Ti millioner flyktninger — er det noen som vil ha dem?
TRAN underviste i matematikk. Nå kjemper han — og 1900 andre — for å overleve i en overbefolket flyktningeleir i Thailand. «Lite mat og mangelfulle sanitære forhold er de største problemene våre,» sier den 27 år gamle tidligere læreren.
Alan var en annen slags flyktning. Dårlige økonomiske forhold og et hardt regime fikk ham til å flykte fra sitt hjem på en av øyene i Det karibiske havet. Den 1100 kilometer lange reisen til De forente stater var litt av en ildprøve, som endte i en leir.
Siden den annen verdenskrig har over 40 millioner mennesker delt skjebne som flyktninger. De har trasket gjennom brennende ørkener, bant seg vei gjennom jungler og er blitt slengt fram og tilbake i sine bitte små, skrøpelige båter på opprørt hav. Tusener har dødd før de har nådd bestemmelsesstedet. Enda flere tusener er blitt utsatt for den ydmykelse å bli stuet sammen i kolonier som har vært skremmende lik konsentrasjonsleirene under den annen verdenskrig. Autoriteter anslår at det i 1982 var godt og vel ti millioner flyktninger verden over!
Verdens reaksjon på denne dystre virkelighet har hittil ikke på langt nær vært overveldende. På grunn av politikken og lite penger i kassen er det svært vanskelig å bedre situasjonen. Og mens Den internasjonale erklæring om menneskerettighetene gir enhver rett til å «søke og ta imot asyl», er det ikke sikkert at det landet flyktningene drar til, vil anerkjenne dette.
Dessuten blir ikke alle flyktninger betraktet som lovlige innvandrere. Denne betegnelsen gjelder vanligvis bare personer som har flyktet fra sitt hjemland på grunn av politisk eller rasemessig forfølgelse eller religionsforfølgelse. Dette gjør at de som flykter fra vanskelige økonomiske forhold eller unnslipper naturkatastrofer, kan få den foraktede betegnelsen «ulovlige innvandrere» istedenfor å få status som flyktninger.
Er det så noen som vil ha verdens hjemløse? Det er ikke mange. Å integrere dem i et fremmed land med et språk og en annen kultur kan utgjøre en belastning for alle berørte parter. Og flyktningene mangler ofte de ferdigheter som kreves for å få arbeid. Landets borgere reagerer ofte negativt hvis noen flyktninger likevel får seg en jobb, fordi disse tar jobbene fra dem. Mange foretrekker derfor ganske enkelt å ignorere flyktningenes vanskelige situasjon og å betrakte den som et problem for regjeringenes byråkrater. Men som du vil se, er ikke dette noe som kan ignoreres.