De unge spør . . .

Er voldspregede videospill virkelig skadelige?

’JEG er omgitt av fremmede angripere som alle sammen bombarderer flyet mitt. Hvordan kan jeg beskytte mine «menn» mot å bli bortført av disse fremmede?’ tenkte 18 år gamle Kym mens hun stirret på den store fargeskjermen, som var full av pulserende bilder og kamplyder. ’Nå har jeg det,’ tenkte Kym, mens hun trykte på en rekke knapper med fingrer som var fulle av vabler. ’Jeg vil bruke min «superbombe». Den vil sprenge dem alle i filler! Fantastisk! Jeg har til og med ødelagt fire romkapsler — 10 000 poeng bare for det! Jeg kommer til å score 100 000 poeng denne gangen.’

Slik gikk en typisk dag i en spillehall med videospill. Kanskje du selv har spilt eller sett andre spille disse populære spillene.a Du betrakter dem kanskje som harmløs underholdning etter mange timer med lekselesing eller arbeid. Noen autoriteter har imidlertid hevdet at disse spillene virker som stoff og er mentalt ødeleggende. Kym innrømmer for eksempel at hun etter spillene var følelsesmessig tappet. Likevel følte hun en uimotståelig trang til å spille igjen og sa: «Du står helt alene og kjemper mot overlegne styrker. Din skjebne ligger i dine egne hender.»

Kan de bli en besettelse?

Alle slags spill kan naturligvis bli en besettelse. Men det ser spesielt ut til å være tilfellet med voldspregede videospill. «Når du spiller sjakk, kan tankene flakke. Men disse videospillene . . . krever fullstendig konsentrasjon,» sier Sherry Turkle, som er sosiolog ved Massachusetts teknologiske institutt. «Når du først har kommet inn i den verden, er du nødt til å bli der.»

Kym er enig i dette og sier: «Du blir nesten hypnotisert av spillet. Du hører ikke noe annet. Du flykter fra verden og alle dens problemer. Det er som å bli påvirket av stoff. Men det verste er når du virkelig får tak på spillet og blir flink i det. Når du gjør en dum feil og blir skutt i filler, vet du at du kan gjøre det bedre. Så du legger på en ny mynt — og enda en — og enda en. Jeg har brukt opptil 40 dollar [cirka 300 kroner] hver uke. Penger jeg skulle ha kjøpt mat for, og penger som jeg tigget hos familien — alt sammen ble brukt til videospill.»

Selv om de fleste spillerne vanligvis kan spille et spill eller to og så gå sin vei, er det reelle muligheter for at en kan bli helt besatt av spillet. «Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje med meg,» sa Kym. «Men det gikk så langt at flere av fingrene mine ble hudløse fordi jeg spilte i mange timer. Spillene ble hele mitt liv.»

Den kristne apostelen Paulus skrev: «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner.» Ja, til sine tider kan også tillatelige fornøyelser være skadelige eller i det minste ikke gagnlige. Han tilføyde: «Jeg skal ikke la noe få makt over meg.» (1. Korinter 6: 12) Han ville ikke bli slave av «noe». Bør ikke du føle det på samme måte?

Noen vil kanskje si: ’Men sett at du ikke blir besatt av spillet. Dette er når alt kommer til alt, bare et spill, en lek.’ Men selv under lek kan vi lære visse ting. Hva lærer en så av disse spillene?

’Vold og øyeblikkelig tilfredsstillelse’

Dette sa Kym at hun lærte. De som forsvarer spillene, sier imidlertid at de voldspregede spillene bare lærer deg å forsvare eller beskytte deg. «I stedet for å fly i flint overfor historielæreren min, kan jeg la det gå ut over asteroidene,» sa en 16-åring. Noen voksne, som for eksempel 40 år gamle Gary, sier til og med: «Det er god opplæring for livet. En er nødt til å lære hvordan en skal komme seg unna, og når en skal skyte.»

Men legg merke til det som står i rammen på neste side over oppgavene i noen av de mest populære spillene. Er dette virkelig «god opplæring» for livet? Vil det hjelpe deg til å komme bedre ut av det med andre mennesker? Eller vil det tilskynde deg til å handle som den 11 år gamle piken som stakk i hjel en 14 år gammel gutt under en krangel? Han hadde avbrutt henne mens hun spilte et videospill.

«En sindig mann er bedre enn en helt; den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by,» sier Ordspråkene 16: 32. Vil du lære dette av voldspregede videospill? Nei, tvert imot. Er det ikke snarere slik at ditt hjerte gradvis vil begynne å ’elske vold’, til skade for deg selv? — Salme 11: 5.

«Under spillet ville jeg enten fly i fint eller oppnå øyeblikkelig tilfredsstillelse. Men verden utenfor er ikke slik. Jeg ble svært utålmodig,» forteller Kym. Dette ønsket om å oppnå øyeblikkelige resultater gikk ut over Kyms karakterer på skolen, for hun forberedte seg lite til fag som krevde mye mer tid og gjennomtenkning. For å kunne leve et virksomt liv som voksen er det nødvendig å vie mye av det en beskjeftiger seg med på lengre sikt, vedvarende oppmerksomhet.

«Tom ære»

«Jeg var begeistret for spillene fordi jeg kunne vise alle at dette var noe jeg mestret,» innrømmet Kym. «Jeg gikk spesielt ut og spilte videospill når jeg følte meg nedslått etter en trette med moren min eller broren min. Du skjønner det, når først du kom i gang med et videospill, betydde det ikke noe om du var liten eller høy av vekst, tynn eller tykk, flink i idrett eller ikke. Det som betydde noe, var at du var rask på hånden og kunne narre maskinen. Når andre sa om meg: ’Hun er god. Hun kan virkelig spille’, følte jeg meg ovenpå.»

Mange andre ungdommer som er sterkt engasjert i videospill, sier det samme som Kym. «De som har problemer med familien, har et sted å gå til hvor de ikke behøver å beskjeftige seg med alt det som ikke lykkes for dem,» sa Sherry Turkle. «Et sted hvor de lykkes fullstendig.»

Men hvor meningsfylt er en slik ros eller suksess? Apostelen Paulus sa til de kristne: «La oss ikke søke tom ære, så vi utfordrer hverandre eller misunner hverandre!» (Galaterne 5: 26, NTM) Den som søker «tom ære», har et sterkt ønske om å bli rost av andre, men den rosen han får, er for noe som er tomt og verdiløst.

Er ikke ’æren’ for å være den «raskeste i rommet til å skyte» egentlig en tom ære? Vil det hjelpe deg til å få et arbeid og beholde det? Vil det berike din personlighet? Og når spillet ditt blir slettet ut på skjermen, blir da ikke ditt ego knust?

Og hvem er det egentlig som roser deg? «Den omgang en har, er forferdelig,» sa Kym. «Det var vanlig å høre et skittent språk og forskjellige kraftuttrykk, og guttene kom stadig med tilnærmelser overfor meg.» Er tom ros fra slike mennesker virkelig det du ønsker? Vil du ikke heller at mennesker som du kan respektere, skal rose deg oppriktig når du har utrettet noe meningsfylt? — 1. Korinter 15: 33.

Hvordan noen greide å løsrive seg

Noe som hjalp Kym, var å unngå steder med videospill. Men hun sørget også for å holde sinnet opptatt med andre ting. Hun tvang seg selv til å forberede seg mer grundig til de ukentlige bibelske møter hun var til stede på i Rikets sal. Når flere familier i menigheten kom sammen for å spille ball av forskjellig slag, ble hun med og følte seg oppkvikket av det. «Likevel måtte jeg virkelig anstrenge meg. Jeg husker at jeg bad til Jehova Gud og bønnfalt ham om å hjelpe meg til ikke å begynne med de voldspregede spillene igjen,» sa Kym.

Det lyktes Kym å frigjøre seg. Det samme var tilfellet med Claudelle, en tenåring som var så oppslukt av videospillet Omega Race at han skulket skolen. «Navnet mitt stod med lysbokstaver på spillebordet med den høyeste poengsum,» sa Claudelle, som hadde fått tilnavnet Omega-mannen. «Men etter at jeg hadde brukt mangfoldige dollar på spillet, ble jeg klar over at det hele bare gikk ut på å få tak i pengene mine — og det virket!»

Claudelle begynte derfor å bruke fritiden sin til å lære å svømme. «Dette var mye mer nyttig — og billigere,» sa Claudelle. «Jeg ble mer interessert i skolen, og karakterene mine ble bedre. De pengene jeg sparte ved ikke å spille, brukte jeg til å kjøpe pene klær for. Jeg kan nå lettere konsentrere meg om de mer alvorlige ting i livet.»

Burde ikke de «mer alvorlige ting i livet» virkelig være det vi er mest opptatt av? Dette er noe som innbefatter vårt forhold til Gud og til andre mennesker så vel som til det å utføre et skikkelig arbeid. Det er det som bringer virkelig tilfredshet. Å koble av ved å spille forskjellige spill er likevel ikke galt. Det vi kobler av med, bør imidlertid være noe som forfrisker oss og skaper en fredelig ånd i oss, og som viser at vi har respekt for livet og kjærlighet til Skaperen.

[Fotnote]

[Ramme på side 21]

Oppgavene i noen av de mest populære videospillene

● «Fortær andre før du selv blir fortært»

● «Ødelegg de fremmede styrkene, ellers vil de kvele deg»

● ’Kom deg unna visse store steiner eller spreng dem i filler’

● Beskytt seks byer ved å ødelegge alle raketter med dine egne raketter

● Drep et tusenbein eller en edderkopp som stråler som en juvél, når den hopper tvers over skjermen, før den når deg

● Du skal skyte deg vei ut av en «skrekkslagen verden som er full av morderiske roboter»

● Du befinner deg i en kjempestor stridsvogn på en tredimensjonal slagmark og må skyte ned alle dine fiender