Bør arkeologien få deg til å tvile på Bibelen?

HVORFOR er arkeologi av interesse for oss i dag? Fordi denne vitenskapen er et verdifullt redskap i forbindelse med utforskningen av menneskets fortid. Arkeologien bidrar for eksempel til å bringe klarhet i de bibelske lands geografi og historie og deres folk. Den setter sin lit til de eksakte vitenskaper og tar sikte på å oppnå den samme nøyaktighet. Men det er én viktig faktor som motvirker dette målet — den menneskelige faktor. Alle arkeologer har sin oppfatning, enten de er ateister, agnostikere, kristne, jøder eller muhammedanere. I hvilken utstrekning vil disse oppfatningene eller forutfattede meningene påvirke deres tolkninger? Er dette noe som kan hindre dem i å trekke nøyaktige slutninger?

Arkeologiske undersøkelser er en form for detektivarbeid. Omstendighetsbeviser i form av kulturgjenstander og fortidslevninger (keramikk, fragmenter, ruiner, murbrokker fra tidligere sivilisasjoner, skjeletter og lignende) blir gravd opp. Så begynner deduksjonsfasen: Hvordan var den originale gjenstanden som fragmentet kom fra? Hvilken tidsperiode passer dens form, farge og sammensetning inn i? Hva ble den brukt til? Hvor har den sin opprinnelse — der hvor den ble funnet, eller et annet sted? Har den sin opprinnelse i det jordlaget den ble funnet i, eller har den i tidens løp sunket ned i et lavere lag på grunn av lokale forhold? Disse og mange andre faktorer kan ha innflytelse på en tolkning. Konklusjonene er derfor basert på omstendighetsbeviser og en blanding av objektive og subjektive tolkninger.

Den hebraiske arkeologen Yohanan Aharoni hadde rett da han skrev: «Når det gjelder historiske eller historisk-geografiske tolkninger, trer arkeologen utenfor de eksakte vitenskapers område, og han må sette sin lit til skjønnsmessige vurderinger og hypoteser [foreløpige antagelser] for å få et omfattende historisk bilde.»

Hva er noen av de fallgruver som finnes når en skal vurdere funnene fra utgravninger? Professor Aharoni svarer: «En som foretar utgravninger, må skjelne omhyggelig mellom de forskjellige lagene i sin tell [en haug som dekker de gamle ruinene av en by] . . . Dette er vanligvis ingen lett oppgave fordi selve lagene i en bestemt tell ikke ligger over hverandre i et bestemt mønster. . . . Innskriftene tilveiebringer vanligvis bare et terminus a quo [tidspunkt som noe regnes fra] for sitt eget lag, fordi det alltid eksisterer den mulighet at de gjenstandene som bærer innskrifter, har vært i bruk i lang tid eller til og med er blitt brukt om igjen etter at de er blitt kassert av de opprinnelige eierne. . . . En sammenligning med andre land er også undertiden farlig, for en kan komme inn i en ond sirkel, ettersom gjenstandene i den andre kulturen kan ha blitt tidfestet på grunnlag av deres forhold til de palestinske, uten at det er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til de forholdene de ble avdekket under, og de relative kronologier som er forbundet med dem. Det sier derfor seg selv at historiske betraktninger er spesielt betenkelige, ettersom de alltid innebærer visse antagelser og subjektive holdninger. Vi må derfor alltid huske at ikke alle årstall er absolutte, og at de i varierende grad er mistenkelige.» — Uthevet av oss.

Hvordan kom israelittene seg over Rødehavet?

Den ovennevnte advarselen er svært aktuell i dag da så mange arkeologer på trykk gir uttrykk for sine motstridende oppdagelser, teorier og kronologier. La oss som et eksempel ta for oss israelittenes utgang av Egypt og flukt gjennom Rødehavet. Beretningen i Bibelen viser tydelig at egypterne forfulgte israelittene med vogner og hestfolk, og at de tok dem igjen da de nådde Rødehavet. Hvordan skulle israelittene kunne unnslippe når sjøen sperret veien for dem? Bibelen sier:

«Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østavind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom fram. Vannet skilte seg, og israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider.» — 2. Mosebok 14: 21, 22.

Legg merke til de spesielle detaljer som denne beretningen inneholder. Det sies ikke bare en sterk vind, men en «sterk østavind». Vannet skilte seg, og tørt land kom til syne. Disse detaljene vitner om et øyenvitnes beretning, i likhet med den poetiske gjengivelsen av den samme begivenheten i Moses’ sang i 2. Mosebok, kapittel 15. Da faraos hær og alle vognene forfulgte israelittene gjennom den samme åpningen, ’skjulte vannet fra havdypet dem’, og «de sank i dypet som stein». — 2. Mosebok 15: 5.

I sangen fortelles det hvordan vannet ble skilt: «Ved ditt åndepust tårnet vannet seg opp, bølgene stod som en voll, og dypets strømmer størknet.» — 2. Mosebok 15: 8.

Hva sier forskerne?

Flere eksperter har framsatt forskjellige teorier i forbindelse med denne mirakuløse begivenheten. De forsøker ikke nødvendigvis å si at israelittene ikke gikk over Rødehavet, men de forsøker å bortforklare at Gud grep inn. De hebraiske ordene for Rødehavet er yam suph, som betyr «Sivsjøen». Det er derfor noen som mener at israelittene bare gikk gjennom et sumpområde. Men i et sumpområde kunne vannet neppe komme til å stå som en mur på begge sider, slik beretningen sier. Vannet i en sump kunne ikke ha ’skylt over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær’. — 2. Mosebok 14: 28.

Egyptologen Hans Goedicke framsatte nylig en annen teori. Hans forklaring av beretningen i 2. Mosebok går ut på at det i år 1477 f. Kr. inntraff et voldsomt vulkanutbrudd på øya Thíra, som ligger om lag 800 kilometer nordvest for det stedet hvor en antar at israelittene gikk over. Dette utbruddet fremkalte en tsunami, en stor havbølge, som kunne ha feid over det sørøstlige Middelhavet og inn i Nilens delta til kanten av ørkenplatået. Dette ville teoretisk sett ha ført til at egypterne, som befant seg på et lavereliggende område, druknet, mens israelittene, som etter sigende befant seg på et høyereliggende område, ble reddet.

Det er innlysende at denne teorien ikke ofrer de kjensgjerninger som blir presentert i Bibelen, særlig oppmerksomhet. Men hva mener andre vitenskapsmenn om dr. Goedickes teori? Charles Krahmalkov ved Michigan universitet forkastet den, delvis fordi «det ikke i noen av de bibelske beskrivelsene av utgangen av Egypt finnes noe som helst som henleder tanken på en stor bølge». Han framsetter så en alternativ teori, som går ut på at israelittene stakk til sjøs i båter, og at egypterne fulgte etter dem og druknet under en storm som førte til at deres farkoster sank! Han tilføyde: «Rekonstruksjonen er selvfølgelig rent gjettverk, men den er langt bedre grunnfestet i Bibelen enn professor Goedickes versjon.» Men det kan det nå være delte meninger om.

En tredje vitenskapsmann, Eliezer D. Oren ved Ben Gurion universitet i Negev, reiste sterke innvendinger mot teorien om en tsunami og framsatte en annen teori som han mente er mer realistisk. Han føyde imidlertid til følgende betydningsfulle uttalelse: «Vi bør ikke glemme at [den] . . . på ingen måte kan bekreftes av arkeologiske vitnesbyrd. Personlig har jeg sterk tro på at miraklet ved sjøen — et litterært mesterverk — har svært lite å gjøre med historien eller . . . ’med virkeligheten’.»

Hvem har rett?

Dr. Orens bemerkning bringer oss til sakens kjerne. Skal de kristne tro at store deler av Bibelen bare er ’litterære mesterverk’ og ikke har noe «med virkeligheten» å gjøre? Eller kan de stole på at Bibelen er Guds inspirerte Ord? Bør vi la oss lede av arkeologers og andre vitenskapsmenns motstridende teorier? Eller bør vi godta bibelskribentenes og Jesu Kristi vitnesbyrd som pålitelig?

Apostelen Paulus skrev til sin kristne medtroende Timoteus: «Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Alle hellige skrifter, inngitt [inspirert, NTM] av Gud, er også nyttige til å . . . hjelpe på rett vei.» Til de troende i Roma hadde han tidligere sagt: «Hvordan stiller så saken seg? Om noen ikke viste tro, vil da deres mangel på tro kunne gjøre Guds trofasthet virkningsløs? Måtte det aldri skje! Men la Gud bli funnet å være sanndru, selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner.» — 2. Timoteus 3: 15, 16; Romerne 3: 3, 4, NW.

Hvorfor tror Jehovas vitner at Bibelen er inspirert? Er deres tro avhengig av arkeologiske funn? Kort fortalt finnes beviset for at Bibelen er inspirert, i selve Bibelen, ikke i arkeologien. En ting er å skrive nøyaktig historie; en annen ting er å skrive nøyaktig historie på forhånd. Det er det samme som å profetere. Bibelen inneholder hundrevis av oppfylte profetier, noe som bevitner dens guddommelige opprinnelse. Det er for eksempel blitt anslått at 332 bestemte profetier i de hebraiske skrifter ble oppfylt bare på Jesus Kristus.

Noe annet som sterkt understøtter Bibelens autensitet, er at dens vitnesbyrd er basert på beretninger om begivenheter som forskjellige personer, ofte skribenten selv, har vært øyenvitne til. Dette er tilfellet med 2. Mosebok, som ble skrevet av Moses. Har vi noen grunn til å tvile på hans ærlighet som vitne? Nei, ikke når vi også erkjenner at han skrev under inspirasjon. (2. Timoteus 3: 16, NTM) Hans åpenhet når det gjelder ham selv, er også et fint vitnesbyrd om hans pålitelighet. Han skjuler ikke det faktum at han slo en egypter i hjel for å forsvare en av sine israelittiske brødre. Han forsøker heller ikke å dekke over sin mangel på ydmykhet da han slo på klippen for å skaffe vann, og den straffen han fikk. (2. Mosebok 2: 11, 12; 4. Mosebok 20: 9—13; jevnfør tilfellet med David i 2. Samuelsbok 11; Salme 51.) Vi vil oppfordre deg til å lese boken Er Bibelen virkelig Guds Ord?, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, og som inneholder flere beviser.

Bør teorier få din tro til å vakle?

Sikre vitnesbyrd som blir avdekket av tålmodige og dyktige arkeologer, vitnesbyrd som ofte bekrefter og kaster lys over Bibelens innhold, er til oppmuntring for de kristne. Kjensgjerninger og kulturgjenstander kan fortelle oss mye om livet i gammel tid. Innskrifter kan gi verdifulle opplysninger. Men ettersom svært få mennesker vil skrive en selvbiografi som gir et ugunstig inntrykk, må innskriftene naturligvis analyseres nøye.

Når ekspertene begynner å komme med sine tolkninger, antagelser og teorier med hensyn til betydningen av et arkeologisk funn eller hvilken tidsperiode en kulturgjenstand skriver seg fra, er det imidlertid forstandig av de kristne å utvise forsiktighet. Jehova inspirerte trofaste menn til å skrive hans Ord, ikke til å villede oss med litterære fantasiforestillinger. Yohanan Aharoni hadde rett da han sa: «Enkelte forskere betrakter forskjellige skriftsteder som rett og slett utopiske eller litterære frembringelser som ikke har noe som helst politisk, geografisk eller praktisk grunnlag. Vi betviler sterkt gyldigheten av denne oppfatningen. Det ser ut til at de fleste av de geografiske tekstene er hentet fra virkeligheten, men at vår egen mangelfulle forståelse og utilstrekkelige opplysninger hindrer oss i å påvise deres historiske innhold.» — Uthevet av oss.

Den bibelske arkeologi i vår tid ser ut til å være delt i to løst definerte leirer. På den ene siden har vi de fromme og patriotiske forskerne, som søker å underbygge Bibelens beretning og sine egne nasjonale eller etniske påstander. Og på den andre siden har vi den leiren som består av dem som er tilbøyelige til å ville «avsløre sine (vanligvis eldre) kollegers fromhet, patriotisme eller godtatte visdom», som professor J. E. Barrett uttrykker det. Den samme professoren i arkeologi tilføyer: «Det er en merkelig slags selvrettferdighet (for ikke å si sadistisk fryd) blant dem som forsikrer oss om at de ikke er fromme. . . . De som studerer moderne arkeologi, bør være klar over dette profesjonelle spill innen gruppen, et spill som går ut på å være best.»

Vi må huske at arkeologer bare er mennesker og derfor har alle de svakheter som hører med til den ufullkomne, menneskelige natur. Ærgjerrighet, et ønske om å oppnå ære, konkurranseånd, et sterkt subjektivt engasjement — alt dette og andre faktorer kan påvirke en eksperts oppfatning eller tolkning.

Et eksempel som illustrerer dette, er tilfellet med en fremtredende arkeolog i det 19. århundre som i betydelig grad overdrev sine påstander i forbindelse med noen gamle smykker han fant i Troja, og noen gullmasker som var funnet i Mykene. En professor i moderne arkeologi sa angående denne overdrivelsen: «Disse to tilfellene illustrerer den innflytelse som en romantisk interesse for oldtidsverdenen kan ha på en arkeologs bedømmelse — fristelsen til å identifisere det vi finner, med det vi ønsker å finne. Kanskje problemet er størst for den bibelske arkeologen, hvis fromhet og patriotisme ofte gir næring til og fornyer den romantiske interessen som først tilskyndte ham eller henne til å bli arkeolog.» (Uthevet av oss) En agnostisk eller ateistisk arkeolog kan naturligvis være berørt av det samme problemet, uansett hvor oppriktig han eller hun måtte være.

Bør så de teorier som blir framsatt av mange vitenskapsmenn og arkeologer, få de kristne til å vakle i troen? Husk at de ikke er noe annet enn teorier og menneskelige oppfatninger, som ofte blir forandret i tidens løp og etter hvert som nye ting dukker opp. Den menneskelige faktor, deriblant stolthet og ærgjerrighet, spiller også en stor rolle. Det er som professor Barrett skrev i Biblical Archaeology Review (januar/februar 1981): «Fromhet, patriotisme, ideologi, opplæring og det motsatte av dette påvirker arkeologens bedømmelse, akkurat som det påvirker historikerens bedømmelse. Enhver profesjonell arkeolog vet dette hvis han vil være ærlig — de beste forskerne vet det om seg selv; andre vet det bare om sine kolleger.» — Uthevet av oss.

En forstandig kristen venter derfor ikke at arkeologien skal framlegge beviser for alt det som er nevnt i Bibelen, særlig ikke i denne ufullkomne tingenes ordning. Han vet imidlertid at det snart vil bli mulig å få fullstendig rede på hvordan det var med mange av de personer og begivenheter som er omtalt i Bibelen. Hvordan det? «For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans [Jesu Kristi] røst. De skal komme fram.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, i oppstandelsen vil det bli mulig å stille spørsmål til dem som levde i bibelsk tid. Hvor spennende vil det ikke bli å høre dem gjøre nærmere rede for mange av de beretningene som interesserer oss i dag! Da vil det ikke lenger være et spørsmål om å ty til menneskelige teorier og spekulasjoner for å få kjennskap til disse detaljene. Øyenvitner til begivenhetene vil legge fram kjensgjerningene. Vil du være der og høre hva de har å fortelle?

[Uthevet tekst på side 7]

Skal de kristne tro at Bibelen bare er et «litterært mersterverk» som ikke har noe med virkeligheten å gjøre?

[Uthevet tekst på side 10]

Det er blitt anslått at 332 bestemte profetier i de hebraiske skrifter ble oppfyllt bare på Jesus Kristus

[Uthevet tekst på side 11]

«Fromhet, patriotisme, ideologi, opplæring og det motsatte av dette påvirker arkeologens bedømmelse, akkurat som det påvirker historikerens bedømmelse»

[Bilde på side 9]

Hvordan kom israelittene seg egentlig over Rødehavet?