Er Bibelen virkelig sann?

ʼFolk i bibelsk tid var uvitende og overtroiske. De kunne verken lese eller skrive. Historien ble overlevert muntlig. Hvordan kan da Bibelen virkelig være sann?ʼ Har du en slik oppfatning angående Bibelen?

DET er det mange oppriktige mennesker som har. Noen kommer naturligvis bare med slike innvendinger for å unndra seg sitt ansvar. Men er det sant at samfunnet var primitivt og folk uvitende i bibelsk tid?

I de senere årene er det under utgravninger i Syria, i en by som het Ebla, funnet et arkiv med over 16 500 kileskrifttavler og deler av tavler som gir et innblikk i mange sider av livet i dette området. Hvilken periode dekker de? Ifølge arkeologenes nyeste antagelser skriver de seg fra det tredje årtusen før vår tidsregning.

Hva forteller de om menneskene i gammel tid og det samfunnet de levde i? Var det et primitivt samfunn? Var folk uvitende og ute av stand til å lese og skrive? Filologen Giovanni Pettinato sier: «Vi kan allerede etter de første undersøkelser av materialet trekke den slutning at Ebla var en høyt industrialisert stat med en økonomi som ikke var basert på landbruk og saueavl, men på industriprodukter og internasjonal handel.»

Hva slags opplysninger ble oppbevart i dette omfattende, offentlige biblioteket? Professor Pettinato sier: «Sytti prosent av de tekstene som er bevart, er av økonomisk og administrativ art . . . Ti prosent er av historisk art og ble nidkjært bevoktet ettersom de inneholdt viktige internasjonale overenskomster. Og godt og vel 20 prosent er av litterær art.»

Hvorvidt dette arkivet i Ebla vil kaste nytt lys over bibelske begivenheter og steder, vil tiden vise. Én ting som tekstene vitner om, er imidlertid at livet ikke var så primitivt for over 4000 år siden som noen vil ha oss til å tro.

Finnes det noen beviser for Bibelens nøyaktighet?

Spørsmålet er: Finnes det noen gamle kileskrifter og innskrifter som kaster lys over det som Bibelen fremstiller som historie? La oss undersøke noen få eksempler fra den bibelske beretningen. Vi skal først ta for oss noe som hendte i forbindelse med israelittenes erobring av Kanaan i det 15. århundre før Kristus.

1. «Straks etter snudde Josva om, inntok Hasor . . . og byen Hasor brente han opp.» — Josva 11: 10, 11.

I 1928 identifiserte den nå avdøde professor John Garstang Tell el-Qedah nord for Gennesaret-sjøen som det stedet hvor den kanaaneiske byen Hasor hadde ligget. I årene fra 1955 til 1958 foretok en gruppe arkeologer utgravninger på stedet. Det ble funnet en kileskrifttavle der som fastslo at dette var den gamle bibelske byen Hasor. Og «i det sørvestlige hjørne av den nedre byen ble det funnet kanaaneiske hus . . . Det laget som disse husene utgjorde en del av . . . viste tegn på at det hadde funnet sted en voldsom ødeleggelse og overgivelse. Dette stemmer helt med tradisjonen om at byen ble erobret av Josva etter utgangen av Egypt». (Illustrations of Old Testament History av R. D. Barnett) Dette bekrefter tydelig Bibelens nøyaktighet.

2. I den bibelske boken Esra får vi vite at Kyros, kongen av Persia og Babylons erobrer, sendte ut en kunngjøring om religionsfrihet som gav de landflyktige jødene tillatelse til å vende tilbake til sitt hjemland og gjenopprette sin form for tilbedelse. (Esra 1: 1—3) Finnes det noe som bekrefter denne religiøse toleransen, som var sterkt i strid med den fremgangsmåten som tidligere var blitt fulgt i Babylon og Assyria?

I 1879 fant H. Rassam, som foretok utgravninger på vegne av British Museum, den såkalte Kyros’ sylinder med innskrift i kileskrift. I 1970 fant en et fragment som det ble fastslått hørte til denne sylinderen. Enda en del av teksten ble således rekonstruert. Hva viser en oversettelse av denne teksten?

«Hva angår Assur og Susa, Agade, Eshnunna . . . så vel som guteernes område lot jeg disse hellige byer på den andre siden av Tigris, hvis helligdommer hadde ligget i ruiner i lang tid, få tilbake de bilder som pleide å være der, og grunnla permanente helligdommer for dem. Jeg samlet (også) alle deres (tidligere) innbyggere og gav (dem) tilbake deres boliger.»

Denne teksten i kileskrift er en bemerkelsesverdig bekreftelse av Bibelens nøyaktighet når det gjelder Kyros’ tolerante holdning overfor fremmede religioner.

3. Bibelen sier at «i det fjortende året Hiskia var konge, rykket assyrerkongen Sankerib mot alle de befestede byene i Juda og tok dem». Stilt overfor denne truselen valgte Hiskia å betale en tributt til Sankerib. «Assyrerkongen påla Judakongen Hiskia å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.» — 2. Kongebok 18: 13—16.

Finnes det noen andre kilder som bekrefter disse begivenhetene? I årene fra 1847 til 1851 avdekket den britiske arkeologen A. H. Layard det som nå er kjent som kong Sankeribs sylinder eller Taylor-prismen. Den gjengir i kileskrift Sankeribs versjon av hans bedrifter. Er Hiskia nevnt? Sies det noe om tributten? En oversettelse lyder slik:

«Hva angår Hiskia, jøden, som ikke gav seg under mitt åk, så beleiret og inntok jeg 46 av hans sterkt befestede byer så vel som utallige småbyer i nabolaget.» Beretningen sier videre: «Hiskia innesluttet jeg som en fugl i bur i Jerusalem, hans kongestad.» Legg merke til at Sankerib ikke hevder at han erobret Jerusalem, noe som er i samsvar med beretningen i Bibelen. Men hva med tributten? «Jeg økte den tidligere tributten og påla ham som deres årlige betaling en skatt på . . . 30 talenter gull og 800 talenter sølv . . . [og] alle slag av verdifulle skatter.» Bibelens versjon er tydelig i overensstemmelse med Sankeribs sylinder med unntagelse av summen i tributten av sølv. Bør dette få oss til å tvile på Bibelens nøyaktighet? Hvorfor skulle vi tro Sankeribs skrytende versjon framfor det lavere tallet i Bibelens beretning?

I Sankeribs sylinder-beretning hevder han også at han tok 200 150 fanger fra Juda, mens den bibelske beretningen viser at han selv led et forferdelig tap på 185 000 soldater i løpet av én natt. (2. Kongebok 18: 13 til 19: 36) Hvordan kan vi forklare denne forskjellen?

Professor Jack Finegan kommer i sin bok Light From the Ancient Past inn på «den alminnelige tendens til å skryte som setter sitt preg på de assyriske kongers innskrifter». Professor Olmstead sier i Assyrian Historiography: «Når Sankerib forteller at han tok . . . ikke mindre enn 200 150 fanger fra Juda, og det til tross for den kjensgjerning at Jerusalem ikke ble inntatt, kan vi trekke fra de 200 000 som et produkt av den assyriske skribentens livlige fantasi og betrakte 150 som et tall som ligger nært opp til det virkelige antall som ble tatt til fange.»

Overdrevne krigsberetninger er tydeligvis ikke noe som er spesielt for det 20. århundre! Og det å unnlate å nevne et knusende nederlag i en offisiell beretning er heller ikke noe nytt. Men poenget er at innskriften på Taylor-prismen viser at Bibelen er nøyaktig.

4. La oss ta enda et eksempel som bekrefter Bibelens historie. Da israelittene inntok det lovte land for over 3400 år siden, overtok Dans stamme området i det nordlige Galilea. Beretningen i Bibelen lyder:

«[Dan-sønnene] drog . . . opp til [den kanaaneiske] byen Lesjem [Lajisj], gikk til angrep på den og inntok den. . . . Istedenfor Lesjem kalte de byen Dan etter sin ættefar.» — Josva 19: 47; Dommerne 18: 29.

Har denne byen eksistert? Ble den noen gang kalt Dan? I 1976 avdekket arkeologen Avraham Biran i Tell el-Quadi en kalksteinsplate med en innskift på gresk og på arameisk. Den greske teksten omtaler en person som het Zoilos, og som avla et løfte til den «guden som er i Dan». Arkeologene vet derfor at de arbeider på det stedet hvor den gamle israelittiske byen Dan lå, den byen som tidligere het Lajisj eller Lesjem. Enda et bevis for at Bibelen er nøyaktig. Det kunne nevnes mange flere eksempler som viser hvor nøyaktig Bibelen er, men plassen tillater ikke dette.

Er Bibelen et pålitelig grunnlag?

Arkeologer har faktisk gang på gang brukt Bibelen for å fastslå hvor mange av de gamle stedene lå. Arkeologen Yohanan Aharoni understreket verdien av det Bibelen sier hva dette angår. Han skrev: «Bibelen er fortsatt hovedkilden til Palestinas historiske geografi i den israelittiske perioden. Dens fortellinger og beskrivelser gjenspeiler deres geografiske miljø så vel som de historiske begivenhetene som fant sted. Den inneholder henvisninger til om lag 475 lokale, geografiske navn, og mange av dem står i en slik sammenheng at en blir kjent med betydningsfulle detaljer om stedets natur, beliggenhet og historie.» Dette er tilfellet til tross for det faktum at «Bibelen verken er en lærebok i geografi eller et leksikon».

Jo mer en undersøker de kjensgjerninger og kulturgjenstander som har tilknytning til Bibelen, jo mer kommer en til å verdsette Bibelens nøyaktighet. Men kjensgjerninger og kulturgjenstander er én ting. Fortolkninger, teorier og spekulasjoner er noe annet. Er arkeologene alltid enige i sine fortolkninger? Er de alltid fullstendig objektive? Er deres teorier å foretrekke framfor Bibelens historiske beretning?

[Bilder på side 4]

Kyros’ sylinder bekrefter Kyros’ religiøse toleranse

Taylor-prismen samstemmer med Bibelens beretning om at det ble betalt tributt til Sankerib