll over opprørerne og trekke dem inn i organisert terrorisme.

I noen land er terroristene bevæpnet med moderne våpen. Disse spenner fra avanserte maskingeværer, høyeksplosive bomber, sovjetiskbygde bakke-til-luft-raketter og bærbart antiluftskyts til alt det utstyret for krigføring på bakken og i luften som PLO benytter i sin krig mot Israel. I de fleste land finnes det kjemiske våpen som kan forgifte vannforsyningen til en hel by. Men det nasjonene frykter mest av alt, er at en eller annen terroristgruppe skal komme i besittelse av en kjernefysisk bombe. Kan denne gruppen da holde hele land som gisler? Eller kan den lure atommaktene til å tro at en av dem har angrepet en annen?

Frykt er terroristenes fremste våpen. Frykt for døden får hjertene til å stoppe selv i de mektigste nasjoner. Da det gikk rykter om at oberst Gaddafi (amerikanske ledere betrakter ham som en terrorist) sendte leiemordere til De forente stater med ordre om å drepe president Reagan og en del andre (som Gaddafi betrakter som terrorister), meldte et telegrambyrå i Washington at «noe slikt som frykten for den libyske truselen aldri før har hjemsøkt denne byen, i hvert fall ikke i fredstid».

Til alle som er misfornøyde

Lar det seg ikke gjøre å fjerne frykten? Finnes det ingen makt som kan gjøre noe med den mistillit, det hat og den bitterhet som forgifter menneskenes sinn? Kanskje de håpet på en slik velsignelse, de som utsmykte en vegg tvers overfor De forente nasjoners bygning med disse ordene fra Bibelen:

DE SKAL SMI SINE SVERD OM TIL PLOGSKJÆR OG SPYDENE TIL VINGÅRDSKNIVER. FOLK SKAL IKKE LENGER LØFTE SVERD MOT FOLK OG IKKE LENGER LÆRE Å FØRE KRIG

To profeter som levde samtidig, Jesaja og Mika, skrev ned disse ordene mer enn 700 år før Kristus. (Jesaja 2: 4; Mika 4: 3) På grunn av det fryktelige fiendskap som noen nasjoner og enkeltmennesker nærer til hverandre, vil de kanskje hånlig avvise alt som står i Bibelen. Men Bibelen er ikke en «jødisk bok», like lite som den er en «kristen bok». Gå lenger tilbake i historien, til den tiden da det ikke fantes noen jøder. Gå tilbake til omkring 2300 år før Kristus, da Noahs sønn Sem levde. Bibelens Gud er «Herren [Jehova, NW], Sems Gud», sier 1. Mosebok 9: 26. Sem var riktignok bestefar til Eber, som jødene nedstammer fra. Men ifølge bibelforskerne var Sem også stamfar til assyrerne, kaldeerne, elamittene, arameerne og lydierne. Disse oldtidsfolkene bodde i deler av det nåværende Iran, Irak, Saudi-Arabia, Jordan, Syria og Tyrkia. Det var en tid da Jehova, Sems Gud, hadde sine vitner i disse landene.a

Også i dag har han sine vitner i disse landene. Ja, de finnes over hele jorden. Millioner av Jehovas vitner er forent i fred verden over. Mange av dem var en gang lik dem som søkte tilflukt hos den unge David, som selv flyktet for Saul, Israels konge. «Alle slags mennesker som var kommet i nød, alle gjeldbundne og misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble høvding for dem.» Ved to anledninger ble David oppfordret til å ta livet av Saul. Med tiden ble David konge, men ikke ved å gjøre bruk av terror. — 1. Samuelsbok 22: 2; 24: 4—6; 26: 8—11; 2. Samuelsbok 5: 1—3.

De som setter sitt håp til De forente nasjoner, er kanskje ikke klar over at det som er inngravert på veggen ved FN-plassen, er en guddommelig profeti. Den vil bli oppfylt, men ikke på den måten melioristene tenker seg. De tror at verden har en iboende tendens til å bli bedre, og spesielt at den kan forbedres ved menneskelige anstrengelser. Nei, profetien peker fram til Guds rikes komme. Gud lar ikke menneskene opprette dette riket for ham ved hjelp av politiske midler. Den Allmektige oppretter selv sitt rike ved sin Sønn, arvingen til «Davids trone». — Lukas 1: 32; Jesaja 2: 2—4; Daniel 2: 44; 7: 13, 14.

Før dette riket fullt ut tar makten over jorden, lar Gud sine vitner kunngjøre det som et vitnesbyrd for alle nasjoner. Det folk som gir akt på dette gode budskapet, viser allerede nå at de ved Guds kraft kan forvandle sin krigsånd til en fredens ånd. De lærer ikke lenger å føre krig.

To andre av Bibelens profeter, Esekiel (38: 21) og Sakarja (14: 13), forutsa at alle skal løfte hånd mot sin neste når denne verden går sin ende i møte. Hvem vet hvilken rolle terroristenes kriger vil spille i denne forbindelse? Du behøver imidlertid ikke følge den samme vei som denne verdens mennesker, som gir avløp for sitt bitre fiendskap og sine krenkede følelser ved å utøse hverandres blod. Uansett hvilket land du bor i, og uansett hvilke forhold du lever under, vil Jehovas vitner gjerne hjelpe deg til å få nøyaktig kunnskap fra Bibelen. Ved hjelp av denne kunnskapen kan selve vår natur bli forandret, og vi får en ny personlighet som er «skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 22—24, 31, 32, vers 22—24 fra NW.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 9]

De som gir akt på Guds Ord, lærer ikke lenger å føre krig