Den kraftige grizzly-bjørnen — en morder eller et offer?

Fortjener grizzlybjørnen sitt rykte som en rasende morder? Dette intervjuet med David Hamer, en forsker som er knyttet til Calgary universitet i Alberta i Canada, og som for øyeblikket er stasjonert i Waterton Lakes nasjonalpark, kaster lys over dette spørsmålet.

Hvor lenge har du studert grizzlybjørner?

Jeg begynte i 1971, og med unntak av årene 1974 og 1975 har jeg holdt på med det siden.

Hvordan går du fram under disse studiene?

Her i Waterton fanget viltoppsynsmennene en hunngrizzly som hadde unger. De satte på henne et halsbånd med en radiosender og kalte henne Bertha Bear. Dette var i juni 1981. Året etter fanget oppsynsmennene en annen hunnbjørn uten unger og satte på henne et halsbånd. Henne kalte de Ruby Bear. Nå følger vi med i deres bevegelser ved å fange opp radiosignalene.

Hva er hensikten med dette prosjektet?

Vi holder på med å studere grizzlybjørnenes matvaner, deres bruk av habitatet og deres forhold til mennesker.

Og hvordan forholder de seg til mennesker?

De to bjørnene vi har utstyrt med radiosendere, unngår eller ignorerer mennesker i en viss utstrekning. Ruby Bear holder seg vanligvis borte fra stier og steder der mennesker slår opp telt. Bertha Bear følger stiene og går ved sjeldne anledninger gjennom områder der det er mennesker, men uten å sjenere folk. Hun rører heller ikke maten eller ryggsekkene deres. Det taler ganske mye til hennes fordel, for en bjørn er et veldig nysgjerrig dyr. Hvis hun skulle komme til å gå over disse ryggsekkene og undersøke dem nærmere og finne ut at det luktet mat av dem, kunne hun begynne å forbinde mennesker med mat. Så snart bjørnene oppdager at ryggsekker betyr mat, og at turfolk har på seg ryggsekker, vil noen av dem rive ryggsekkene av dem som er på tur, eller gå inn på campingplasser og lete etter folks mat. Dette kan føre til at noen blir skadd.

Så bjørnen leter altså etter mat og foretar ikke bare et ondskapsfullt angrep?

Ja, hvis den er en bjørn som spiser matavfall. Når det er forbudt å fôre ville dyr, er det ikke for å ta gleden fra besøkende. Det er for å beskytte både de besøkende og dyrene. Når ville dyr blir fôret, mister de sin frykt for mennesker, og det er grunnen til at det av og til inntreffer ulykker. Nå bjørnene lærer at mennesker kan bety mat, undersøker de kanskje mennesker og tingene deres for å finne mat. I sjeldne tilfelle har det hendt at bjørner har revet i stykker telt eller dratt folk ut av soveposene deres og slept dem med seg inn i skogen i den tro at dette var mat.

Derfor kan vi si at folk som mater bjørner, feller dødsdommen over dem, for det kan være at oppsynsbetjenter siden vil måtte drepe slike bjørner fordi de er blitt for farlige.

I andre situasjoner kan det være at en bjørn reagerer på det den tolker som en trusel. Du har kanskje beveget deg inn på territoriet dens og gjort den urolig. Eller den er kanskje en binne med unger som føler at du utgjør en fare for ungene dens.

Hvis en som befinner seg langt fra folk, ser en grizzlybjørn som kommer nærmere, og han føler seg truet, hva bør han da gjøre?

Først og fremst vil jeg gjerne si at det som best kan forebygge et angrep, er å adlyde den loven som forbyr mating av ville dyr, særlig av bjørner. Du bør også sørge for å kvitte deg med avfallet ordentlig. Du mener kanskje det er lurt å grave ned avfallet. Men senere setter kanskje noen andre opp teltet sitt der hvor du har gravd ned avfallet. Så kommer en bjørn forbi og kjenner lukten av det nedgravde avfallet og river opp teltet for å få tak i avfallet. Kanskje ligger det folk og sover i teltet! Dette har faktisk skjedd i en provinspark i British Columbia.

Men tilbake til spørsmålet ditt. Hva var nå det igjen?

Hva bør du gjøre hvis du skulle treffe på en aggressiv bjørn?

Tja . . . en aggressiv bjørn. Hva du skal gjøre da? Det avhenger av situasjonen. Det finnes ikke to bjørner og heller ikke to situasjoner som er like. Men vi kan kanskje snakke om to hovedkategorier. Den ene er den aggressive bjørnen som av en eller annen grunn er svært urolig på grunn av deg. Den andre er den bjørnen som har mistet sin frykt for mennesker, og som forbinder deg eller ryggsekken din med mat.

Det rådet som går ut på at du skal spille død når du ser en bjørn, vil ikke alltid være så lurt å følge. Men noen ganger vil det være det. En bjørn kan være rasende fordi du har våget deg inn på dens «territorium». I så fall kan det være at det vil være mest fornuftig av deg å ’spille død’. Når du gjør deg så lite iøynefallende som mulig og ikke rører deg, fjerner du truselen.

Jeg vet om et tilfelle der to fiskere hadde kommet inn på en grizzlybjørns territorium. Den ene av dem spilte død, den andre løp av gårde. Bjørnen løp i en fart av 50 kilometer i timen rett forbi ham som lå helt stille, og den tok igjen ham som løp, og påførte ham alvorlige skader.

Hva så med den andre kategorien som du nevnte?

Når en frekk bjørn er på jakt etter mat, bør du absolutt ikke kaste deg ned foran den og spille død. Det ville være det samme som å si: ’Vær så god, spis!’ Hva annet skal bjørnen gjøre enn å undersøke om du er spiselig eller ikke? Jeg tror ikke det er noe særlig lurt å spille død når du treffer en bjørn som er på leting etter mat. Da vil det være mer fornuftig av deg å sette fra deg ryggsekken, hvis du har en, og så stikke av. I noen situasjoner kan det til og med være best å slåss. Du vil nok ikke klare å vinne over bjørnen, men ved å yte motstand vil du kanskje kunne vekke dens iboende frykt for mennesket og få den til å fjerne seg.

Jeg har lest om noen problemer en har hatt med grizzlybjørner i Glacier Park i Montana — enkelte mennesker er blitt fullstendig skamfert, noen har fått en arm revet av, og jeg mener også at jeg har lest at noen er blitt drept. Er dette den naturparken hvor det er størst fare for at en skal bil påført skader av grizzlybjørner?

Det har vært noen problemer der, men de er svært få. Slike hendelser er store sensasjoner og tiltrekker seg folks oppmerksomhet. Glacier Park har en nokså stor grizzlybjørnebestand, og de store, øde områdene der blir flittig brukt av turgjengere. Likevel er det svært, svært sjelden at det inntreffer noe. Men det er lett for journalister å la seg rive med av de temmelig bloddryppende, skremmende detaljene i en historie om en grizzlybjørns angrep på et menneske.

Så du mener det er sånn grizzlybjørnen har fått sitt rykte som «morder»?

Ja, det er journalister som har vært ute etter sensasjoner, som har gitt den det. Når noe inntreffer, blir det selvsagt en bloddryppende historie ut av det, men det flyter også blod i bilulykker. De forårsaker mange skader, men folk liker ikke å lese om det — alle kjører bil. Men de kaster seg begjærlig over sensasjonshistorier som handler om angrep av grizzlybjørner. Og så begynner de å tro at det står en bjørn og lurer bak hver busk — klar til å storme fram og ta dem.

En oppsynsmann i Glacier Park undersøkte nylig hvor mange dødsfall som hadde funnet sted i Glacier Park siden den ble opprettet. Jeg tror han kom fram til omkring 150. Tre prosent av dem var forårsaket av bjørner. Førtini prosent skyldtes drukningsulykker og fall utfor fjellskrenter. Dødsfall forårsaket av bilulykker var det også en hel del av.

Så mange som 50 000 blir drept av motorkjøretøyer hvert år i De forente stater, men folk slutter ikke å kjøre bil av den grunn, gjør de vel?

Nei, det gjør de ikke, og mange bruker ikke sikkerhetsbelte engang!

Og hva med bruk av tobakk?

Ja, tenk på alle dem som røker. Dette er faktisk et interessant lite studium av menneskenaturen, ikke sant? Titusenvis av mennesker mister livet ved å gjøre ting som de lett kunne unngå å gjøre, og dette tar de som en selvfølge. Men når en grizzlybjørn dreper et menneske, skaper det store overskrifter over hele landet.

I virkeligheten er det heller mennesket som er morderen, og grizzlybjørnen som er offeret. På grunn av menneskenes handlinger er grizzlybjørnen en truet art. Grizzlybjørnene trenger et villmarkshabitat for å overleve, men menneskene har tvunget dem inn i små lommer i deres tidligere områder.

Hvor stort område trenger de?

De må streife vidt omkring for å finne mat. En hannbjørn kan ha et område som er over 1000 kvadratkilometer stort. Hunnen har kanskje et område på mellom 200 og 300 kvadratkilometer. Grizzlybjørnen er virkelig en bemerkelsesverdig skapning. Men den må beundres på avstand. Det er umulig å forutsi hvordan den kommer til å oppføre seg. Den har stor styrke og er skrekkinngytende, men likevel kan den behandle ungene sine svært varsomt. Men fordi menneskene har fortsatt med å mate dem, mister de sin naturlige frykt for mennesker, og så begynner vanskelighetene, både for menneskene og bjørnene.

Hva har du lagt merke til når det gjelder bjørnens livsløp: paring, hvor ofte de får unger, hvor lenge ungene holder seg til moren, og andre interessante opplysninger?

Hunnbjørnen har ungene hos seg under vintersøvnen. Vanligvis har den to unger, men den kan også ha én eller tre. Ungene holder seg vanligvis til moren den første og den andre sommeren, og den tredje sommeren gir hun slipp på dem. Og så parer hun seg igjen og får et nytt kull med unger den fjerde sommeren.

Under vintersøvnen verken spiser eller drikker hun noe. Likevel er hun i stand til å die ungene i omkring tre måneder. Det er i seg selv en ganske bemerkelsesverdig fysiologisk prestasjon, men det er ingenting sammenlignet med den langt større prestasjonen som består i at hun verken urinerer eller har avføring under hele vintersøvnen!

Mayoklinikken har studert blodets kjemi og andre fysiologiske prosesser hos den svarte bjørnen under vintersøvnen. Når det kan gå omkring fem måneder uten at bjørnen urinerer, og uten at det samler seg nitrogenholdige, giftige forbindelser i blodet dens, var det da mulig at nyrepasientene kunne gjøre det samme?a

Det er også noe annet som det er verdt å merke seg i forbindelse med grizzlybjørnebinna. Paringstiden inntreffer i mai, juni eller svært tidlig i juli, og ungene blir født i januar eller i februar. Men drektighetstiden er på langt nær så lang, for når en grizzlybjørn på 180 kilo føder en unge, veier ungen bare omkring en halv kilo — heldigvis for moren. Hvordan skulle en bjørnebinne som ikke spiser, die en unge som veide nærmere 15 kilo, eller hva om hun hadde to eller tre slike unger? Nå får hun altså denne svært lille ungen, som bare veier en halv kilo. Den kan også få tvillinger eller trillinger. Ruby Bear kom forresten ut av hiet i fjor vår med bare én unge.

Den fysiologiske mekanismen bjørnebinna bruker for å få så små unger trass i den tilsynelatende lange drektighetsperioden — for eksempel fra juni til februar — er utsatt implantasjon. Embryoet implanteres ikke i livmorslimhinnen før sent i november eller i desember. Deretter begynner den egentlige drektighetsperioden, som varer bare cirka to måneder. Derfor er ungen så liten.

Det er forbløffende! Men fra det ene til det andre: Jeg har hørt at grizzlybjørnens kost består av 95 prosent plantevekster. Hvilke planter er det?

Bjørnene kommer ut om våren før noe er grønt, og graver etter røtter, løker og knoller. De spiser også fjorårets bær — særlig melbær. Bærenes sukkerinnhold blir fordoblet i løpet av vinteren på grunn av at de blir fryst og tines opp. De inneholder dobbelt så mye sukker om våren som om høsten. Og når det begynner å grønnes, kan du se bjørner som beiter på samme måte som reinsdyr eller elg — de gjør ikke annet enn å gresse.

Du mener altså at de spiser gress?

Ja, gress og starr. De følger stort sett snøen etter hvert som den smelter, og spiser unge vekster etter hvert som de spirer. De kan bare spise de aller sarteste grønne vekstene. De har ikke den samme slags firdelte mage og heller ikke de samme slags bakterier og protozoer som drøvtyggerne har, og som gjør at de sistnevnte kan fordøye cellulose, det vil si det treaktige plantevevet.

I Waterton Lakes nasjonalpark spiser bjørnene også bjørnekjeks og andre planter av gulrotfamilien. Sent på sommeren kan de gå over til å grave etter knoller igjen. Om høsten er det bær som er den viktigste retten på menyen.

Er maur eller larver under steiner eller i råtnende trær noen betydelig næringskilde?

Jeg antar at de er av størst betydning på grunn av vitaminer og nødvendige aminosyrer og lignende, for det er jo ikke noe særlig mat i dem når vi tenker på størrelsen. Grizzlybjørner er også kjent for at de graver opp jordekorn, murmeldyr og andre gnagere som holder til nede i jorden.

Bjørnene er selvsagt kjent for at de spiser bær. Om høsten spiser de ofte bær døgnet rundt. Fordi de propper seg med disse sukkerholdige godbitene, legger de på seg — et halvt kilo eller mer om dagen. Det er den sjansen de har til å få det fettlaget som gjør at de klarer seg gjennom vinteren. De får et fettlag som kan være opptil 20 centimeter tykt.

Hvor tunge er de største hannene?

De er gjennomsnittlig dobbelt så tunge som hunnene. Mange kan bli godt og vel 300 kilo. Her i de kanadiske Rocky Mountains kan en usedvanlig svær bjørn i sin beste alder komme opp i omkring 450 kilo sent i oktober!

Så hvis den levde opp til det bildet folk har av den som en morder . . .?

Da kunne den forårsake enorme skader! Heldigvis lever ikke denne kjempesvære vegetarianeren opp til sitt rykte som en blodtørstig morder. Dessverre er det menneskene som passer til denne beskrivelsen, på grunn av den måten de har behandlet dyr på.

[Fotnote]

[Bilde på side 17]

Om våren og på forsommeren, når gresset er mykt og sart, gresser grizzlybjørnene som kveg