Vil det snart bli slutt på all sykdom?

«JEG kjenner ikke til noen medisinske problemer som vi ikke vil kunne løse i den nærmeste framtid.»

Denne uttalelsen kom fra en av verdens ledende vitenskapsmenn, en forsker ved Sloan-Kettering institutt i New York i USA. Denne forskeren hadde nettopp fullført verdens første benmargstransplantasjon. Operasjonen hadde bant vei for undersøkelser av blodsykdommer som ofte fører til døden, slike sykdommer som leukemi, hemofili, sigdcelleanemi og Hodgkins sykdom.

Var det for tidlig å se for seg en verden hvor ingen skal si: «Jeg er syk»? (Jesaja 33: 24) Vitenskapsmannen dr. Robert Good trodde at en revolusjon innen legevitenskapen nettopp var begynt. Det var i 1975. Dr. Good var ikke alene om å forutsi slutten på all sykdom.

To år tidligere var epidemieksperter ved CDC (De forente staters senter for sykdomskontroll) blitt svært begeistret. Forskere innen legevitenskapen hadde da avverget en forventet epidemi av røde hunder. Dr. John Witte ved CDC sa at truselen var blitt avverget ved at barn mellom fem og ni år var blitt immunisert ved hjelp av en i høy grad effektiv, ny vaksine. En immunitet på mellom 75 og 80 prosent ble oppnådd.

I De forente stater hadde det vært store epidemier av røde hunder med jevne mellomrom mellom hvert sjette og hvert niende år. Basert på tallene fra den siste epidemien av røde hunder, i 1964, gikk en ut fra at hundretusener var blitt spart for sykdommen. I 1964—1965 forårsaket denne sykdommen hele 50 000 tragedier i en eller annen form — medfødte misdannelser, dødfødsler eller fremkalte aborter. Men i 1970 var det bare 77 registrerte tilfelle av barn som var blitt påført skade på grunn av at moren hadde hatt røde hunder under svangerskapet. I 1971 var det bare 68 slike tilfelle og i 1972 bare 33.

«Epidemien som aldri brøt ut,» sa en overskrift i en avis som lovpriste triumfen. Så ble landet plutselig grepet av frykt for en annen epidemi. Det var «griseinfluensaen», som utgjorde en trusel i 1976. Avisene sammenlignet det nye influensaviruset med spanskesyken, som drepte 21,6 millioner mennesker i 1918—1919. Presidenten i De forente stater og landets kongress bevilget straks 135 millioner dollar til produksjon av gratis serum til alle. Det ble ingen epidemi.

Samme år var kopper, denne menneskehetens svøpe, som forårsaker skjemmende arrdannelser, og som kan føre til blindhet og resultere i døden, praktisk talt utryddet fra jorden. WHO (Verdens helseorganisasjon) meldte at det i september 1976 bare var sju personer i avsidesliggende ørkenlandsbyer i Etiopia som en visste hadde kopper. Ifølge WHO var mellom ti og 15 millioner mennesker blitt rammet av sykdommen bare ni år tidligere, og to millioner hadde dødd av den i 43 land. I 1980 kunne organisasjonen komme med denne forsikringen: «Kopper er utryddet!»

Kan andre alvorlige, dødbringende sykdommer også bekjempes?

I 1977 satte De forente stater seg som mål å utrydde sju smittsomme barnesykdommer. Aksjonen ble satt i gang ved hjelp av en landsomfattende vaksinasjonskampanje. I løpet av de neste fem årene meldte CDC at minst 90 prosent av landets barn var blitt vaksinert. Den 7. mai 1982 kunne CDC melde om betraktelig fremgang: Tilfellene av meslinger var gått ned med 77 prosent, kusma med 45 prosent, polio med 25 prosent, røde hunder med 47 prosent og stivkrampe med 37 prosent, og det hadde heller nesten aldri vært så få tilfelle av difteri og kikhoste.

Legevitenskapen har skapt forhåpninger hos den lidende menneskehet på en rekke felter. Nye antibiotika, vaksiner og medikamenter for sinnslidelser, nye fremgangsmåter — proteseteknikk, mikrokirurgi og organtransplantasjoner — alt sammen legevitenskapelige fremskritt, har gitt løfte om en forlengning av levetiden og en høyning av livskvaliteten som var utenkelig for noen år siden.

I 1981 sa dr. T. Albert Farmer jr. ved Maryland universitet: «For 20 år siden var sjansen for at barn under 15 år som hadde leukemi, skulle leve i mer enn fem år, mindre enn én prosent. I dag kan over halvparten helbredes. For 15 år siden døde 100 prosent av dem som fikk kreft i eggstokkene. I dag blir nesten 100 prosent helbredet.»

Han tilføyde: «I midten av 1960-årene hadde vi praktisk talt utryddet polio, og vi introduserte medikamenter som hadde en slik virkning på sinnet at vi kunne hjelpe et stort antall mennesker til å holde det gående uten å komme på en institusjon.»

Den forutsigelse vitenskapsmannen ved Sloan-Kettering institutt hadde kommet med, så ut til å holde stikk på så mange måter. Hva så med andre alvorlige, dødbringende sykdommer? Var det ikke også grunn til å feste lit til dr. Goods forsikring om at «den samme vitenskapelige revolusjon . . . vil fjerne slike sykdommer som slag, hjertesykdommer og kreft og de sykdommer som forårsakes av bakterier, virus og medfødte misdannelser»?

Er menneskets seier over sykdommene endelig i sikte?

[Uthevet tekst på side 4]

«Jeg kjenner ikke til noen medisinske problemer som vi ikke vil kunne løse i den nærmeste framtid.»