Tenåringsekteskap — en glede eller en smertefull opplevelse?
DET var et nydelig bryllup. Den pene, kjekke brudgommen så virkelig moden ut for sine 19 år, og hans 18 år gamle brud var ganske enkelt strålende i sin skjønne, hvite kjole med rosa garnering. Ingen passet bedre sammen enn Don, kaptein på fotballaget, og Maureen, flink og populær. De avla sitt ekteskapsløfte i en liten kirke, omgitt av foreldrene sine og mange av sine nærmeste venner.
Maureen hadde nå sluttet seg til de nærmere en halv million tenåringsbruder som gifter seg hvert år bare i De forente stater. I likhet med de andre håpet hun på å oppnå lykke i ekteskapet. «Men dypt inne i meg var jeg redd,» røpet Maureen. «Selv om dette skulle være den lykkeligste dagen i mitt liv, følte jeg meg nervøs og usikker og lurte på om jeg virkelig ville bli lykkelig.» Hvorfor nærte hun en slik engstelse?
Hvorfor gifte seg så ung?
Maureen var gravid. Hun og Don hadde hatt følge siden hun var 16 år gammel, og de var gradvis blitt mer intime når det gjaldt å gi uttrykk for sin hengivenhet. «Vi hadde snakket om å gifte oss, men en eller annen gang i framtiden. Jeg ønsket å fullføre min utdannelse, og han hadde nettopp begynt å delta i sporten ved universitetet,» sa Maureen. «Men vi bodde i en liten by, og foreldrene mine hadde mange venner, så for deres skyld mente vi det var best for oss å gifte oss. Og vi var svært glad i hverandre.»
Ja, graviditet får ofte tenåringer til å kaste seg ut i ekteskapet. En ung, vordende mors frykt for å oppdra et barn uten en mann kan være forferdelig. Dr. F. F. Furstenberg trakk imidlertid denne konklusjonen etter at han i 1976 hadde foretatt en undersøkelse blant over 400 mødre i tenårene: «Det spiller neppe noen rolle om moren gifter seg. Det er høyst sannsynlig at hun med tiden i likhet med den ugifte moren må bære det største, om ikke det hele, ansvaret for barnet.» Å gifte seg bare for å legalisere et svangerskap er derfor et svakt grunnlag for et ekteskap.
Selv om mellom en tredjedel og halvparten av alle tenåringsekteskapene blir inngått på grunn av svangerskap, er det på ingen måte grunnen til alle ekteskap i ung alder. Det er naturlig å ønske å inngå ekteskap. Ekteskapet er en gave fra vår Skaper, som nedla dette ønsket i oss. Det er heller ikke nødvendigvis galt å gifte seg i ung alder. Også i vår tid er det vanlig med tenåringsekteskap på enkelte steder. Men der er det ofte slik at de unge har familien i nærheten, og et mer avslappet eller stabilt miljø i samfunnet gjør det ofte lettere for paret å tilpasse seg hverandre.
Mange av dem som gifter seg svært unge, gjør det imidlertid for å komme bort fra dårlige forhold i hjemmet. Men er ekteskapet en patentløsning? Vicky, som giftet seg som tenåring, kom fra et hjem hvor det var triste forhold. Hun innrømmet: «Kommunikasjon var problemet mitt hjemme. Mark hadde det samme problemet med sin familie. Hva tror du så vårt problem er etter at vi er blitt gift? Kommunikasjon!» Men dette paret i tenårene arbeidet for å løse dette problemet. Det var hardt, og en bedring av forholdene lot vente på seg. Men de bestrebet seg på å følge Bibelens normer, og deres ekteskap holdt.
Enkelte andre unge gifter seg for å komme bort fra triste forhold på skolen eller i samfunnet. Mange unge kaster seg inn i ekteskapet fordi de ønsker å oppnå status som voksne, mens andre ønsker å etterligne venner som nettopp har giftet seg. Rosenrøde fremstillinger av ekteskapet og seksuelt stimulerende stoff på TV-skjermen eller filmlerretet og i litteraturen i vår tid spiller også en rolle. Mange betrakter ekteskapet som en måte å tilfredsstille sine romantiske drømmerier på.
Dr. Lee Burchinal, en fremtredende autoritet når det gjelder unge ekteskap, pekte imidlertid på noe som blir betraktet som en av de viktigste grunnene til at ekteskap blir inngått i svært ung alder. Han kommenterte en undersøkelse som viste at piker som giftet seg som tenåringer, «hadde begynt å ha stevnemøter tidligere, . . . hadde hatt fast følge oftere, vært ’forelsket’ oftere og hatt stevnemøter oftere i svært ung alder».
Dette viste seg å være tilfellet når det gjaldt Maureen. «Jeg begynte å gå ut med gutter da jeg var 14 år gammel, og hadde fast følge da jeg var 15,» innrømmet hun. «Jeg hadde også mange problemer hjemme. Mor og jeg gikk ikke sammen i det hele tatt. Jeg kunne ikke fordra at hun sa til meg hva jeg skulle gjøre, så da jeg ble 18, flyttet jeg og bodde sammen med to andre piker. Til slutt fortalte jeg mor at Don og jeg skulle gifte oss. Men jeg kommer aldri til å glemme hva som hendte etter at vi hadde vært gift en dag.»
«Jeg var ulykkelig»
«Det var som om jeg var blitt forandret fra den ene dagen til den andre,» sa Maureen. «Jeg var sint på Don for at jeg var gravid. Jeg ønsket ikke noe barn, og jeg følte meg bundet på hender og føtter. Jeg tenkte hele tiden: ’Du gjorde dette mot meg! Du fikk meg til å handle i strid med min samvittighet. Jeg visste det var galt!’ Jeg mistet respekten for ham og kjærligheten til ham helt fra begynnelsen av.» Don forsøkte å være vennlig og forståelsesfull. Men han hadde den vanskelige oppgave å forsøke å behage en sint og hissig kone, ta seg av en jobb og forsøke å kutte ut sitt brennende ønske om å delta i sport. Presset ble for stort for ham, og han begynte å drikke og være borte i timevis — og til slutt flere dager om gangen.
«Jeg fortsatte å syte og plage ham ved å skjenne og skrike,» innrømmet Maureen. «Men jeg var ulykkelig. Jeg hadde en slik skyldfølelse på grunn av det vi gjorde før vi giftet oss. Da så barnet kom, ble det hele bare verre. Alt Don gjorde, irriterte meg — til og med den måten han smattet på når vi satt og spiste. Til slutt var det ingen av oss som klarte det lenger.» Maureen og Don ble en del av den sørgelige statistikken — de ble skilt etter ett år og ni måneder. Deres situasjon var kanskje ekstrem, men den er ikke sjelden.
«Noe som ikke kan bestrides»
Marcia Lasswell har gjort omfattende undersøkelser av ekteskapelige forhold. I 1974, da hun var professor i atferdspsykologi ved California statsuniversitet, skrev hun: «Hvis det er noe som ikke kan bestrides når det gjelder de opplysninger vi har om hvorvidt et ekteskap vil holde, er det det at de som er svært unge når de gifter seg, befinner seg i en ytterst ugunstig situasjon.» Oversiktene til venstre på denne siden viser resultatene av over 19 millioner førstegangsekteskap som ble inngått mellom 1950 og 1970. I 1975 var mange av disse oppløst. Hvilke ekteskap var mest ustabile? Se på forholdet mellom skilsmisser og separasjoner og alderen på dem som for første gang inngikk ekteskap. Sannsynligheten for at en mann som giftet seg som tenåring, skulle bli skilt eller separert, var mer enn dobbelt så stor i forhold til en som ventet med å gifte seg til han var 25. Når det gjaldt en kvinne i tenårene, var sannsynligheten tre ganger sa stor!
Skilsmisse og separasjon er ikke de eneste indikatorene på et ulykkelig ekteskap. Oversiktene i høyre spalte på neste side viser resultatene av omfattende intervjuer med over 80 par. Halvdelen av disse giftet seg da en av partene var under 19 år og fremdeles gikk på high school, mens de andre giftet seg da de var mellom 21 og 26 år gamle. De ble spurt: ’Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, ville du da vente med å gifte deg?’ Og: ’Følte du deg ikke forberedt på det ekteskapet førte med seg?’ I hvilken gruppe var det flest personer som ønsket at de hadde ventet? Andre undersøkelser har vist at mellom en tredjedel og halvparten av unge ektemenn og hustruer sa at de angret på at de hadde giftet seg da de gjorde det!
Men hva om du allerede har inngått et tenåringsekteskap? Betyr det at det er dømt til å mislykkes? På ingen måte! Kjennskap til de farer ektefeller som har inngått ekteskap i svært ung alder, står overfor, kan i virkeligheten ha den motsatte virkning. Mange tenåringer arbeider mye hardere for å oppnå et lykkelig ekteskap, idet de betrakter sin ugunstige situasjon som en utfordring. Og når de vender seg til ham som har innstiftet ekteskapet, og oppriktig ber om hjelp, kan de være forvisset om at de vil få «kraft som er over det normale». Det var noe Vicky og Mark erfarte. — 2. Korinter 4: 7, NW.
Ja, det finnes unntagelser. Ikke alle tenåringsekteskap bringer bare sorger. James og Ann giftet seg for eksempel i tenårene. Men da de etter 11 års lykkelig ekteskap ble spurt om de ville gjøre det samme om igjen, svarte James uten å nøle: «Ja, det ville jeg så absolutt! Jeg tar ingen forbehold når det gjelder vårt ekteskap.» Ann, som ble hans kone da hun var 18 år gammel, tilføyde: «Selv om vi har hatt våre problemer, akkurat som andre par, har vi alltid kunnet sitte ned og snakke ut om tingene.»
Hva bestod forskjellen i mellom James’ og Anns ekteskap og Maureens og Dons ekteskap? Hvorfor kan et ekteskap i ungdommen bringe noen sorg og andre glede? Disse spørsmålene vil bli tatt opp i neste artikkel.
[Oversikter på side 14]
(Se den trykte publikasjonen)
RESULTATENE AV ALLE FØRSTEGANGSEKTESKAP I DE FORENTE STATER INNGÅTT I 1950—1970
Slik situasjonen var i juni 1975
KVINNER
Antall prosent Alder ved
skilt eller separert første ekteskap
100
90
80
70 14—19
60
50
40
20—24
30
25—29
20 30+
10
0
RESULTATENE AV ALLE FØRSTEGANGSEKTESKAP I DE FORENTE STATER INNGÅTT I 1950—1970
Slik situasjonen var i juni 1975
Antall prosent skilt eller separert
MENN
Antall prosent Alder ved
skilt eller separert første ekteskap
100
90
80
70
60
50
14—19
40
30
20—24
20
25—29
30+
10
0
[Rettigheter]
Kilde: Current Population Survey for juni 1975.
[Oversikter på side 15]
(Se den trykte publikasjonen)
VILLE DU HA VENTET MED Å GIFTE DEG?
Antall prosent Par hvor den Par som giftet seg
som svarte ene var under da de var mellom
ja 19 år gammel 21 og 26 år gamle
100
90
80
70
60
50
40
30
Hustru
Ektem.
20
10
Ektem.
Hustru
0
FØLTE DU AT DU IKKE VAR FORBEREDT PÅ DET EKTESKAPET FØRTE MED SEG?
Antall prosent Par hvor den Par som giftet seg
som svarte ene var under da de var mellom
ja 19 år gammel 21 og 26 år gamle
100
90
80
70
60
50
40
Hustru
30
Ektem.
20
10
Ektem.
Hustru
0
[Rettigheter]
Kilde: Social and Psychological Factors Associated with High School Marriages av Rachel M. Inselberg.
[Uthevet tekst på side 13]
«De som er svært unge når de gifter seg, befinner seg i en ytterst ugunstig situasjon.» Vet denne familierådgiveren noe du burde vite?